Er jeg ønsket i bryllupet?

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg er blitt invitert i et bryllup men tilhørende utdrikningslag. Det er selvfølgelig utrolig koselig! Og jeg ble veldig overrasket over at jeg ble invitert.

Den kommende bruden er en barndomsvenninne, vi var bestevenner i noen år, og var sammen hver eneste dag. Så flyttet hun, og vi holdt kontakten med brev, og etterhvert sms og facebook. Men de siste 10 årene har vi nesten ikke hatt kontakt, bor i ulike byer ol, selvom jeg har ansett henne som en av mine venner av en eller annen grunn.

Så nå er jeg invitert i bryllupet. Jeg kjenner omtrent ingen av hennes venninner, og de har sikkert aldri hørt om meg en gang.

Tror dere jeg er invitert fordi hun føler at hun må invitere meg? Eller vil hun virkelig ha meg der? Bare ser for meg at jeg kommer til å føle meg litt dum i utdrikningslaget, når alle tenker: hvem i alle dager er hun der?

Anonym poster: d5a4d21f7e2577a54618bbe57c500e1c

[Mafalda]

Tror dere jeg er invitert fordi hun føler at hun må invitere meg? Eller vil hun virkelig ha meg der?

Det er da ingen som inviterer en gammel barndomsvenninne fordi hun "må"? Det er jo ingen som ville stusset om hun hadde latt være!

Tror du kan ta det for gitt at du faktisk er ønsket der

[AnonymBruker]

Det er neppe noen tankelesere her på forumet.

Du kan ikke vite hva din venninne har tenkt. Du kan bare vite hva hun har gjort. Det er det du har å gå etter. Om hun har invitert deg i bryllupet, så kan du ikke vite hvorfor hun har gjort det, du vet bare AT hun har gjort det.

Jeg slet veldig med slike tanker før, og lot ofte være å gå i selskaper fordi jeg tenkte at de egentlig ikke ville ha meg der, og kom til å bli lettet om jeg sa nei.

Nå er jeg mer der at jeg tenker "har JEG lyst til å gå"? OM noen skulle ha invitert meg uten at de egentlig ikek vil ha meg der, så er ikke det MITT problem. Det er ikke MIN feil. Enhver er sin egen lykkes smed. Om de ikke vil ha meg der, så får de la være å invitere meg. Enkelt og greit. De kan ikke forvente at jeg skal vite at det korrekte svaret på invitasjonen er "nei". Når de inviterer, har de ingen rett til å bli sure om jeg sier ja.

Anonym poster: 05d5ec16e1761c6e397b64c7a060bd4d

[Petalouda]

man inviterer da ikke gamle venner man ikke egentlig vil ha der .. ? hadde du vært en kusine hun hadde kranglet med eller noe .... nei ta for gitt at du er ønsket - se på det som en utstrakt hånd du, og kooos deg i bryllupet

[AuroraB]

Jeg inviterte min barndomsvenninne i bryllupet, selv om vi ikke hadde hatt noen særlig kontakt de siste 7-8 årene, fordi hun er en viktig del av min oppvekst, og hun var i mange år en stor del av livet mitt. Selv om vi ikke lenger har noe særlig kontakt, så er hun fortsatt en spesiell person for meg og utenkelig å utelate i bryllupet. Dra i bryllup du, og gled deg over å se henne på hennes store dag

[Kontormus]

Selv om kontakten avtar med årene, så inviterer man gjerne de man forbinder med gode minner og fine stunder. Og slik opprettholder man litt kontakt slik at den ikke blir helt borte.

Tror du kan føle deg ekstra velkommen!

[Kirsebærblomst]

Tror ikke du skal bekymre deg over dette, du er garantert mer enn velkommen.

Jeg ville aldri invitert noen i bryllupet mitt som jeg ikke ville ha der, med mindre det var snakk om nær slekt, noe det ikke er i ditt tilfelle.

Dra i bryllupet og kos deg, du er nok heller ikke den eneste som ikke kjenner alle, kanskje har hun invitert flere som ikke kjenner så mange?