Sykelig sjalu?

[Gjest elin]

Hei !

Jeg er en dame på 31 år, jeg sliter en god del med sjalusi, noe som tærer på forholdet mellom meg og verdens beste kjærest. Han har sagt flere ganger att han ikke orker mere.

Men jeg sliter en del psykisk på grunn av mobbing, og tidligere forhold

og att jeg har en kronisk sykdom som til tider medfører store smerter, jeg prøver å forklare smertene mine som tannverk.

Jeg er fullt klar over att jeg har ett sjalusi problem og att jeg er umulig når jeg får disse følelsene. Men dette er noe jeg vil bli bedre av og jobbe med.

Jeg har ingen grunn for å være sjalu, men ønsker å høres dere meninger om enkelte problemer, og hva jeg kan gjøre, om jeg er helt umulig eller har rett til å føle det litt sånn. Jeg er en veldig følsom person, så det er sakt.

1. Typen min har en kamerat han drikker sammen med, for meg så er det helt i orden att han er sammen med venner og koser seg, men helt i starten av forholdet, hvis vi hadde vært på tur sammen, så valgte han å dra til kameraten sin å drikke, dette følte jeg på som om han var litt lei meg og jeg ikke var bra nok, så det endte i store krangler, mye fordi jeg følte att jeg trengte å ha han å prate med samma dagen, dagen etterpå fordi jeg savnet han veldig og fordi jeg først fikk vite det før vi skulle si hadet. I det senere har jeg prøvd å forklare han att hvis han bare gir meg beskjed dagen i forveien om att han skal til han å drikke, så er det helt greit, dette er ikke for å vite hva han gjør, hvem han er sammen med og sånne ting, det er kun fordi da vet jeg att han er sammen med en kamerat og koser seg, og jeg slipper å være bekymret for om noe har skjedd, jeg blir fort redd for om ting har skjedd hvis de jeg bryr meg om ikke sier hvis de skal bort, eller ikke svarer, dette gjelder ovenfor familie også. Så lenge han sier på torsdag att fredag skal jeg til kameraten min så er det helt i orden, og jeg slapper av og kan kose meg. Kanskje galt av meg å ønske å bare få vite hvor han skal og eventuelt med hvem.

2. Porno ja vet det er helt idiotisk å bli sjalu for att han vil se porno, men det har litt med det att de jeg har vært sammen med har på en måte valgt porno framfor meg, og har måttet se på det føre eller under vi skal kose, noe som har fått meg til å føle meg utilstrekkelig og ikke bra nok. før jeg møtte typen så jeg selv på porno, men mista innterressen for det da vi ble i sammen, nå er det kun han som klarer å tenne meg seksuelt. Men så var det en gang jeg spurte om han fantaserte om andre når han koste med seg selv, og ja det var det og han sa hvem det var også, for å si det sånn jeg har sett noen av dem og de er rålekkre, så er det galt av meg å synes att det burdet være kun meg han tenkte på når han koste med seg selv?

Det andre er att jeg elsker sex og jeg elsker å kose, men for att jeg skal bli tent så må jeg se typen min og ikke bare på ett bildet, hvis bare bildet så må jeg høre stemmen hans, for å bli tent nok, jeg vet ikke hvorfor, men så fikk jeg vite det att han pleide å se pornofilm og kose noen timer etter att vi hadde kost, i steden for å spørre meg om jeg ville kose mere, han vet åssen jeg føler det.

Er det fryktelig galt av meg å føle att jeg ikke er bra nok da? Har sagt det til han att det er greit han ser porno (det var ikke det før, men har blitt bedre sånn) hvis jeg ikke er hjemme, eller har mulighet for å snike meg unna, eller hvis jeg ikke har lyst, men att han spør meg om vi skal kose på cam eller ha tlf sex, er det galt av meg å ønske att han spør meg først?

3. Siden jeg sliter fysisk og psykisk, så tærer dette veldig på meg og jeg kan til tider være ekstremt følsom, sånn som her en kveld, han spør meg om hva jeg synes om en film Blue velvet, en triller som visstnok inneholder litt stripping og pupper, jeg ville helst ikke svare noe siden jeg kjente sjalusien komme og det ville bli ett helvete på jord hvis jeg sa hva jeg følte, vet det er bare en film og ikke noe å bli sjalu over, men de siste dagene har jeg vært svært trist og følsom fordi jeg har fått beskjed om att jeg kan ha MS selv om jeg ikke har symtomer på det lengre. Og mye er uvisst enda, så jeg prøvde å unngå å svare att jeg følte meg såret, dels fordi jeg ville se filmen sammen med han og ikke visste om han ville kose rett etterpå og ha filmen i tankene, men han ga seg ikke og jeg følte meg tvunget til å si hva jeg følte, så jeg sa jeg følte meg såret, og før jeg fikk summet meg til å si hvorfor så ble han fly forbannet, og det endte med en kjempe krangel. Greit jeg vet det er tøft for han att jeg er sjalu og att dette har tæret fryktelig på han. Men noen ganger føler jeg han blir sint uten grunn når jeg sier hva jeg føler. Åssen ville dere reagert da?

Har den siste tiden fått mange sånne sjalusi anfall, men i steden for å si noe og lage bråk, så prøver jeg å roe meg ned og få disse tankene unna, det er ikke lett og jeg bruker mye krefter på det, heller ikke så lett å vite du er 31 år, du burdet vært rask og sprek, i steden så føler jeg meg til tider som ei på 90år, når jeg nesten ikke klarer å bevege meg uten smerter, ikke klarer nesten å gå på do, og du føler du hadde hatt det bedre på ett gammle hjem. Jeg sliter en del med leddgikt som har blitt stadig verre og verre den siste tiden, Jeg er nå til behandling, men før jeg kan få noe for leddgikten må de være sikkre på att jeg ikke har fått MS i tillegg. Dette tærer veldig på på meg psykisk, noe som gjør ting vanskelig.

Jeg har jo ønsker om å kunne se porno sammen med typen og kanskje prøve nye ting, men jeg trenger tid. Synes dere jeg virker sykelig sjalu og er jeg slem som synes han overreagerer til tider?

Vet selv jeg er umulig og vanskelig. Noen av dere som føler han burdet vise litt hensyn og ikke overreagere på alt?

Jeg har vurdert å få hjelp både på egen hånd og sammen med han, slik att vi sammen med en utenfra, kanskje kan hjelpe hverandre å se det fra den andre personens stå sted, selv om jeg vet åssen det er å være sammen med en sykelig person selv. Jeg vil att dette forholdet skal fungere og att vi skal ha det godt i sammen. Han har sine feil han også, og han blir lett sint, og jeg prøver å rette meg etter åssen han har det. Han eier ikke muligheten til å føle sjalusi i det hele tatt så det er sagt.

Er jeg helt umulig, er det mulig å redde meg eller er jeg en tapt sak.

Åssen ville dere ha reagert på disse ulike tingene? Synes dere jeg stiller urimelige krav, når jeg synes han bør gi meg tid, og vise forståelse for att jeg kan ha tunge dager som kan gjøre att alt virker håpløst og jeg er overfølsom for alt?

Vennligst svar på en pen måte, ikke kom med spydigheter, for jeg vet selv jeg er sjalu og til tider umulig.

Håper på svar.

[Cho Kon It]

Går du til psykolog?

Det er ikke lett for deg å leve med disse plagene, og det er ikke lett for han å leve med deg (for å si det på en krass måte). Men alt dette er problemer som kan forsvinne. De kan jobbes igjennom, og det er ikke så vanskelig som det ser ut nå. Men dette avhenger selvfølgelig av at du får hjelp for problemene dine.

[Tidus]

Wow. Alt for mye å ta tak i her for en tilfeldig kar på internett... Jeg synes du bør gå i terapi.

Når det er sagt, synes jeg typen din er veldig rar også. At han forteller deg at han fantaserer om andre er bare unødvendig. Men det spørs om kanskje ikke du har vært så sjalu, at han nå legger all skyld på deg, i alle tilfeller, selv i de tilfellene hvor det er ham som er urimelig.

[Gjest Gjest]

går ikke til psykolog nå nei, men gjordet, men hadde absolutt ingen virkning på meg da. men som sagt vurderer å få det på nytt. Ja har nok vært veldig sjalu,men som sagt har prøvd å forklare grunnene, og det virker som om han har forstått dem noen ganger.

Vil jo ha hjelp da, og noe tyder jo på att han har følelser for meg enda siden han ikke har gjort det slutt.

Men spurte han om han kunne tenke seg å bli med i parterapi, men han ville tenke på det sa han, så vet ikke om det var feil tidspunkt å spørre, eller om han ikke vil i det hele tatt.

Men det jeg har lest om sjalusi på nettet er att mange par har nytte av å prate sammen i parterapi, i tillegg til att den sjalu personen har egne timer

Jeg ønsker jo å bli bedre, og legger ikke skylden på han for dette, for han er utrolig snill egentelig.

Men jeg vet også att de som har en kronisk sykdom også sliter en del psykisk.

Jeg vil vi skal ha det deilig igjen, slik vi hadde det i starten, føre jeg fikk en kraftig depresjon som varte i månedvis, og det er en del år siden jeg hadde det sånn sist, men vet selv grunnen hvorfor.

Eneste jeg ønsker fra han er att han skal prøve å forstå att jeg jobber med saken men att det tar tid, enda det bare var å kunne snu det på sekundet så hadde jeg gjort det.

[AnonymBruker]

Dette høres ikke godt ut og veldig vanskelig for deg og ham.

Jeg tror det er overkommelig, men jeg tenker du trenger hjelp uten fra.

Jeg tror du kan ha godt nytte av å komme deg til psykolog eller terapi igjen, og kanskje dem kan hennvise deg videre til noe som er mer behjelpelig for dine plager. Kanskje de vil også foreslå parterapi, men de vil aboslutt i det minste ta en prat med deg og kjæresten og hjelpe ham å forstå din situasjon bedre og hva han kan gjøre for å hjelpe deg.

Tar du noen medisiner som kanskje har en innvirkning på følelsene dine(p-piller, anti depresive osv)? Er det vanskeligst når du er i PMS perioden? Er vinteren ekstra hard for deg og sjalusien din? Sommeren og for den saks skyld? Spiser du riktig og har vitaminene dine på plass? Jeg vet du nevnte mye, jeg bare sprø for dette er ting som kan fikses "enkelt". Så du kanskje føler deg litt bedre. Hver lille bit med styrke hjelper

Du har det fryktelig tungt og jeg har mye sympati for deg, jeg unner ingen å ha det slik. Så jeg håper du ikke tar det jeg sier på feil måte. Jeg syntes jeg hører at du har ett snev av kontroll problemer. Det er viktig at du tar tak i det og jobber med det. For han har lov til å se på snuske filmer, og ta en spontan tur til kompisen sin om han vil det.

Med det sagt syntes jeg det er absolutt unødvendig for ham å fortelle deg at han fantaserer om andre, og kanskje det ville vært bedre om han holdt porno interessen og selv kosen hannes helt hemmelig i samme slengen. Og jeg syntes det er greit å ønske å vite hva han skal i helgen. Han kan fint fortelle deg om han har laget planene allerede. Og du kan egentlig spørre ham og, så det ligger ikke helt på ham.

Det høres ut som du er flink til å se sjalusien er på vei før den koker over og blir ett problem. Av personlig erfaring så er det bra. For da har du muligheten til å "stoppe" deg selv. Å snakke om slikt fungerer ikke når man er overveldet av følelser, du må komme deg ut av den tilstanden og mange har forskjellige metoder å gjøre det på. Noen plasker litt kaldt vann i ansiktet, puste øvelser, meditasjon, tar seg en røyk, en dusj, en tur osv. Og be gjerne om en pause I sammtalen, for det er absolutt ikke godt å snakke når du er i den tilstanden. Det må han kunne forstå uten å bli sint.

Folk er veldig forskjellig når det gjelder hva som tenner dem og deres behov for selv kos. Jeg syntes at det han gjør alene er personlig for ham, og han har all rett til det. Noen har større behov for å leke med seg selv enn partneren og det har ingenting å gjøre med at de ikke er sexy eller god nok.

Du har gjort det veldig lett for ham å spørre om det er noe han vil sexuelt, og med det har du gjort det du kan, og han må få lov til å velge selv hva han ønsker å gjøre med det.

Jeg hadde en del på hjertet der.. Mye fordi jeg kjennte meg igjen. Jeg har vært i syke forhold, noen med sjalusi. Jeg har også vært sykelig sjalu på ett tids punkt og, men har kommet over det og lever veldig lykkelig med en fantastisk mann.

Og jeg tror nok han verdsetter deg og syntes du er en god fangst, for ellers hadde han ikke vært der mer? Masse lykke til, jeg håper du oppsøker og får hjelpen du trenger!

Anonym poster: e45e97f80874a5a6d379afcc95e43ed2

[XMelissax]

Jeg hadde blitt sliten om jeg var han, og om man ikke kunne se en film engang som inneholdt litt stripping. Er jo mye av det i ganske mange filmer..

Men uansett, kanskje du bør vurdere psykolog igjen? For det er jo ikke godt å gå rundt å føle det sånn som du føler det! Til slutt vil nok typen din bli lei av at du er så sjalu hele tiden, og det jeg reagerer mest på er vel at du er så sjalu at du ikke kan se en FILM sammen med typen din, som inneholder litt stripping.

[Gjest sara]

Jeg kjenner meg faktisk godt igjen i det du skriver. ikke i alt, men det med pornoen og det å fortelle hva han skal! Jeg reagerer selv kun hvis noen skal hjem til OSS for da vil jeg rydde eller ikke se ut som en dass når folk kommer på besøk.. Og det med pornoen fra min side er at han har avvist meg 9 av 10 ganger, selv etter jeg har kjøpt leker, sagt vi kan se filmer sammen, lage filmer, under tøy osvosv og skal likevel se på masse porno når jeg er ute av huset.

Så når jeg leser det du skriver om at du kun intresserer deg for ham og ikke føler det er gjensidig fordi han absolutt må drive med porno så kan jeg nesten kjenne smerten din.. For det gjør faktisk ganske vondt når du har fått et krass forhold til porno, men likevel blir ikke tatt hensyn til av partner så det kan være lettere for deg å komme over det og slutte å se på porno som en trussel.

Jeg vil råde deg til å gjøre ting som føler deg vel, pynte deg, gå en tur på café og prøv å flør(ikke noe som er for dyrt, eller en flørt som kan være skummel).. Det har hjulpet meg MASSE og jeg gir mindre oppmerksomhet til mannen, noe som har ført videre til at han har begynt å dilte etter meg som en valp,- og selvtilliten min bare vokser!

[Steinar40]

Hmmmmm. Når jeg leser om disse mannfolka her så tenker jeg egentlig bare at et sånt individ medfører problemer som TS ikke trenger.

Spesielt ikke når hun sliter med masse andre problemer som denne umodne idioten ikke viser noen hensyn overfor.

Er du sikker på at du trenger denne fyren, TS?

Mitt råd ville nemlig vært at du heller kvitta deg med han og konsentrerte deg om deg selv.

Forøvrig fatter jeg ikke at kvinner gidder å finne seg i sånn dritt i et forhold!

Endret 5. november 2012 av Steinar40