On/off forhold

[AnonymBruker]

H******* forhold... Har gjort det slutt en gang tidligere for tingene ikke gikk. Prøvde igjen og en del ting ble mye bedre, men fremdeles er ikke alt på plass. Føler at jeg ikke har noen annen utvei enn å gjøre det slutt. Noe annet får ikke oppmerksomheten hans. En venninne bemerket at hun tror han vil gjøre det han har lovet av forbedringer, men hun syns det virker som han er vrang, som han ikke vil fordi han vet jeg ønsker det. Og at det er et litt sån maktkamp i forholdet vårt. Jeg tenker at jeg har ikke noe annet valg enn si til ham at vi er slutt som par siden han ikke har gjort alle tingene vi ble enige om som forutsetning for at vi skulle fortsette forholdet (nei, det var ikke noe urimelig). Er det stygt av meg å sende ham ned igjen på nivå med alle andre og date åpent? Og på denne måten heller la ham jobbe litt for å få meg tilbake? Jeg er lei av ¨å vente med hjertet i hånden, han vet hva vi ble enige om, men han skal absolutt gjøre ting på sin måte. ARGH! Jeg elsker ham virkelig, av og til tror jeg at jeg elsker ham mer enn han gjør meg.

Anonym poster: 5882f38cd35d2cbb15bce5ec8fb3a117

[AnonymBruker]

ingen?

Anonym poster: 5882f38cd35d2cbb15bce5ec8fb3a117

[Gjest Chloè]

Hvis du har gitt han så mange sjanser, så må du enten slå opp med han for alltid, eller godta at han ikke kommer til å gjøre det du ber han om

[Gjest Gjest]

Det skal ikke være en maktkamp-det skal gå begge veier og det skal være fint.

Nei, det er ikke stygt å date andre som kan gjøre deg lykkelig- og det uten maktkamp..

[darth Vader]

Du høres fryktelig urimelig ut. Du stiller en haug med krav til han for at du skal "gidde" å være i et forhold med han. Dersom dere ikke passer sammen eller ikke har følelser for hverandre, avslutt forholdet. Å komme med trusler eller manipulere han til å endre atferd er direkte frekt og respektløst. Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Du høres fryktelig urimelig ut. Du stiller en haug med krav til han for at du skal "gidde" å være i et forhold med han. Dersom dere ikke passer sammen eller ikke har følelser for hverandre, avslutt forholdet. Å komme med trusler eller manipulere han til å endre atferd er direkte frekt og respektløst. Hvor gammel er du?

Nei jeg er ikke urimelig. Jeg var veldig opprørt når jeg skrev dette, mulig det ikke kom helt frem at jeg er sliten, men ikke urimelig. Mannen har hatt upassende kontakt med ei dame. Kriterie var at han skulle kutte kontakten og bli flinkere til en del andre ting som gikk på tillit. Sistnevnte har han klart, men han lar henne fortsatt kontakte seg og avdramatiserer hele greien. Jeg syns det er respektløst overfor meg og en venninne bemerket overfor meg at han har en holdning som tilsier at han vil gjøre ting når han selv vil, ikke når han blir fortalt det. Dette selv om vi har blitt enige om dette sammen.

Jeg er fryktelig såret over at jeg ga ham en ny sjanse, også gjør han akkurat nok til at jeg ønsker å fortsette forholdet, men lar vær å et aktivt standpunkt overfor henne. Jeg høres sikkert dominant ut, men det er han som er den dominerende i forholdet. Det er fryktelig slitsomt at vi skal kjempe mot en annen, når vi begge vil en ting: å være sammen.

Nå er det slik at jeg utrykker til ham at jeg er fryktelig såret over at han ikke gjør noe med dette med henne (det var emosjonell utroskap). Jeg får inntrykket av at han elsker meg, men jeg får også feelingen på at han stritter i mot når jeg ber ham om å gjøre noe med det.

Jeg vet ikke min arme råd lenger. Har sagt til ham at jeg føler at ting er for vanskelig og at jeg ikke godtar at han har kontakt med denne personen. Jeg ba ham finne seg et sted å bo til han finner ut om han vil satse på oss og kutte henne ut, men han nekter å flytte. Han nekter å samarbeide. Han sier bare han skal gjøre det, men det har han sagt nå siden februar! Jeg orker ikke mer.

Det er bare det som ligger i mellom oss. Ellers er alt bra, stort sett. Hva skjer i hodet hans når han ser hvor mye det sårer meg at han styrer på. Hvorfor tvinger han meg til å være ultimatum -damen?

Anonym poster: 5882f38cd35d2cbb15bce5ec8fb3a117

[darth Vader]

Nei jeg er ikke urimelig. Jeg var veldig opprørt når jeg skrev dette, mulig det ikke kom helt frem at jeg er sliten, men ikke urimelig. Mannen har hatt upassende kontakt med ei dame. Kriterie var at han skulle kutte kontakten og bli flinkere til en del andre ting som gikk på tillit. Sistnevnte har han klart, men han lar henne fortsatt kontakte seg og avdramatiserer hele greien. Jeg syns det er respektløst overfor meg og en venninne bemerket overfor meg at han har en holdning som tilsier at han vil gjøre ting når han selv vil, ikke når han blir fortalt det. Dette selv om vi har blitt enige om dette sammen.

Jeg er fryktelig såret over at jeg ga ham en ny sjanse, også gjør han akkurat nok til at jeg ønsker å fortsette forholdet, men lar vær å et aktivt standpunkt overfor henne. Jeg høres sikkert dominant ut, men det er han som er den dominerende i forholdet. Det er fryktelig slitsomt at vi skal kjempe mot en annen, når vi begge vil en ting: å være sammen.

Nå er det slik at jeg utrykker til ham at jeg er fryktelig såret over at han ikke gjør noe med dette med henne (det var emosjonell utroskap). Jeg får inntrykket av at han elsker meg, men jeg får også feelingen på at han stritter i mot når jeg ber ham om å gjøre noe med det.

Jeg vet ikke min arme råd lenger. Har sagt til ham at jeg føler at ting er for vanskelig og at jeg ikke godtar at han har kontakt med denne personen. Jeg ba ham finne seg et sted å bo til han finner ut om han vil satse på oss og kutte henne ut, men han nekter å flytte. Han nekter å samarbeide. Han sier bare han skal gjøre det, men det har han sagt nå siden februar! Jeg orker ikke mer.

Det er bare det som ligger i mellom oss. Ellers er alt bra, stort sett. Hva skjer i hodet hans når han ser hvor mye det sårer meg at han styrer på. Hvorfor tvinger han meg til å være ultimatum -damen?

Anonym poster: 5882f38cd35d2cbb15bce5ec8fb3a117

Ok, da skjønner jeg. Ikke urimelig dersom kontakten med denne kvinnen er urimelig.

Hva slags type kontakt har han med henne om jeg kan spørre?

[AnonymBruker]

Ok, da skjønner jeg. Ikke urimelig dersom kontakten med denne kvinnen er urimelig.

Hva slags type kontakt har han med henne om jeg kan spørre?

Jeg har oppdaget at de sendte meldinger som gikk ut på følelser og sex. Jeg ba det stoppe og han ville satse på oss og jeg sa at jeg tilga men at han må slutte med dette. Vi har begge snakket alt i hjel, han vet hva han må gjøre- Jeg har spurt ham om han egentlig ikke vil dette siden han ikke klarer å få henne til å slutte å kontakte oss. Jeg vet ikke om han svarer henne lenger, men jeg har en litt uggen magefølelse av og til.

Jeg vet mange sier at han nok ikke vil dette med meg. Problemet er når jeg forsøker å gå i fra ham og gi ham friheten som jeg antar han vil ha, men ikke tør si direkte til meg at han vil ha, ja da blir det drama og han lover bot og bedring og det blir krise. DA oppfører han seg på en slik måte som at han virkelig vil at det skal være oss. Jeg føler at jeg ikke blir hørt uten å omtrent flytte ut eller be ham om å flytte ut.

Hvordan gi et ultimatum til en slik mann? Eventuelt burde jeg kanskje ikke gi noe ultimatum? Hva burde jeg gjøre for å få ham til å fullføre løftet sitt?

Anonym poster: 5882f38cd35d2cbb15bce5ec8fb3a117

[darth Vader]

Du bør ikke gi ultimatum. Det tyder på desperasjon. Han vet dermed at du er i en dårlig posisjon og han kan fortsette å gjøre som han vil; særlig siden du ikke står ved det du sier.

Du bør bare si til han at du synes det han gjør er svært upassende i et forhold. Dersom han ikke skjerper seg, gjør du det slutt. Ikke begynn med noe åpent forhold eller noe slikt. Bare gå fra han. Hvis/når han da kommer tilbake, ikke ta han tilbake med en gang. La han få kjenne at du mener det du sier. Først da vil han endre atferd.

[AnonymBruker]

Du bør ikke gi ultimatum. Det tyder på desperasjon. Han vet dermed at du er i en dårlig posisjon og han kan fortsette å gjøre som han vil; særlig siden du ikke står ved det du sier.

Du bør bare si til han at du synes det han gjør er svært upassende i et forhold. Dersom han ikke skjerper seg, gjør du det slutt. Ikke begynn med noe åpent forhold eller noe slikt. Bare gå fra han. Hvis/når han da kommer tilbake, ikke ta han tilbake med en gang. La han få kjenne at du mener det du sier. Først da vil han endre atferd.

Jeg sa vel egentlig dette til han i dag. Ikke direkte slik, men at vi må gjøre noe med tingene (vi kan ikke fortsette slik) og at jeg ikke backer ned på kravet mitt. Jeg trenger pusterom fordi jeg kjenner at jeg ikke takler denne situasjonen som aldri blir ordnet.

Så jeg kommer ikke til å være i leiligheten, kommer til å være minst mulig her. Vil at han skal jobbe for å få tilliten tilbake. Utrolig skuffet over ham, håper han greier å få meg til å stole på ham igjen.

Anonym poster: 5882f38cd35d2cbb15bce5ec8fb3a117