Små ting i hverdagen som får meg til å KLIKKE! Hjelp

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et spørsmål.

Jeg prøver så godt jeg kan og ikke blir sur og krangle med sambo. Men hver eneste dag må jeg mase, mase og mase. Oppvaskmaskinen blir aldri tømt når den er ferdig, og brukte glass og tallerkener blir ikke satt inn om jeg ikke går bort og BER han om å gjøre det. Han gjør aldri noe innsats for å tørke støv, rydde litt, eller i det hele tatt ta noe ansvar når det kommer til husarbeid. Klær hoper seg opp i skittenskuven, og blir liggende frem til JEG setter på vask. Setter jeg på vask, kan vaska ligge i vaskemaskinen i sikkert flere dager, med mindre jeg tømmer den og henger de på tørk. Lukker ikke dørene han går (noe som gjennomlufter hele leiligheten), bytter ALDRI dorull når han tømmer den, og med mindre jeg hadde gjort noe hadde det sett ut som en svinesti.

Jeg blir sliten av å mase. Og ender med krangler.

Er det normalt å bli GAL av sånne ting?! Eller er det jeg som bør skjerpe meg?

Anonym poster: 18d12aa00747b6427dc226e64c323b7f

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben! Føler med deg, og meg selv

Skjønner godt at folk velger særbo. Beklager at jeg ikke har noen tips, men ingenting har fungert her.

Anonym poster: 9010f2b29bd5e4e5490e3aaf3401978b

[bebisss]

Hvorfor skal du skjerpe deg? Er jo han som ikke bidrar i hjemmet.

Jeg blir også GAAAL av sånt, om mannen ikke bidrar. Han lager f.eks ALDRI mat, det skjer en gang i skuddåret, han er mer sånn " er du sulten? lag litt mat til meg også da mens du allerede er på kjøkkenet" jeg har lært meg å gi han ett "hva sa du nå?" blikk, så gjør han det som regel selv, om det kun er mat til seg selv som ett smørbrød.

Men han jobber jo nå og ikke jeg, så jeg gjør husarbeidet, men da vi begge var i jobb så ble arbeidsoppgavene fordelt automatisk.

Du MÅ snakke med han, om du stadig gjør tingene etter han så fortsetter han å la vær å gjøre ting,du må sette deg litt på den høye hesten nå og fortelle han at slik ønsker du ikke å ha det i hverdagen, du er ikke mamman hans.

Herregud jeg kjenner en 30 år gammel mann som bor alene, og mora hans kommer fortsatt hver lørdag og søndag å rydder å vasker hjem og klærna hans! det er jo ikke normalt!

Nei fy altså!

Min mann bytter ikke ut dassrullen når den er tom heller, kun om han skal på do å gjøre nr 2 og ser det ikke er mer papir, da gjør han det. det er ikke noe som irriterer oss koster oss veldig lite å gjøre det selv, med mindre det ligger på andre siden av badet og vi må reise oss med buksa på knærne og hoppe bort til dorullskapet...

Du må se om du klarer å få han til å bidra, om du går rundt med slike irritasjoner hver dag og han er så ego og ikke hører på deg når du snakker alvor så vil dette forholdet utvikle seg til noe annet enn mer kjærlighet hvertfall...

[AnonymBruker]

Eller jo, et tips; slutt å vaske klærne hans, vask kun dine egne. Kanskje han til slutt skjønner at de ikke vasker seg selv, når han står der en morgen uten noe rent.

Anonym poster: 9010f2b29bd5e4e5490e3aaf3401978b

[Gjest Stjerner og planeter]

Her må du finna ut om det er verdt å bli sur/irritert. Er det eit problem at oppvaskemaskina står full lengre enn du har tenkt? Er det eit problem at skittentøyskorga er vaksande...

Tenk etter kva som er viktig. Å irritera seg over småting og krangle med mannen, eller å vera positiv og ha eit godt samliv.

Og når det er sagt så forstår eg det på innlegget ditt at tinga skjer ikkje når DU ber om det. Kvifor er det du som bestem når dei praktiske ting skal skje?

Ps: gjennomlufting av leilegheita er sunt!

[Gjest blah blah]

Jobber dere begge?

Gjør han absolutt ingenting? Snakker da om bil, forsikringer, regninger, snømåking, reperasjoner etc?

Eller bare sitter han rett opp og ned hele tiden?

Krever du at ting skal gjøres med en gang eller ville han gjort det om han hadde fått tid på seg?

Endret 4. november 2012 av blah blah

[Gjest gressløk]

http://www.youtube.com/watch?v=rDAZy3Sm0g0

[Gjest Gjest]

Skjønner deg veldig godt! Har avslutta eit forhold pga at dama aldri løfta ein finger, klarte ikkje rydda opp etter seg sjølv ein gang. Prøvde å la det gå så langt at det ikkje var reine tallerkenar igjen, ingen av klærna hennes var reine og det var skitt over alt. Brydde seg ikkje ein plass.

Eg satt eit ultimatum med at husarbeidet skulle delast 50/50. Det gjekk nokre dagar så datt ho raskt tilbake i gamle vanar.

Slike personar kjem gjerne frå ein heim der det såg ut som ein svinesti eller ein heim der mor og far gjorde ALT for dei. Nå kjenner eg ikkje mannen din, men sånne personar er ikkje så enkle å 'snu'.

Mitt forslag. Lag ein reinhaldsplan med kven som skal gjere kva og gjerne med arbeidsbeskrivelse tilfelle han ikkje veit korleis det skal gjerast. Eg gjekk så langt som å lage ein oppvaskmaskinplan der det stod forklart med bilde kor ting skulle i maskina hjalp lite...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et spørsmål.

Jeg prøver så godt jeg kan og ikke blir sur og krangle med sambo. Men hver eneste dag må jeg mase, mase og mase. Oppvaskmaskinen blir aldri tømt når den er ferdig, og brukte glass og tallerkener blir ikke satt inn om jeg ikke går bort og BER han om å gjøre det. Han gjør aldri noe innsats for å tørke støv, rydde litt, eller i det hele tatt ta noe ansvar når det kommer til husarbeid. Klær hoper seg opp i skittenskuven, og blir liggende frem til JEG setter på vask. Setter jeg på vask, kan vaska ligge i vaskemaskinen i sikkert flere dager, med mindre jeg tømmer den og henger de på tørk. Lukker ikke dørene han går (noe som gjennomlufter hele leiligheten), bytter ALDRI dorull når han tømmer den, og med mindre jeg hadde gjort noe hadde det sett ut som en svinesti.

Jeg blir sliten av å mase. Og ender med krangler.

Er det normalt å bli GAL av sånne ting?! Eller er det jeg som bør skjerpe meg?

Anonym poster: 18d12aa00747b6427dc226e64c323b7f

Forstår at du blir litt gal. Men er det ikke bedre å ta en samtale der dere setter en standard for hvor rent det skal være (kan hende han må strekke seg opp og du jekke deg ned litt i krav). Og så, om det ikke fungerer med "vi gjør det når vi ser det" metoden, så fordel rom for rom som andre romkamerater? Han tar kjøkken og bad i november, du i desember etc? Så slipper du mase for hver lille oppgave, og han føler (forhåpentligvis) at huset er hans ansvar også?

Anonym poster: f91a9bbdd74db9cf347becd741124b7d

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i denne situasjonen. Ble kjeftet og mast på uten at det hjalp. Det ble verre av det.

Da hun satte seg ned å forklarte på en sivilisert måte at hun ble sliten av det og lei seg åpnet jeg øynene. Er blitt en ny mann hva dette temaet anngår etter det

Dette er et vanlig problem med (for?) mange menn i forhold. Vanlig konflikt. Når det blir for drøyt bør man finne en løsning før det går utover forholdet på en mer alvorlig måte.

[AnonymBruker]

Her tror jeg ikke irritasjonen egentlig skyldes småtingene hver for seg - den er dypereliggende og skyldes at du føler han ikke bidrar med noen ting. Kjenner det igjen fra mitt forhenværende samboerskap, hvor jeg kunne irritere meg over det meste og bli skikkelig sur og skuffa over det som føltes som bagateller isolert sett. Men jeg har faktisk mye høyere toleranse for småtteri dersom jeg ser at den andre faktisk har en vilje til å bidra til fellesskapet, selv om han kanskje ikke gjør alt "riktig".

Anonym poster: 1e57c3d67d48ac5b24afc4155e2e8596

[AnonymBruker]

Jeg har også gode erfaringer med det å snu situasjonene fra angrepsposisjon : "DU gjør aldri..." "DU hjelper ikke til..." (noe som kun fører til at personen til slutt bare forsvarer seg selv, uten at tilstanden blir bedre), til posisjonen der man stille forteller hvordan man føler det "Jeg blir sliten av å måtte ta ansvar for alt", "Jeg bidrar gjerne til å holde huset rent, men når alt ansvar faller på meg blir det vanskelig" osv.

Vi hadde en slik samtale her i huset, og ting ble bedre

Anonym poster: 65fa77be16b732fcbf8264d932b5c1e1

[Djungelvrål]

Det virker som om han tror han er 13 og bor hjemme hos mamma enda. Sånn hadde jeg bare ikke klart å levd!

[AnonymBruker]

Jeg har også gode erfaringer med det å snu situasjonene fra angrepsposisjon : "DU gjør aldri..." "DU hjelper ikke til..." (noe som kun fører til at personen til slutt bare forsvarer seg selv, uten at tilstanden blir bedre), til posisjonen der man stille forteller hvordan man føler det "Jeg blir sliten av å måtte ta ansvar for alt", "Jeg bidrar gjerne til å holde huset rent, men når alt ansvar faller på meg blir det vanskelig" osv.

Vi hadde en slik samtale her i huset, og ting ble bedre

Anonym poster: 65fa77be16b732fcbf8264d932b5c1e1

Greit nok, men det er egentlig ganske trist at en må si ting "riktig" for å få partneren sin til å bidra med ting som virkelig burde vært selvsagte... Selv om jeg forstår at om en har gnålt og mast fra dag en om ulike småting, så blir stemningen dårlig og motviljen stor, vil jeg også tro at vi er en del som har prøvd på en god og forsiktig måte i utgangspunktet og likevel ikke fått kjæresten til å delta - og at maset og den negative måten å si ting på har utviklet seg etter hvert pga dette.

Anonym poster: 1e57c3d67d48ac5b24afc4155e2e8596

[Gjest tarandus]

Er du sikker på at du er samboeren hans, og ikke moren hans, TS? Du oppfører deg iallefall som sistnevnte.

[Gjest myr]

Høres ut som om du bor hos min eks vet ikke om så mye som hjelper. Du får jo tips om å IKKE rydde opp etter han, kan fungere. Ellers tror jeg du må prate med han.

Ser frem til å ha mitt eget med MINE ting og ingen andres rot ganske slitsomt å rydde opp etter andre og gå i andres rot.

[Sign]

Tror det er mange kvinner som har det slik selv om de aldri vil innrømme det. Jeg hadde det slik tidligere, men jeg skjemtes egentlig over det og det var ikke akkurat noe jeg pratet med andre om. Jeg tror ikke min x egentlig unnlot å gjøre ting i huset fordi han var slem, jeg tror bare han visste at jeg kom til å gjøre det uansett. Noen ganger satt jeg meg ned og forklarte på en rolig og sivilisert måte at jeg rett og slett ikke maktet å gjøre alt av husarbeid i tillegg til full jobb, alt ansvar for ungene etc. Da hjalp det noen uker før det var det samme om igjen.

Du får enten snakke alvor med han, få han til å forstå at dere er et team og at du ikke er hans ubetalte hushjelp.

Eller så får du innfinne deg med at det er slik og vurdere om du ønsker å leve sånn framover. Som andre allerede har nevnt, slutt å vaske klærne hans. Ligger klærne hans og slenger rundt omkring, putt dem nederst i skittentøykurven og la dem bli der. Han reagerer nok når klesskap og skuffer er tomme.

Skjønner at det ikke er ok å la leiligheten flyte over av rot, men forsøk å rydd dine ting og evt sop hans ting i en eske eller noe sånt (slik at du ikke får hjerteinfark hvis det ringer på døra...).

[juliane]

Her vil jeg si det er 75% mannen som må skjerpe seg og 25% du som må lære å "pick your battles".

Som andre nevner: slutt å vaske klærne hans, og istedenfor å rydde ting han slenger rundt dit det skal være legger du alt i en eske, eller min favoritt, oppå dyna hans slik at han må rydde det bort for å få lagt seg. (Evt slenge det på gulvet, men da blir det i alle fall på hans side....) Forventer han at det er du som handler og lager middag hver dag? Spis noe på vei hjem fra jobb og sett deg i sofaen uten å si noe om middag.

Kunne dere f.eks laget en avtale om at dere tok en felles 10-minutters sjau på et fast tidspunkt hver dag?

Og noen ting må du bare la gå. Tallerknene blir ikke skitne igjen av å stå en stund i oppvaskmaskinen, de kan stå til man skal sette noe inn. Det er ingen vits i å bli irritert over at han ikke skifter dorull, bare sørg for at nye ruller er innen rekkevidde når man sitter på toalettet så blir ikke det noe problem. (Og når du setter på en klesvask er det en selvfølge at det også er du som tar ansvar for at den skal henges opp, syns nå jeg...)

[AnonymBruker]

Her vil jeg si det er 75% mannen som må skjerpe seg og 25% du som må lære å "pick your battles".

Som andre nevner: slutt å vaske klærne hans, og istedenfor å rydde ting han slenger rundt dit det skal være legger du alt i en eske, eller min favoritt, oppå dyna hans slik at han må rydde det bort for å få lagt seg. (Evt slenge det på gulvet, men da blir det i alle fall på hans side....) Forventer han at det er du som handler og lager middag hver dag? Spis noe på vei hjem fra jobb og sett deg i sofaen uten å si noe om middag.

Kunne dere f.eks laget en avtale om at dere tok en felles 10-minutters sjau på et fast tidspunkt hver dag?

Og noen ting må du bare la gå. Tallerknene blir ikke skitne igjen av å stå en stund i oppvaskmaskinen, de kan stå til man skal sette noe inn. Det er ingen vits i å bli irritert over at han ikke skifter dorull, bare sørg for at nye ruller er innen rekkevidde når man sitter på toalettet så blir ikke det noe problem. (Og når du setter på en klesvask er det en selvfølge at det også er du som tar ansvar for at den skal henges opp, syns nå jeg...)

Det er en altfor simpel "unnskyldning", på den måten slipper han jo å gjøre noe. Han setter jo aldri på maskinen, ergo ts må alltid ta ut

Ts lager maten - hun må rydde etter dem, hun setter på oppvaskmaskinen - hun må ta ut o.s.v

Anonym poster: 9010f2b29bd5e4e5490e3aaf3401978b

[juliane]

Det er en altfor simpel "unnskyldning", på den måten slipper han jo å gjøre noe. Han setter jo aldri på maskinen, ergo ts må alltid ta ut

Ts lager maten - hun må rydde etter dem, hun setter på oppvaskmaskinen - hun må ta ut o.s.v

Anonym poster: 9010f2b29bd5e4e5490e3aaf3401978b

Men å sette på er jo ikke engang halve jobben. Dessuten må jo klærne ut kort tid etter at vasken er ferdig, og det skal jo mye til at den som ikke vet at det er satt på en vask engang oppdager de våte klærne i tide.

Det blir litt som at en skal sette mat i ovnen uten å sette på alarm og overlater til den andre å tilfeldigvis finne ut at det er matlaging på gang og når det er ferdig...