Jobber du med noe som ikke er relevant for utdannelsen din?

[~white lady~]

Har inntrykk av at mange som jobber i f.eks butikk eller barnehage har en eller annen utdannelse som de enten ikke har fullført eller ikke fått jobb innenfor.

Selv har jeg jobbet i en faghandel faktisk i flere år, selv om det aldri var "planen". Men jeg trivdes og ble værende selv om lønna var laber.

Hva er grunnen til at du ikke jobber med det du er utdannet til? Finnes det ikke ledige jobber? Gikk du lei? Planlegger du en ny utdannelse?

[Wonders]

utdannet hjelpepleier. Jobber nå på kontor. Måtte tenke på helsa mi og økonomien, pensjon...

Jeg vet ennå ikke hva jeg skal bli, men har en samfunnsnytting jobb og det er viktig. Å gi tilbake.

[AnonymBruker]

Utdannet skuespiller, jobber med klær for tiden

Anonym poster: c30017de4094929d3c0aafdfbb4ab5bb

[louise1]

Har egentlig bare lærlingtid som frisør igjen, men ombestemte meg fort når jeg gikk skole. Har ikke lyst til å bli det. Nå jobber jeg med noe helt annet, trives veldig. Har ingen planer om å skifte jobb med det samme, men tenker på en annen utdanning.. men hvilken, det har jeg ingen snøring om!

[~white lady~]

utdannet hjelpepleier. Jobber nå på kontor. Måtte tenke på helsa mi og økonomien, pensjon...

Jeg vet ennå ikke hva jeg skal bli, men har en samfunnsnytting jobb og det er viktig. Å gi tilbake.

Godt å høre at det er flere enn meg! Jeg nærmer meg 30 og har ingen anelse om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Det føles nesten som det står på vent, men dagene går jo og vi blir ikke yngre

[Gjest Darthoven]

Finnes ikke jobber med det jeg er utdannet som. Trives bra med den jobben jeg har, godt nok til at jeg ikke er sykt bitter over 300 000 i studielån og karrieremessig selvmord.

[Maestro]

Jobber på en kaffebar, gikk service og samferdsel på VGS. Vil gå hotelledelse, men pga jeg er tallblind og sliter med å forstå økonomi så faller jeg mer og mer ned på barnevernspedagog eller sosionom. Har vært fritidskontakt da i 3 år, visst det hjelper

[AnonymBruker]

Jeg studerte fremmedspråk og juss på universitetet, men siden jeg ikke fikk fullført graden (måtte jobbe pga pengemangel) endte jeg opp som kontorstab i en middels stor bedrift. Lønna er god, arbeidsoppgavene er drepende kjedelige, det sosiale miljøet er greit, men det som virkelig gjør at jeg mistrives er at vi har en fullstendig mangel på personalledelse og personalpolitikk. Hadde det ikke vært for det, ville det ikke gjort noe å ha denne jobben, det er en helt grei jobb alt i alt. Men jeg hadde glatt gått ned i lønn for å jobbe på et sted med en sjef som gjør jobben sin.

Når vi en dag får god råd (?), skal jeg enten gjøre ferdig jussen eller ta meg en ny (ikke så lang) utdannelse. For jeg føler at jeg kaster bort hjernekapasiteten og gror fast i frankering og kaffekoking...

Anonym poster: c02f46e6eb65369a781c51849650cd1d

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet barnevernspedagog, og jobber med noe annet.

Mange av medstudentene mine som gikk ut på barnevern, sosionom og vernepleierutdanningen jobber i dag med noe helt annet enn den profesjonen de er utdannet til.

Hvorfor?

Jo fordi "du må jo bare begynne ett sted" - og " å bare begynne et sted " betyr ofte å måtte ringe rundt, flytte langt unna og ta til takke med en veldig uforutsigbar jobb. F.eks å være tilkallingsvikar i en institusjon, eller få et tre måneders vikariat i en tjeneste pga. sykdom.

Det forventes at man skal være kjempemotivert og flytte til andre siden av landet for å få en jobb

- mens det i realiteten ikke nødvendigvis hjelper særlig mye.

Mange jobber i dag som blomsterdekoratører, på posten, på ikea, på ica, rema, bikbok, b.young, floris, blomsterland, på kontor / i administrasjon, osv.

Rett og slett fordi det er tryggere med en jobb hvor du har en fast stilling på 80% og jobber 100%,

enn å ha en stilling på 15%-20% eller være oppført som tilkallingsvikar ved sykdom.

Anonym poster: 7d839833bcf72c8fb56602d014779a84

[Sapree]

Har utdanning innen sos.antrop, kultur, språk og markedsføring. Ville gjerne få meg en internasjonal jobb men har aldri visst hva jeg ville jobbe med..Etter studier i utlandet ett halvt år trengte jeg en jobb fort, fikk fulltids jobb i en flott interiørbutikk. Jeg er veldig fornøyd med jobben, men jeg lengter etter å reise mer..For tjene litt penger nå og se hva jeg vil gjøre videre:) Men føler man ikke kan bli værende for lenge heller, man blir jo ikke yngre og enda har jeg ikke relevant erfaring som passer til min utdannelse:(

[Anglofil]

Jobber innen kundeservice men er egentlig student, tar en master i engelsk.

Mvh Yvonne

[~white lady~]

Jobber innen kundeservice men er egentlig student, tar en master i engelsk.

Mvh Yvonne

Deltidsjobb mens man er student blir jo noe annet da. Tenker mer på de som er ferdig utdannet men jobber med noe helt annet.

[~white lady~]

Jeg er nyutdannet barnevernspedagog, og jobber med noe annet.

Mange av medstudentene mine som gikk ut på barnevern, sosionom og vernepleierutdanningen jobber i dag med noe helt annet enn den profesjonen de er utdannet til.

Hvorfor?

Jo fordi "du må jo bare begynne ett sted" - og " å bare begynne et sted " betyr ofte å måtte ringe rundt, flytte langt unna og ta til takke med en veldig uforutsigbar jobb. F.eks å være tilkallingsvikar i en institusjon, eller få et tre måneders vikariat i en tjeneste pga. sykdom.

Det forventes at man skal være kjempemotivert og flytte til andre siden av landet for å få en jobb

- mens det i realiteten ikke nødvendigvis hjelper særlig mye.

Mange jobber i dag som blomsterdekoratører, på posten, på ikea, på ica, rema, bikbok, b.young, floris, blomsterland, på kontor / i administrasjon, osv.

Rett og slett fordi det er tryggere med en jobb hvor du har en fast stilling på 80% og jobber 100%,

enn å ha en stilling på 15%-20% eller være oppført som tilkallingsvikar ved sykdom.

Anonym poster: 7d839833bcf72c8fb56602d014779a84

Det er sant nok, viktig å ha ei stabil inntekt som man kan leve av.

Men må da være utrolig demotiverende å jobbe i en matbutikk når man egentlig er utdannet sosionom? Det beviser vel bare at man ikke bare kan velge utdanning etter interesse, det må finnes jobber der ute også.

[Anglofil]

Deltidsjobb mens man er student blir jo noe annet da. Tenker mer på de som er ferdig utdannet men jobber med noe helt annet.

Vel, nå kunne jeg egentlig gått ut i fullt arbeid, hvis jeg ville det, da som lærer, men jeg ville spesialisere meg. Det er derfor jeg skrev her. Og ikke for det, svært mange av oss som skal jobbe som lærere har jo også en vikar- eller lærerjobb ved siden av studiene, hvilket jeg har valgt å ikke ha.

Mvh Yvonne

Endret 7. november 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Finnes ikke jobber med det jeg er utdannet som. Trives bra med den jobben jeg har, godt nok til at jeg ikke er sykt bitter over 300 000 i studielån og karrieremessig selvmord.

Hva er du utdannet innenfor?

Anonym poster: 5f45c15e120173fdb2439fb753c26f6c

[Gjest Darthoven]

Hva er du utdannet innenfor?

Anonym poster: 5f45c15e120173fdb2439fb753c26f6c

Det vil jeg helst ta på en pm med brukernavn, om du er interessert. Beklager det.

[AnonymBruker]

Det er sant nok, viktig å ha ei stabil inntekt som man kan leve av.

Men må da være utrolig demotiverende å jobbe i en matbutikk når man egentlig er utdannet sosionom? Det beviser vel bare at man ikke bare kan velge utdanning etter interesse, det må finnes jobber der ute også.

Joda, det er nok lite motiverende.

De jeg kjenner som jobber med butikkjobber, har som regel jobbet der tidligere, i en mindre stilling

under studiene.

Det er vanskelig å få en stilling innen butikker/fabrikker ol, når man er nyutdannet.

Rett og slett fordi butikken ikke ønsker å ansette personell,

som de tror vil søke seg videre etter kort tid,

Anonym poster: 7d839833bcf72c8fb56602d014779a84

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet gartner. Men siden lønnen er elendig så jobber jeg nå på et stort lager og tjener nesten dobbelt så mye. Helt greit jobb.

Men jeg kan bruke utdanningen min som hobby da.

Anonym poster: 1a52e4bdb51bb338d80fc80aa5883b95