brudd med barn

[AnonymBruker]

Hvor dårlig må man egentlig ha det for å kunne flytte fra barnefaren? Jeg har det veldig fint utad.. Men vi bare krangler, han elsker å finne feil ved meg og samtidig så føles det som om jobben hans er viktigere enn både meg og barnet vårt.. Må samtidig nevnes at han har et barn fra før med (h)eksen.. Som stadig vekk gjør alt hun kan for at livet vårt skal bli surt.. Kommentarer, ringer midt på natta uten grunn og sprer falske rykter om meg. Det må en tankeendring til hos meg, for å kunne leve med barnet mitt bare halve tiden...

Anonym poster: aef87ec71b7be500747447f854be6f42

[Gjest Gjest]

Hvis du fortsatt har følelser for mannen din, så er jeg tilhenger av å prøve å løse opp i flokene før du i tilfelle bestemmer deg for å gå. Få ham med på en alvorssamtale om hvordan du har det, og foreslå rådgivning om nødvendig.

Denne eksen hans må han ta et oppgjør med. Det er ikke akseptabelt at hun ringer midt på natten, eller forsøker å gjøre livet surt for dere på andre måter. Det er barn inne i bildet her, og derfor bør man forsøke å være voksne i måten man omgås.

Jeg forstår at du ser svart på situasjonen, men er der følelser igjen hos dere begge, så gjør et forsøk på å redde forholdet.

[Gjest Beate]

Du/dere har en viktig jobb: Dere har et barn sammen. Man går lei av hverandre og forhold må jobbes med. Er det fint utad kan det kanskje også med litt jobb bli fint innad? Bestill time på familievernkontoret før du bestemmer deg, og gi det et halvt år. Ikke bestem deg for fort nå, og for guds skyld- hold deg unna utroskap! Det ødelegger alt etterpå hvis dere skulle gått fra hverandre.