Shit - dilemma med dama! Dumpe eller deppe i evighet?

[Gjest magge]

Hjelp. Kjæresten min trives ikke i byen vi bor i. Hun snakker hele tiden om at vi skulle flyttet til hennes hjemby. Dette har ikke jeg noe lyst til! Den byen hun kommer fra er kjip, og jeg har jo alt i livet mitt i den byen vi bor i nå! Om vi flytter, reiser jeg fra alt som er viktig! Familie, jobb, venner. Dama er ganske ensom fordi hun ikke kjenner mange her i byen. Men hun prøver jo heller ikke noe i det hele tatt? Vil ikke være sammen med noen/bli kjent med noen. Hun synes det er noe galt med alle hun møter. Tror hun er litt deppa.. Det er selvfølgelig trist skulle ønske hun trivdes. Har prøvd å hjelpe henne, men jeg blir så sliten, det har vært sånn så lenge.. Blir nesten deppa selv! Dårlig stemning hjemme. Hver gang jeg skal noe får jeg dårlig samvittighet..

Hva skal jeg gjøre? Flytte med dama? Burde vi gjøre det slutt, så hun kan flytte hjem å få det bedre? Elsker virkelig denne jenta, men jeg er jo også veldig glad i familien, den supre vennegjengen min og drømmejobben jeg har.. Frister ikke å flytte til den forferdelige byen hun kommer fra...

[AnonymBruker]

det er jo det samme med hun, hun har flyttet fra alt hun hadde også.

Anonym poster: 917886c6afe4e9b56cec923f1bb98dde

[AnonymBruker]

Du har ikke lyst til å flytte fra ditt nettverk av alle de gode grunnene du har nevnt, hun har måttet gi opp mye av de tingene du ikke vil gi slipp på.

Enten 1) legger dere en plan på hvordan det skal funke bedre der dere er i dag, 2) dere flytter til hennes by, og du prøver å gjøre det beste ut av det, 3) dere flytter til et sted der dere begge begynner på scratch eller 4) går fra hverandre og gir hverandre mulighet til å bli lykkelig uten den andre.

Min erfaring er, fra å være en innflytterjenta som kjæresten din, er at man må bestemme seg for å trives der man er, selv om man savner stedet man kom fra. I dag har vi flyttet til et sted som er et godt kompromiss for oss begge to.

Anonym poster: 7e58f9e8f4e8039c6515cde6226ffac5

[Gjest Wilhelmine]

Den byen hun kommer fra er kjip, og jeg har jo alt i livet mitt i den byen vi bor i nå! Om vi flytter, reiser jeg fra alt som er viktig! Familie, jobb, venner.

Det er jo garantert slik hun også føler det, at hele livet ligger igjen i hennes by. Sånn sett er det jo ikke noe verre for deg og miste disse tingene enn det alt har vært for henne. Samtidig, dere må jo bo ett sted.

Det er ikke bare lett å komme seg ut og treffe nye folk når man ikke kjenner noen, det er ikke alle som er like flinke til det. Snakk om det, prøv å finne ut SAMMEN hvordan hun kan føle seg mer hjemme i byen. Kanskje det er en hobby eller organisajson hun har lyst til å begynne med?

Hvis dette er et vedvarende problem som ikke retter seg, så synes jeg faktisk du burde vurdere om dere kunne flytte til hennes by. Vet jo ikke hvordan det fungerer med tanke på jobb osv, men siden hun har "gitt opp alt" for forholdet, bør jo du kunne gjøre det samme. Ellers er kanskje ikke forholdet ment å vare.

[Gjest Loverdose]

Er det lang avstand mellom byene? Kanskje dere kunne bosatt dere i "midten"?

Ikke gi henne opp fordi hun ikke trives. Hun har ikke gitt opp deg enda, og det er et godt tegn på at hun faktisk prøver og ønsker å få det til å fungere. Det er dessverre ikke så enkelt å flytte til en by der man selv ikke kjenner noen, mens typen har en vennegjeng, drømmejobb osv. Ta henne med ut med vennene dine og introduser henne til kompisene dine, kanskje en av kompisene dine har ei dame hun kunne kommet godt overens med? Snakk med henne om dette og gi henne litt tid. Det er jo klart at hun savner hjembyen sin om hun ikke trives. Trivsel er viktig og det går fort utover forholdet.. Prøv å hold humøret ditt oppe og ikke la deg smitte, for da er det dømt til å gå til helvete. Håper det ordner seg, høres ikke koselig ut...

[Gjest Rori]

Du bør jo gjøre det du kan for å inkludere henne der dere bor, samtidig som hun selv engasjerer seg. Hvorfor bor dere der dere bor nå?

Ble dere enige om at hun skulle prøve, og om hva dere skulle gjøre om hun ikke trivdes?

Det sier seg selv at en av dere eller begge, må gi slipp på hjemmekjære omgivelser.

Ingen av oss ville flytte fra hjemstedet, men avstandsforhold ville vi heller ikke ha. Jeg ville ikke la han flytte dit jeg bodde bare for min skyld, og tenkte at dette går ikke. Men plutselig ville jeg flytte til hans sted istedet. Og det gikk helt fint! Nå kunne jeg ikke tenke meg å bo noe annet sted!

Holdt kontakten med de på hjemstedet, endel besøk osv.

Sikker på at du ikke vil flytte til hennes by? Man kan jo ha litt av noen tanker om ting før man har prøvd.

I mitt liv er min fremtidige ektemann det viktigste. Jeg er veldig glad i familien min, vennene osv, men forholdet til sambo kommer først. Vi er et team.

Når man får noen år på baken, vet man mer om hva som er viktig i livet sitt. For meg er det å ha et godt forhold til min aller nærmeste. Og til familien, vennene osv. Litt mer avstand til dem går fint.

[Gjest magge]

det er jo det samme med hun, hun har flyttet fra alt hun hadde også.

Anonym poster: 917886c6afe4e9b56cec923f1bb98dde

Vi møttes i den her byen gjennom studiene. Hun har bodd her i 5 år før vi møttes...likevel har hun ikke noe nettverk her. Og virker ikke å ønske det heller. Hun vil tilbake til hjembyen, basta. Slik føles det hvert fall..

[AnonymBruker]

Jeg syns du kan prøve å flytte til hennes hjemsted. Hun har jo gitt opp alt det kjente for å være med deg?

Selv har jeg flyttet til min samboers hjemsted, det er forøvrig nærme min familie så vi har mulighet til å besøke de ofte og få besøk. Blir jo ikke veldig ofte, men det er litt hva vi gjør det til. Jeg har ikke noe ønske å bo der jeg kommer fra for jeg har bare bestevenninna mi der og vi har vokst fra hverandre. Samboer kunne tenke seg å bo der. Jeg kjente ingen her da jeg flyttet hit og er egentlig ikke en person som skaffer meg mange venner så lett da jeg er skeptisk pga tidligere mobbing. Måten samboeren min har løst det på er å la meg bli venn med hans venner og da ble jeg kjent med kona til han ene, vi er gode venner i dag. Jeg kan godt bli boende her selvom det er kjipt å ikke ha noe særlig nettverk utenom samboer her. Tror han syns det er værre enn jeg syns det er. Nå snakker han om å flytte til der faren hans kommer fra, det syns jeg er værre. Det blir utrolig langt fra familie og jeg tenker litt på at jeg da vil gå mitt første svangerskap uten familien rundt meg blandt annet. Det vil være vanskligere for meg. Det er alikevel aboslutt et sted jeg kunne tenke meg å bo og oppdra barn.

Det er viktig at begge trives og jeg syns du skal prøve å være litt positivt innstilt og vurdere å flytte til hennes hjemsted, hvertfall for en periode så hun kanskje får det litt bedre.

Anonym poster: a5bd26a02f4bde732d8b2065baaae39f

[Gjest magge]

det er jo det samme med hun, hun har flyttet fra alt hun hadde også.

Anonym poster: 917886c6afe4e9b56cec923f1bb98dde

joda, det er sant. men hun har bodd her i 5 år før vi møttes gjennom studiene. men det virker som hun har bestemt seg for at det eneste som er bra er å flytte tilbake. virker ikke som hun vil prøve å få det bra her en gang...

[Gjest K]

joda, det er sant. men hun har bodd her i 5 år før vi møttes gjennom studiene. men det virker som hun har bestemt seg for at det eneste som er bra er å flytte tilbake. virker ikke som hun vil prøve å få det bra her en gang...

Kanskje hun setter seg på bakbena fordi hun merker at ikke du vil flytte fra alt du har der dere bor nå? Hvis du vurderer muligheten for at dere kan flytte, så roer hun seg kanskje og dere kan sammen komme frem til en løsning.

[Gjest Gjest]

Det første jeg tenkte når jeg så overskrifta "Shit-dilemma med dama...." var at det var problemer med anal-sex......

[AnonymBruker]

Først forteller du at du kunne ALDRI vært i hennes sko,du kunne ikke flyttet fra din hjemmeby,ditt liv er jo her!

Så klager du på at ho ikke prøver... Virker ikke som om du hadde prøvd du heller?

Dere burde snakke om det sammen. Du er glad i ditt liv og ho i sitt.

Hvis deres byer er veldig langt unna hverandre, så hjelper det ikke å flytte i midten heller,det blir jo bare enda mer..

Har ikke noen løsning for dere, er litt i samme saksen selv..

Bor i en by jeg ikke er fornøyd i og han jeg liker bor her han og. Vet at han er som deg,han hadde aldri flyttet fra hjemmebyen sin og jeg har nå muigheten til å dra tilbake til min..Så jeg kommer til å ta den..

ofrer meg ikke for en som ikke vil ofre seg for meg..

Likevel,rart at ho ikke har fått venner her på 5 år..Da skjønner jeg egentlig at ho vil gi opp nå og dra hjem

Anonym poster: a6049941a27163b32b32eeb34339adb2

[QueenOfTheSidewalk]

Fortell henne at hun er lite samarbeidsvillig når det kommer til venner og om det er så mye bedre der hun kommer fra, kan hun flytte, men du blir boende.

Endret 4. november 2012 av Evilposelos

[pandabear]

joda, det er sant. men hun har bodd her i 5 år før vi møttes gjennom studiene. men det virker som hun har bestemt seg for at det eneste som er bra er å flytte tilbake. virker ikke som hun vil prøve å få det bra her en gang...

Du kan vel ikke si at hun ikke har prøvd når hun har bodd i byen i over 5 år?

[AnonymBruker]

Fortell henne at hun er lite samarbeidsvillig når det kommer til venner og om det er så mye bedre der hun kommer fra, kan hun flytte, men du blir boende.

problemet var jo at han faktisk er glad i henne og at han helst vil ha henne

og problem nummer to er at dette er ikke en liten mislykket periode det er snakk om,men om 5 år? ho har bodd der i 5 år? da tenker jeg det er på tide å gi opp..

Men men..! hvis ingen vil,så funker det rett og slett ikke..Sånn er det ts..Man trenger faktisk mer ting i livet enn kjæreste for å være lykkelig..

Anonym poster: a6049941a27163b32b32eeb34339adb2

[QueenOfTheSidewalk]

Kanskje hun setter seg på bakbena fordi hun merker at ikke du vil flytte fra alt du har der dere bor nå? Hvis du vurderer muligheten for at dere kan flytte, så roer hun seg kanskje og dere kan sammen komme frem til en løsning.

Det er lite vits i å gi jenta falske forhåpninger.

[Gjest Cuntzilla]

Det er mulig du har rett i at hun er deprimert, og da har mange gjerne lyst til å rive opp og bare flytte bort/hjem. Er hun deprimert så burde hun/dere ta fatt i dette først, for da er det ikke sikkert det hjelper noe særlig å flytte på seg.

[miaw]

Du kan vel ikke si at hun ikke har prøvd når hun har bodd i byen i over 5 år?

Enig i dette. Jeg skjønner henne egentlig ganske godt at hun vil flytte tilbake dersom ho fremdeles føler seg ensom og ikke har et nettverk etter 5 år.. Dersom hun virkelig vil flytte tilbake og ikke har noe som helst ønske om å bli boende, så syntes jeg egentlig at det beste er at hun flytter. Er avstandsforhold uaktuelt?

[Gjest K]

Det er mulig du har rett i at hun er deprimert, og da har mange gjerne lyst til å rive opp og bare flytte bort/hjem. Er hun deprimert så burde hun/dere ta fatt i dette først, for da er det ikke sikkert det hjelper noe særlig å flytte på seg.

Jeg tror hun har godt av å flytte nært familie og nettverk hvis hun er deprimert.

Det er ikke sikkert hun er det. Jeg tror at hun var bestemt på å studere de årene hun må der, så reise hjem. Når hun ser at typen ikke vil være med på det, vil ikke hun uten videre bli der de er. Skal hun ofre seg da, mens han slipper å gjøre noe kompromiss?

Forholdet høres i alle fulle fall ikke særlig bra ut. La henne flytte du, så får nok begge det bedre.

[AryaUnderfoot]

Hvis hun bor der fortsatt etter fem år så må jeg si meg enig i at hun har hatt all mulighet til å trives der, men hun får det ikke til. Da syns jeg faktisk at du bør vurdere å flytte med henne, eller dere flytter til ett sted som kan passe for begge.