Hjelp meg å forstå følelsene for han

[Gjest Lily]

Først: Retter en STOR takk til de som gidder å lese hele innlegget, og komme med råd/synspunkt.

Historien: For 3-4 år siden flyttet jeg sammen med kjæresten min til en helt ny og ukjent by. Vi skulle gå skole her. Etterhvert fant kjæresten min noen skolekompiser som vi begynte å henge med på hverdagsbasis. Jeg ble litt fasinert av en av disse, men oppførte meg "normalt" og prøvde å ikke la disse følelsene utvikle seg. Jeg og kjæresten forlovet oss etterhvert, og vi hang mer og mer med disse kompisene. Vi ble etterhvert veldig godt kjent alle sammen og jeg merket til min fortvilelse at følelsene for han ene gikk fra å være "lett fasinert" til å bli mer betatt.

Jeg føler selv at jeg ikke gikk inn for å følge disse følelsene, men jeg sluttet heller ikke å henge med han, mest fordi vi var en liten gjeng og det var vanskelig å skulle "unngå" han. Jeg tok også mye initiativ til å samles og finne på smått og stort, men da som en gjeng og først og fremst fordi vi alle hadde det gøy sammen.

Men: En dag lå jeg og tenkte på fremtiden min. Jeg så for meg at vi en dag alle sammen skulle flytte til hver vår kant av landet og at jeg mest sannsynligvis aldri ville få se "han" igjen. Da begynte jeg rett og slett å gråte. Jeg hadde aldri, aldri tenkt at jeg var forelsket eller noe slikt, men det jeg kjente på var rett og slett en slags kjærlighetssorg. Jeg hadde utrolig dårlig samvittighet, og jeg innrømmet også ovenfor kjæresten min at jeg hadde vært litt betatt av kompisen.

MEN, vi fortsatte å henge sammen alle sammen. Jeg viste aldri hva jeg følte, hintet aldri, tok meg ordentlig sammen og jobbet med å få disse "følelsene" bort. Til slutt følte jeg at jeg hadde komt over han.

Det gikk en liten stund og jeg kom frem til at jeg ønsket å bryte opp med kjæresten min. Dette var av HELT andre grunner enn følelsene for kompisen. Jeg og kjæresten, nå eksen, hadde hatt mye problemer lenge som vi aldri klarte å løse, og jeg orket ikke mer. På denne tiden ble jeg og "han" veldig mye bedre kjent. Fremdeles på venneplan for min del. Jeg hadde jo for lengst komt over følelsene for han. Så en dag innrømmer "han" at han har følelser for meg, og jeg har aldri vært mer forvirret noen gang. Herfra og til nå har historien vært enkel: Det ble slutt mellom meg og eksen, jeg og kompisen tok opp tråden enda mer, og på slutten av sommeren ble vi sammen.

"FOR EI HORE DU ER SOM GJORDE DETTE MOT KJÆRESTEN DIN", jada, jeg veit, vi veit, alle veit, men jeg har god kontakt med eksen min, det samme har de to så dette er ikke det tråden skal handle om.

Nå er vi da altså sammen og jeg kan ikke tro det. Jeg er helt "amazed". Men jeg sliter litt også. Jeg skjønner ikke hva jeg føler. Jeg er ikke forelsket. Jeg er utrolig glad i han. Jeg tror rett og slett at jeg har begynt å elske han pittelitt. Men med en gang jeg tenker på det så fryser det til og jeg føler meg kald ovenfor han, og jeg kjenner litt på at jeg har brukt veldig mye krefter og tid på å komme over det jeg følte for han for lenge siden. For så å plutselig faktisk være SAMMEN med han. Jeg forstår liksom ikke helt logikken her. Vi bor ganske langt unna hverandre så vi ser hverandre en langhelg hver 2-3 uke.

Jeg har ikke fortalt han noe av dette. Han tror at jeg begynte å utvikle følelser på samme tid som han. Han vet ikke hva jeg har kjent på så lenge, at jeg føler det slik jeg føler det nå. Han vet at jeg sliter litt i forhold til avstanden, men ikke mer.

Hva skjer? Burde jeg fortelle han hele historien? Vil det skremme han bort? Ville det skremt deg bort? Er det dumt å si "Jeg tror kanskje jeg har begynt å elske deg pittelitt, og det skremmer meg"?

ÆÆÆ.

[Gjest RockOn]

Er det sånn at du er redd fordi du har sterke følelser for han? For jeg trodde av innlehget at du var usikker på om du hadde følelser..

[Gjest Lily]

Er det sånn at du er redd fordi du har sterke følelser for han? For jeg trodde av innlehget at du var usikker på om du hadde følelser..

TS her. Det er på en måte det jeg ikke forstår selv. Jeg tror jeg elsker han, men samtidig så går det slik i bølgedaler fra dette til å føles som om jeg har komt over noen jeg var forelsket i. Noe jeg jo har, men nå har jeg liksom fått ta frem de følelsene igjen. Om du forstår? Føles så rart hele greia...

[AnonymBruker]

Mann her. Kjenner meg litt igjen i denne situasjonen. Har datet en jente på og av det siste året og det virker som hun går fra å være helt oppslukt og si hun elsker meg til å være kald og nesten litt likegyldig. Jeg begynner å bli litt frustert og vurderer å avslutte hele greia.

Bare et innspill fra andre siden.

Anonym poster: 33502f0b5d687d74eb946f0574580234