Redd for å havne i spiseforstyrrelse fella

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt anoreksi og bulimi. Jeg har nå vært helt frisk, og da mener jeg ikke bare fysisk, men også psykisk i snart to år nå.

I forhold til hvordan jeg spiste tidligere og hvilken kontroll jeg hadde over matinntaket, kan det nok sies at jeg gir litt mer blaffen nå enn tidligere. Jeg vil si at jeg har et normalt forhold til mat nå; jeg kan spise en sjokolade uten å få et mental sammenbrudd, unne meg en god middag med saus.

Jeg spiser helt normalt sunt og mye grønnsaker, men er ikke fanatisk av noe slag lenger. Etter en skade i benet for et års tid tilbake, kombinert med andre mindre skader, har det blitt lite trening og kiloene har sneket seg på. Jeg trener fortsatt litt, men det er ikke på langt nær så mye som jeg gjorde tidligere.

Jeg skulle gjerne gått ned 5-10 kilo merker jeg, men jeg er redd for å havne i spiseforstyrrelse fella en gang til. Redd for at slankingen skal ta overhånd og at jeg mister kontrollen. Jeg vil virkelig ikke tilbake til det helvete, for det var mange grusomme år.

Er det noen av dere som vet hvordan jeg bør gå frem for å gjøre dette mest skånsomt for min egen del?

Hvor bør fokuset mitt ligge og hva slags endringer bør jeg gjøre eller ikke gjøre?

Selv har jeg tenkt at jeg skal ha fokus på trening og få en sterkere kropp, prøve å ikke tenke at jeg skal ned i vekt, men heller gjøre kroppen min sterk ved styrketrening. Kanskje ikke fokusere så mye på maten, men samtidig vil jeg vel ikke akkurat miste noen kilo ved å kun trene styrke og ikke endre på kostholdet?

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gå frem her for at det skal være trygt for meg.

Håper dere har noen gode tips og råd til meg på veien!

Anonym poster: f9a8b10737a058235fe04744459b0b78

[AnonymBruker]

Hva er din høyde og vekt? Før noen gir råd er det viktig å finne ut om du faktisk kan gå ned 10 kg uten at det blir usunn lav vekt.

Anonym poster: cf4e3225cdf54d5dcc2c439d18c62608

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre at det er en STOR sjanse for at du havner tilbake i fella dersom du begynner med det gamle mønsteret ditt om å slanke deg igjen. Da blir det på an igjen.

Vær så snill og oppsøk en psykolog og diskuter dette med han/henne, og ikke spør rundt på ulike forum der andre spiseforstyrrede eller ikke kompetente mennesker kan råde deg til fatale ting for nettopp deg.

Anonym poster: 7a4bbf4fa623faa07f5fd38dd5d80e50

[pusekatta]

Jeg synes at du skal gi beng i kostholdet, så lenge du spiser normalt. Videre synes jeg at du skal begynne å trene styrke, og kanskje litt kardio i blant. Istedenfor å fokusere på "jeg må bli tynn", "jeg må ta av meg 10 kilo", så synes jeg at du skal legge ditt fokus på å bli så sterk som overhodet mulig

Jeg synes også at du skulle kaste vekten ut av vinduet. Kanskje den er litt med på å vri tankene dine i feil retning, ved at du henger deg for mye opp i tallene? Hvis du begynner å trene styrketrening, skal du måle resultatene dine i speilet, og ikke på vekten For eksempel kan du gå ned 5 kg på et halvt år, istedenfor 10, som du kanskje hadde tenkt det. Når dette halve året er gått, kan du se deg i speilet, og finne ut at du er fornøyd med det du har klart, selv om du ikke har gått ned 10 kg. Musklene dine har gjort jobben, og de får deg til å se smashing ut!

Videre kan du tenke med deg selv at "jo sterkere jeg blir (jo tyngre jeg løfter), jo bedre form er jeg i, og jo bedre ser jeg ut". Dette vil i aller høyeste grad stemme.

[AnonymBruker]

Takk for så godt svar pusekatta! Vekten har jeg allerede kastet ut av vinduet Så mine "10 kilo" er øyemål, jeg veier meg ikke lenger - av den grunn av at jeg er redd for å bli opphengt i vekt og tall - hvilket jeg vet kan være en trigger.

Så fint at du syns det samme som meg; ha fokus på styrketrening og at kroppen skal bli sterk!

Tusen takk for svar

Anonym poster: 35ace34214229aeb53c24d3fb3f63f96

[pusekatta]

Hyggelig å kunne hjelpe :-) Jeg har null peiling på spiseforstyrrelser, men jeg har iallefall prøvd å tenke litt slik selv på trening. Det er lett å henge seg for mye opp i at man bare trener for å bli tynnere, dette er ikke en god tankegang. Lykke til!

[PepsiMax]

Jeg pratet med min tidligere psykolog om nettopp det der. Han sa at noen med sf (eller som har hatt det) aldri burde slanke seg.

Punktum.

Det både pga faren for tilbakefall, men også fordi at hvis man følger normal kost/mengde og normal trening/mengde så ville man ende opp på en normal vekt uten behov for å slanke seg.

Anbefalingen lå på 2300 kcal pr dag sånn ca (ikke telle kcal og måle gram, men mer se på mengden ala 1 skive brød, 1 potet osv) og opp mot 4 timer fysisk aktivitet i løpet av uka.

[vogue90]

Behandlerne mine har også sagt at man setter seg veldig i risiko om man begynner å slanke seg, at en med tidligere spiseforstyrrelser ikke skal slanke seg. Jeg ville prøvd å fokusere på styrketrening og ikke sett på vekten. Og hvis du har hatt en skade og ikke fått beveget deg som du pleier, er det jo mulig at kiloene forsvinner litt av seg selv etterhvert som du går tilbake til det du gjorde før (om det da ikke var spiseforstyrret, tvangspreget trening.)

[Gjest myr]

Vær forsiktig med "øyemål" også. Vet selv at uansett hvor mye en går ned så blir det ikke bra nok i speilet. Har det sånn selv nå, gått ned ti kilo pga dårlig matlyst i fbm et samlivsbrudd. Og Selv om jeg ser det i speilet er det ikke "bra nok"

Redd jeg har havnet i gammelt spor.

[Gjest Blue Jeans]

Jeg har hatt spiseproblemer, i form av å sulte en periode, for å så gå over til "overspising" ble så og si frisk en periode, men vil ned noen kilo. Nå har den tvangsfølelsen i forhold til trening kommet tilbake, og jeg kjenner at den veldig svingene selvfølelsen er kommet. Verdensmester om jeg spiser lite en dag eller to, lever i en lykkerus, inntil jeg en dag spiser litt mer en planlagt. så klarer jeg ikke å stoppe å gråte, hate meg selv og tenke negativt.

IKKE gå tilbake.

[AnonymBruker]

Ouæ...! Nei, etter det som dere har skrevet her nå skal jeg IKKE slanke meg. Punktum. Jeg vil virkelig ikke tilbake til det helvete som det var.

Jeg spiser jo sunt nå, men kan unne meg gode mat og drikke innimellom. Akkurat nå feks har jeg tarr meg en øl

Jeg tror jeg velger å gå for styrketrening og heller se hvor mye musker jeg kan klare å få, og heller "slanke" meg på den måte, selv om det ikke er slanking.

Det er kanskje sant som en sa tidligere her at nå jeg blir frisk i benet, og trener som normalt igjen vil kiloene falle av.

Uff, det er skummelt dette med spiseforstryrrelser. Selv om man er helt frisk, så er det fort gjort å bli syk igjen er jeg redd for :/

Hilsen fra TS

Anonym poster: 35ace34214229aeb53c24d3fb3f63f96

[Sykepl.student]

Lytt til kroppen. Er du sulten -spis. Ingen dager er like. De dagene man trener, trenger man litt mer mat. Forsøk å ikke telle kalorier (men etter spiseforstyrrelser vet du nok hvor mye en god del av matvarene inneholder), men hold en liten oversikt over "budsjettet". Spis sunn og ren mat i ukedagene, og unn deg litt ekstra i helgene. Dersom du plutselig får lyst på en sjokolade på en tirsdag, så spis den! Men ikke kjøp en 200g, heller en liten på 30g, og nyt den med god samvittighet:-)

Kjempe bra at du trener styrke. Både for å forebygge skader, forbedre holdning, og ikke minst for selvtilliten. Hvem ønsker seg ikke ei stram rumpe?

Men viktigst av alt- du fortjener å ha det bra. Kroppen din er fantastisk, spill på lag med den