Det vonde stedet mellom å holde ut og gi opp...

[Gjest Trist og oppgitt]

Kort oppsummert, sammen i snart 15 år, gift i 6, to barn sammen. Mye pes i oppstarten av forholdet pga vriene ekser og familiære forhold. Men jeg visste for første gang i mitt liv at jeg hadde funnet kvinnen jeg elsket. Tro ikke at det er oppskriften på endeløs suksess...

Jeg har vært svært, svært tålmodig med henne. Hun har en hel del "issues" fra fortiden som hun strir med men det som bederver meg fra innsiden nå er at jeg klarer ikke stole på henne lenger. For mange småløgner, for mange mistenkelige adferdsmønstre som ikke hører hjemme i et ekteskap... Hun har "lekt" med minst tre menn pr tlf/internett de siste årene( som jeg vet om). Hun bortforklarer dette med at det ikke er "sånn" og helt "uskyldig" men det dukker da opp ting etterhvert som viser at det ikke stemmer. Tok selv kontakt med to av disse herrene og konfronterte dem begge med tingenes tilstand. Mann nr 1 var en hun hadde en kort seanse med for over 20 år siden (ikke min sak) som hun da begynte å utveksle heftig porno med på en hemmelig epostkonto. Problemet oppsto da hun en kveld glemte å logge seg av den samme kontoen... Tja... Hva skal man si? Etter noe frem og tilbake ringte jeg han og lurte på hvilke hensikter HAN hadde med min kone - og han opplevde at det var hun som søkte oppmerksomhet og tenning og det igjen tente han. Siden han var i ferd med å gifte seg OG få barn hadde han ingen direkte innvendinger mot å legge dette eksperimentet med min kone på hylla...

Så dukket mann 2 opp og igjen oppdaget ved en ren tilfeldighet. Ingen playboy denne gangen, men en godt voksen tilårskommen intelektuell mann med dype tanker og refleksjoner. Endte til slutt opp der med at jeg troppet opp på kontoret hans og lurten på hva hans egentlige intensjoner var. Først blånektet han men la brått flere kort på bordet enn det jeg kunne drømme om. Igjen, hemmelig mailadresse dem imellom, titalls sms om dagen og timelange telefonsamtaler (hun var sykemeldt i denne perioden)

Mann 3 vet jeg ikke så mye om annet enn at hun selv innrømmer at det er en hun "en gang hadde sterke følelser for"

Tja, så her sitter jeg som trodde jeg hadde funnet kvinnen i mitt liv - problemet er plutselig ikke henne, men meg... La det være sagt, hun får kjærlighetserklæringer daglig (uten unntak), gaver, blomster og hun har alltid vært min soleklare førsteprioritet... Kanskje det som ble kjedelig i lengden? Så kjedelig at hun følte behov for en som tenner henne seksuelt, en som lytter intelektuelt og en som metter lengselen i hjertet...

Derfor har jeg havnet i vonde stedet mellom å holde ut og gi opp... Vi har to flotte barn sammen og når vi har det bra sammen har vi det virkelig bra. Men hun gjør ingenting aktivt for å bygge tillit etter disse "andre"... Virker mer som om hun mener hun har rett til å gjøre disse tingene og at det har jeg ingenting med enn at hun bør rydde opp i forholdet...

Så her sitter jeg i min sørgebåt som Vamp synger, desillusjonert og trist... Kunne selvsagt utbrodert mer i detaljer men vet ikke om noen ville blitt noe klokere av den grunn... :vetikke:

[sofiemyr]

Huff...

[AnonymBruker]

Kort oppsummert, sammen i snart 15 år, gift i 6, to barn sammen. Mye pes i oppstarten av forholdet pga vriene ekser og familiære forhold. Men jeg visste for første gang i mitt liv at jeg hadde funnet kvinnen jeg elsket. Tro ikke at det er oppskriften på endeløs suksess...

Jeg har vært svært, svært tålmodig med henne. Hun har en hel del "issues" fra fortiden som hun strir med men det som bederver meg fra innsiden nå er at jeg klarer ikke stole på henne lenger. For mange småløgner, for mange mistenkelige adferdsmønstre som ikke hører hjemme i et ekteskap... Hun har "lekt" med minst tre menn pr tlf/internett de siste årene( som jeg vet om). Hun bortforklarer dette med at det ikke er "sånn" og helt "uskyldig" men det dukker da opp ting etterhvert som viser at det ikke stemmer. Tok selv kontakt med to av disse herrene og konfronterte dem begge med tingenes tilstand. Mann nr 1 var en hun hadde en kort seanse med for over 20 år siden (ikke min sak) som hun da begynte å utveksle heftig porno med på en hemmelig epostkonto. Problemet oppsto da hun en kveld glemte å logge seg av den samme kontoen... Tja... Hva skal man si? Etter noe frem og tilbake ringte jeg han og lurte på hvilke hensikter HAN hadde med min kone - og han opplevde at det var hun som søkte oppmerksomhet og tenning og det igjen tente han. Siden han var i ferd med å gifte seg OG få barn hadde han ingen direkte innvendinger mot å legge dette eksperimentet med min kone på hylla...

Så dukket mann 2 opp og igjen oppdaget ved en ren tilfeldighet. Ingen playboy denne gangen, men en godt voksen tilårskommen intelektuell mann med dype tanker og refleksjoner. Endte til slutt opp der med at jeg troppet opp på kontoret hans og lurten på hva hans egentlige intensjoner var. Først blånektet han men la brått flere kort på bordet enn det jeg kunne drømme om. Igjen, hemmelig mailadresse dem imellom, titalls sms om dagen og timelange telefonsamtaler (hun var sykemeldt i denne perioden)

Mann 3 vet jeg ikke så mye om annet enn at hun selv innrømmer at det er en hun "en gang hadde sterke følelser for"

Tja, så her sitter jeg som trodde jeg hadde funnet kvinnen i mitt liv - problemet er plutselig ikke henne, men meg... La det være sagt, hun får kjærlighetserklæringer daglig (uten unntak), gaver, blomster og hun har alltid vært min soleklare førsteprioritet... Kanskje det som ble kjedelig i lengden? Så kjedelig at hun følte behov for en som tenner henne seksuelt, en som lytter intelektuelt og en som metter lengselen i hjertet...

Derfor har jeg havnet i vonde stedet mellom å holde ut og gi opp... Vi har to flotte barn sammen og når vi har det bra sammen har vi det virkelig bra. Men hun gjør ingenting aktivt for å bygge tillit etter disse "andre"... Virker mer som om hun mener hun har rett til å gjøre disse tingene og at det har jeg ingenting med enn at hun bør rydde opp i forholdet...

Så her sitter jeg i min sørgebåt som Vamp synger, desillusjonert og trist... Kunne selvsagt utbrodert mer i detaljer men vet ikke om noen ville blitt noe klokere av den grunn... :vetikke:

Det skal ikke være lett......

Anonym poster: 89577cffa14409680e91764105532913

[WinterDawn]

*Klem til deg*

[Sign]

Vil vel si at du har gjort mer enn noen kunne forlange. Eller forvente.

Lykke til uansett hva du gjør.

Edit: skrivefeil

Endret 6. november 2012 av Sign

[AnonymBruker]

Veldig trist lesning - klem til deg

Anonym poster: 4d01feb3f2ba698ac69087e86605f0dd

[AnonymBruker]

Dette må være utrolig vondt.

Men ikke for å gjøre vondt værre, men har hvert i tilsvarende problem selv.

Jeg ble med henne, en stund. Og hun begynnte på igjen. med flørting sms, email. Med andre menn.

Ennå jeg hadde konfrontert henne med tidligere ting som måtte ta slutt.

Problemet med sånn folk, er at de aldri slutter å oppsøke denne "spenningen" Ihvertfall

ikke de jeg har møtt/hørt om. De har for mye indre konflikt at de søker oppmerksomhet andre plasser.

Uansett hvordan livet er hjemme. Bra eller dårlig.

Er hun til og stole på ? Hadde det ikke hvert bedre og slippe henne, enn å gå rundt med en stygg magefølelse. ? Jeg tror for din del, så er gresset veldig grønnt og fint på den andre siden.

Men uansett lykke til

Anonym poster: 726779affc1ea1588eef5c5d413a50f6

[Gjest Linni]

Uff! Så vondt! Mennesker gjør ofte sine nærmeste vondt, og noen ganger er dette helt umulig å forstå. Men det er nok en menneskelig svakhet som er nokså vanlig. Livet gir oss ikke bare lykke men noen harde slag også. Og det eneste vi kan gjøre er å reise oss og gå videre, med litt mer sår i sjelen for hver gang.

[Gjest Trist og oppgitt]

Dette må være utrolig vondt.

Men ikke for å gjøre vondt værre, men har hvert i tilsvarende problem selv.

Jeg ble med henne, en stund. Og hun begynnte på igjen. med flørting sms, email. Med andre menn.

Ennå jeg hadde konfrontert henne med tidligere ting som måtte ta slutt.

Problemet med sånn folk, er at de aldri slutter å oppsøke denne "spenningen" Ihvertfall

ikke de jeg har møtt/hørt om. De har for mye indre konflikt at de søker oppmerksomhet andre plasser.

Uansett hvordan livet er hjemme. Bra eller dårlig.

Er hun til og stole på ? Hadde det ikke hvert bedre og slippe henne, enn å gå rundt med en stygg magefølelse. ? Jeg tror for din del, så er gresset veldig grønnt og fint på den andre siden.

Men uansett lykke til

Anonym poster: 726779affc1ea1588eef5c5d413a50f6

Jeg vet ikke helt lenger... Jeg vet at jeg elsker henne - kjenner at jeg tilgir altfor lett og det er det jeg mener med det vonde stedet mellom å holde ut og gi opp... Det er vel kanskje mye meg også, vanskelig å ta det opp (argh... ikke DET nå igjen) og hun synes det er like ukomfortabelt å snakke om det som jeg synes jeg mangler svar.... Er jo redd for det du skriver, at det bare vil være et tidsspørsmål før en ny dukker opp...

[Manious]

Kort oppsummert, sammen i snart 15 år, gift i 6, to barn sammen. Mye pes i oppstarten av forholdet pga vriene ekser og familiære forhold. Men jeg visste for første gang i mitt liv at jeg hadde funnet kvinnen jeg elsket. Tro ikke at det er oppskriften på endeløs suksess...

Jeg har vært svært, svært tålmodig med henne. Hun har en hel del "issues" fra fortiden som hun strir med men det som bederver meg fra innsiden nå er at jeg klarer ikke stole på henne lenger. For mange småløgner, for mange mistenkelige adferdsmønstre som ikke hører hjemme i et ekteskap... Hun har "lekt" med minst tre menn pr tlf/internett de siste årene( som jeg vet om). Hun bortforklarer dette med at det ikke er "sånn" og helt "uskyldig" men det dukker da opp ting etterhvert som viser at det ikke stemmer. Tok selv kontakt med to av disse herrene og konfronterte dem begge med tingenes tilstand. Mann nr 1 var en hun hadde en kort seanse med for over 20 år siden (ikke min sak) som hun da begynte å utveksle heftig porno med på en hemmelig epostkonto. Problemet oppsto da hun en kveld glemte å logge seg av den samme kontoen... Tja... Hva skal man si? Etter noe frem og tilbake ringte jeg han og lurte på hvilke hensikter HAN hadde med min kone - og han opplevde at det var hun som søkte oppmerksomhet og tenning og det igjen tente han. Siden han var i ferd med å gifte seg OG få barn hadde han ingen direkte innvendinger mot å legge dette eksperimentet med min kone på hylla...

Så dukket mann 2 opp og igjen oppdaget ved en ren tilfeldighet. Ingen playboy denne gangen, men en godt voksen tilårskommen intelektuell mann med dype tanker og refleksjoner. Endte til slutt opp der med at jeg troppet opp på kontoret hans og lurten på hva hans egentlige intensjoner var. Først blånektet han men la brått flere kort på bordet enn det jeg kunne drømme om. Igjen, hemmelig mailadresse dem imellom, titalls sms om dagen og timelange telefonsamtaler (hun var sykemeldt i denne perioden)

Mann 3 vet jeg ikke så mye om annet enn at hun selv innrømmer at det er en hun "en gang hadde sterke følelser for"

Tja, så her sitter jeg som trodde jeg hadde funnet kvinnen i mitt liv - problemet er plutselig ikke henne, men meg... La det være sagt, hun får kjærlighetserklæringer daglig (uten unntak), gaver, blomster og hun har alltid vært min soleklare førsteprioritet... Kanskje det som ble kjedelig i lengden? Så kjedelig at hun følte behov for en som tenner henne seksuelt, en som lytter intelektuelt og en som metter lengselen i hjertet...

Derfor har jeg havnet i vonde stedet mellom å holde ut og gi opp... Vi har to flotte barn sammen og når vi har det bra sammen har vi det virkelig bra. Men hun gjør ingenting aktivt for å bygge tillit etter disse "andre"... Virker mer som om hun mener hun har rett til å gjøre disse tingene og at det har jeg ingenting med enn at hun bør rydde opp i forholdet...

Så her sitter jeg i min sørgebåt som Vamp synger, desillusjonert og trist... Kunne selvsagt utbrodert mer i detaljer men vet ikke om noen ville blitt noe klokere av den grunn... :vetikke:

Har det på samme måten selv. Ga alt jeg kunne for at hun skulle få sine ønsker og behov oppfylt. Det jeg fikk igjen var utestengelse, flirting med andre menn og et helvete med hennes mildt sagt forstyrrede eksmann.

Hun har jo ikke gjort noe galt, stakkar, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke er mer kjærlig lenger. Hun vil jo at alt skal være bra (sier hun), men løfter ikke en finger for at jeg skal få dekket mine behov i forholdet.

For eksempel mener hun at man ikke trenger å si at man er glad i hverandre, for da gjentar man bare seg selv..... Mens jeg mener at det er en ting som er med på å bygge opp de gode følelsene for hverandre.

Vel, nå er hun gravid, og jeg er mer eller mindre en zombie.

Føler med deg, og håper alt ordner seg for deg.

[Havbris]

Dette var drøyt, og jeg er redd din kone ikke har samme forståelse av et gjensidig og forpliktende forhold, som du har. Hun har gått i flere grøfter men ser ikke at hun er nødt til å bidra selv, for å gjenopprette tilliten.

Dra henne med på et familievernkontor. Dere har barn sammen og bør gjøre et forsøk. Men da må hun ville det. Spørsmålet er vel om hun rett og slett er ferdig med ekteskapet med deg, men er for feig til å si det, og bryte ut - og tiobakeholden fordi dere har barn sammen.

Du blir ydmyket og krenket, og bør jo vurdere noen grep før du sitter igjen med null verdighet.

[AnonymBruker]

hun kan endre seg.

Jeg gjorde noe av det hun gjorde, men ikke like ille og mye. men klarte å endre det

Anonym poster: 89577cffa14409680e91764105532913

[sofiemyr]

Jeg vet ikke helt lenger... Jeg vet at jeg elsker henne - kjenner at jeg tilgir altfor lett og det er det jeg mener med det vonde stedet mellom å holde ut og gi opp... Det er vel kanskje mye meg også, vanskelig å ta det opp (argh... ikke DET nå igjen) og hun synes det er like ukomfortabelt å snakke om det som jeg synes jeg mangler svar.... Er jo redd for det du skriver, at det bare vil være et tidsspørsmål før en ny dukker opp...

Er vel dette som kalles å male seg inne i et hjørne, du vet det blir grisete hvis du tramper ut og setter du deg ned og venter vil det for alltid bli et skille i malingen. Det går an å berge dette men det vil bli et skille, et arr, imellom dere. Det er vel dessverre slik at verden i dag setter ikke slike moralske verdier like høyt som før, fristelsene er mange og utroskap snart mer vanlig enn ikke. Ikke døm deg selv for at du tilgir lett men også der bør det være en balanse slik som Havbris poengterer med verdighet.

[Gjest Absolutt]

Så enig sofiemyr, signerer

[Gjest Tja]

Helvete heller, leser nok på dette forumet som tilsier at hvis kjønnsroller hadde vært motsatt her så hadde det vært på ræva ut tvert :-/

[AnonymBruker]

Dette var drøyt, og jeg er redd din kone ikke har samme forståelse av et gjensidig og forpliktende forhold, som du har. Hun har gått i flere grøfter men ser ikke at hun er nødt til å bidra selv, for å gjenopprette tilliten.

Dra henne med på et familievernkontor. Dere har barn sammen og bør gjøre et forsøk. Men da må hun ville det. Spørsmålet er vel om hun rett og slett er ferdig med ekteskapet med deg, men er for feig til å si det, og bryte ut - og tiobakeholden fordi dere har barn sammen.

Du blir ydmyket og krenket, og bør jo vurdere noen grep før du sitter igjen med null verdighet.

Hør på kloke ord.

Det nytter ikke å ville og å dra lasset alene. I et ekteskap så er man to som må ville. Av og til trenger man veiledning og hjelp og her kommer familievernkontoret inn.

Ønsker deg lykke til.

Anonym poster: 420e9c00d5a312aa703447cb6102652a

[Gjest Trist og oppgitt]

Hør på kloke ord.

Det nytter ikke å ville og å dra lasset alene. I et ekteskap så er man to som må ville. Av og til trenger man veiledning og hjelp og her kommer familievernkontoret inn.

Ønsker deg lykke til.

Anonym poster: 420e9c00d5a312aa703447cb6102652a

Her kommer da en annen faktor inn. Jeg foreslo for henne samlivstertapi på et nøytralt sted (profesjonelle samlivseksperter) men hun svarte indignert at hun ikke så poenget med det? Virker nesten som om vi er på to forskjellige planeter når det kommer til dette temaet eller så skjønner hun virkelig ikke at jeg vet om de "andre"

[Obelix]

trist lesing... Min dypeste medfølelse... tro meg...dette vet jeg mye om...

[Havbris]

Her kommer da en annen faktor inn. Jeg foreslo for henne samlivstertapi på et nøytralt sted (profesjonelle samlivseksperter) men hun svarte indignert at hun ikke så poenget med det? Virker nesten som om vi er på to forskjellige planeter når det kommer til dette temaet eller så skjønner hun virkelig ikke at jeg vet om de "andre"

Hvis hun ikke ser poenget med profesjonell hjelp så ser hun vel ikke at dere står i ei hengemyr. Eller så er det slik at hun ikke ser alvoret i det hun har holdt på med. Du har jo fortalt henne at du vet om de andre?

Vel - da har hun blikket et helt annet sted enn du har og dere er muligens på to planeter. Du kan ikke tvinge henne til noe som helst. Men du kan reaksjonene hennes til etterretning og kjenne på om denne strutseatferden er noe du ønsker å forholde deg til, og om du kanskje vil få det bedre ved å slippe å forholde deg til en kvinne som ikke ønsker å ta i et tak for å prøve å berge et forhold.

Men kanskje ser hun ikke at dette er en krise - og er redd for at samlivsterapi vil kunne bringe saker og ting frem i lyset?

[Gjest Trist og oppgitt]

Men kanskje ser hun ikke at dette er en krise - og er redd for at samlivsterapi vil kunne bringe saker og ting frem i lyset?

Der tror jeg du er nærmere enn jeg kunne drømme om. HVis det er tilfelle så forklarer det også hennes merkelige loggsletting på pc'n samt stadig å fortelle meg hvem som sender henne melding selv om jeg ikke spør (og da tar det seg kleint ut når jeg så at det ikke var samsvar med hvem som snedte og hvem hun oppgir) Takk for innspill Havbris