Hvordan få fokus bort fra han og til eksamen?

[AnonymBruker]

Altså, det var mye surr med en gutt, og jeg hadde egentlig lagt han på hylla. Dette var vel i april, og vi har nesten ikke snakket sammen siden det, men han har snakket om meg ved flere anledninger til en felles venninne av meg. Da har hun frarådet han i å ta kontak med meg, siden hun trodde jeg ikke ønsket noe mer med han å gjøre, noe som i og for seg var sant. Han har altså aldri mistet interessen for meg, men av diverse årsaker så har han ikke "kjempet" for meg.

Så tilbake til festen. Vi klikket veldig, veldig bra, og jeg føler nå at vi er satt litt tilbake til der vi var før jeg kuttet kontakten med han. Problemet er at både jeg og han er opptatt med eksamen, og jeg har ikke mulighet til å begynne med noe nytt nå, så jeg kan ikke involvere meg med han før midten av desember. Det har jeg tenkt til å være ærlig om, så klart, men tankene mine og hjertet og magefølelsen sier jo at jeg skal kaste fra meg skolebøkene og dra og ligge i skje med han og snakke om livet og bli kjent(du vet, det vanlige). Jeg er jo fortsatt veldig usikker på om jeg vil involvere meg, siden vi har historie der han ikke har vært så grei å forholde seg til. Hadde det vært veldig ukomplisert ville det jo ikke forstyrret studiene mine.

Så hvordan få tankene over på skole? Jeg sliter meg gjennom en tentamen i skrivende stund, og det er tungt, da tankene vandrer hele tiden i hans retning.

Anonym poster: a3ddf0e52f80deceaa710f2b29370dd9

[AryaUnderfoot]

Hvis du finner ut av det så tar jeg gjerne i mot tips!! Sliter med det samme selv, både gutteproblemer og andre ting som okkuperer tankene mine.

Kanskje du bare skal ta kontakt og få fastsatt at dere skal treffes/ligge i skje etter eksamen? En liten gullerot liksom?

[AnonymBruker]

Hei

Skjønner hvordan du har det. Vanskelig å få tankene inn på noe annet.

Du må rett og slett bare slutte å tenke på han til du har fått eksamen overstått. Du kan også tenke på han i noen minutter om dagen f.eks. Prøve å begrense det litt, slik at du kan fokusere mest på eksamen. Slå av telefonen, logg ut av facebook - og andre ting som kan få deg til å tenke på han. Eksamen er mye viktigere for deg nå. Det er ikke lenge til desember. Lykke til med eksamen!

Anonym poster: fbea628958aa82164d77c657c7092416

[AnonymBruker]

Det kan muligens være lurt å snakke med ham om at du/dere ikke har tid til å gjøre noe med dette før etter eksamen, men at du veldig gjerne vil ta opp tråden da. Jeg kjenner meg litt igjen, har nylig møtt en skikkelig fin fyr, men av praktiske grunner kan det gå en del tid mellom hver gang vi møtes foreløpig (det roer seg heldigvis snart). Og jeg har egentlig andre ting å konsentrere meg om... det som funker for meg/oss er at vi snakkes/sender noen sms/chatter så og si daglig - det holder ofte med noen få meldinger, så en trenger jo ikke bruke mange timer på å holde kontakten. Selv om det også er fint og viktig med noen lengre samtaler av og til

Synes du beskrev følelsene godt, forresten

Anonym poster: 2b511a232ad089361166947f8c172c55

[AnonymBruker]

Åå, det er så vanskelig. Takk for fine svar.

Problemet våres sist var nettopp dette, bare at jeg da satt hjemme og ventet. Han hadde altfor mye å gjøre, jeg oppfattet det som han var uinteressert. Han sa til og med på festen at han egentlig burde ha sagt opp et par av jobbene sine for å bli kjent med meg, og at han var sur for at han hadde gitt meg opp. Han er ikke noe flink med å holde kontakten gående, og jeg vil/kan ikke gjøre den jobben alene. Det kommer til å tappe meg for energi, og jeg vil i hvert fall miste fokus mot eksamen. Jeg er heller ikke så glad i å snakke og chatte med noen hver dag, så det passer meg godt, hadde det ikke vært for at våres relasjon ikke er etablert på noen måte, og jeg føler at jeg aldri kan vite.

Jeg har lyst til å ringe han(det er det enkleste, da både han og jeg ikke er noe flink på sms, og bruker gjerne timer på å svare), men jeg vil ikke kaste meg selv ut i det. Vi snakket heller ikke noe om hva som vi ønsker videre, så alt er litt utrygt, selv om jeg oppfattet det som at han så for seg at våres relasjon utviklet seg ved å referere til at han kunne spørre meg om enkelte mer personlige ting en annen gang, når vi var enda bedre kjent.

Jeg er litt redd, for jeg har brent meg litt på han før. Han var så klar på at det var han sin feil at det gikk dårlig sist gang, og at han burde gjort ting annerledes. På mange måter setter han meg på en pedestal(han sier ofte at jeg er perfekt, og om jeg sier noe feil blir han nesten litt lettet), noe som er litt skummelt for både han og meg.

Det er bare noe med han og med oss som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp på dette. Ingen får meg til å føle som han, og det er så skummelt.

Anonym poster: a3ddf0e52f80deceaa710f2b29370dd9

[AnonymBruker]

Noen som har noen tips eller tanker de vil dele? Det føles bra og vondt på samme tid, jeg kan ikke fordra denne usikkerheten. Så redd for at alt bare er ord, selv om jeg ikke skulle forstå hvorfor det skulle være sånn, hva han får ut av det.

Jeg har troen på at han liker meg, men jeg vet ikke hva jeg gjør nå, om jeg venter på han eller om jeg ringer han og sier at vi venter til jeg er klar for å engasjere meg i han?

Anonym poster: a3ddf0e52f80deceaa710f2b29370dd9

[AnonymBruker]

Vil komme med en gledelig nyhet! Jeg ringte han, spurte hva han ville og det var ganske annerledes enn sist gang vi hadde noe på gang. Han foreslo med en gang at vi skulle spise sammen neste uke en gang, men jeg sa at jeg var usikker, for det er jeg jo. Så da sa han at vi kunne møtes helt på mine premisser, men at jeg "måtte jo slappe av og spise også, så om jeg ville gjøre det med han, så måtte jeg bare si ifra". En veldig rar samtale, men det er jo ikke uvanlig når man ikke er vant til å snakke med hverandre på telefon. Så nå klarer jeg nok ikke å la være å møte han neste uke, men jeg skal gjøre det innenfor mine grenser, og hva som er fornuftig for meg. Dersom vi klarer å holde dette ukomplisert, noe det kan se ut til at vi klarer, så ser jeg ikke noe i veien med å møte han litt. Det føles kjempebra og veldig riktig nå. Litt forelsket, kanskje?

Anonym poster: a3ddf0e52f80deceaa710f2b29370dd9