Blir du også koko i hue når du treffer noen du liker?

[Nettinettet]

Jeg har prøvd å finne en video av favoritten min Matthew Hussey som forteller om hvordan vi damer er supre, fulle av selvtilitt og utstråling helt til vi treffer en mann som vi liker. Da åpner vi hjernen, tar ut alle de flotte kvalitetene våre og står igjen og bare..... hei.........

Men jeg finner ikke den videoen nå desverre..

Men i allefall... hva gjør du for å holde roen og være like fantastisk som du vanligvis er også når du treffer en mann du liker godt??

Har dere menn det på samme måte?? Mister dere også litt kontrollen når dere treffer en flott kvinne??

[AnonymBruker]

nei jeg har alltid hele roen. hehe.. he.. he

Anonym poster: 251051825e89a8ce8e6fc74de7f0edc7

[Gjest Kv84]

Jeg Klarte smile så falsk smil da drømmemannen smilte til meg for noen få uker siden og håper nå han skjønner at jeg liker han... Arrrg

[Gjest Katten.]

Jeg kan finne det grusomt ukomfortabelt hvis jeg skal sjekke henne opp på et utested, men med en gang jeg faktisk har kommet meg forbi fem setninger, så forsvinner angsten helt.

For min del handler det om å få kontrollen. Med en gang vi er i en samtale, eller kommuniserer på noe vis, så har stort sett alltid jeg kontrollen da jeg er på hjemmebane.

Finn ut hva som er din hjemmebane, og kom deg dit.

[Gjest Tidssone]

Nei. Jeg blir laid-back, vittig og ufattelig sjarmerende. Trodde alle ble sånn?

[Nettinettet]

For min del handler det om å få kontrollen. Med en gang vi er i en samtale, eller kommuniserer på noe vis, så har stort sett alltid jeg kontrollen da jeg er på hjemmebane.

Du er glad i deg selv og trives med livet sant? Jeg føler i allefall at det er mye der det ligger kansje?

[Nettinettet]

Samtidig så kan det være dette med nivåer? At i vårt hodet så er han/hun bedre enn oss og litt uoppnåelig? Men det har kanskje med hvordan vi ser på oss selv å gjøre også?

Jeg føler i allefall at dette er en av de tingene som hemmer folk veldig med å finne den rette. At man ikke har helt troen på seg selv og blir kokko i hue når man liker noen. .

[Gjest Kv84]

Akkurat som et idol han er, en som ikke ser deg slik du ser han. Meget spennende med uoppnåelige menn som man kan drømme om i alle tenkelige situasjoner. Kjedelig når en bare støter de vekk, eller kanskje noen mer intellektuelle menn skjønner at man nettopp gjør dustete ting eller oppfører seg helt idiotisk når en skal vet smile eller snakke med han. Håper håper håper at de forstår at interessen er meget mer enn det i tilfellet ser ut til.

[Gjest Lurifix]

Kan ikke si jeg mister kontrollen. Men så er det sjeldent folk får se den virkelige meg. Så det er vel ingen kontroll å miste.

[Gjest winston]

Jeg er alltid koko i hue jeg.

[Nettinettet]

Kan ikke si jeg mister kontrollen. Men så er det sjeldent folk får se den virkelige meg. Så det er vel ingen kontroll å miste.

Men det betyr jo egentlig at du aldri er deg selv!? Er ikke det litt vondt?

[Gjest Lurifix]

Men det betyr jo egentlig at du aldri er deg selv!? Er ikke det litt vondt?

Helt greit egentlig.

[makkapakka]

Vanligvis har jeg horden løpende etter meg og har sjelden tid til å finne noen selv.

MEN når jeg er veldig opptatt med et eller annet eksamen osv.. og

når det ikke passer seg slik i det heletatt, da faller jeg selvsagt for den mest utenkelige..

og ja da blir jeg helt overrumpla mister kontrollen og dermed kokko..

[Gjest Katten.]

Du er glad i deg selv og trives med livet sant? Jeg føler i allefall at det er mye der det ligger kansje?

Nemmehuh?

Det var fullstendig skivebom.

Det handler om å gå i fra en situasjon hvor man er ukomfortabel til en situasjon hvor man er nettopp: komfortabel.

I mitt tilfelle er min hjemmebane i det vi har kommet bittelitt ut i en samtale, og alt før det er litt mer usikkert.

[Gjest -Ninni-]

Blir vel litt koko både her og der, tenker jeg. Helt nydelig.

[dilletante]

Jeg har pleid å bli det, før kunne jeg ikke prate med de jeg var interessert i, omtrent... langt mindre framstå som den forholdsvis intelligente, morsomme dama jeg KAN være. Ikke skjønte jeg HVA jeg var tiltrukket av heller, eksen er for eksempel en av de jeg har vanskeligst for å kommunisere med. Og ja, jeg har vel også av og til vært forholdsvis besatt, uten å ta hensyn til det stakkars offeret for min oppmerksomhet.

Men jeg ser at med alderen har ting forandret seg. Nå blir jeg nesten uten unntak tiltrukket av at vi faktisk er på nett og kan ha interessante samtaler, jeg har "i det siste" ikke opplevd at jeg har falt sånn PANG uten å ha blitt litt kjent først. Er i starten av et forhold nå hvor vi ganske raskt ble tiltrukket av hverandre, og jeg føler meg utrolig komfortabel rundt ham - kan snakke om alt, er helt meg selv osv, og jeg begynner å bli skikkelig forelska. I forhold til hvor mye tid jeg bruker på å tenke på ham er jeg absolutt litt koko men jeg føler meg trygg og rasjonell, egentlig.

[PanLi]

Jepp. Jeg blir desverre stum som en østers.

[AnonymBruker]

Så definitivt blir nervøs og redd for å dumme meg ut.

Vil gjøre et bra inntrykk, men ikke alltid det funker.

Prøver å være meg selv

Anonym poster: 082fcda464a7575100237317f34975e0

[eva-80]

Etter at jeg passert 30 så er jeg bare laydback... Har selvtillitt til gangs og trygg på å kunne prate om det meste..

Jeg vil tro jeg er mere koko om jeg er i ferd med å miste noen jeg elsker.. (spesielt om det er min egen skyld )

Endret 7. november 2012 av eva-80

[Nettinettet]

Etter at jeg passert 30 så er jeg bare laydback... Har selvtillitt til gangs og trygg på å kunne prate om det meste..

Jeg vil tro jeg er mere koko om jeg er i ferd med å miste noen jeg elsker.. (spesielt om det er min egen skyld )

Det jeg tror er at ofte så legger man mer i datingen enn man trenger, og dermed føler man kanskje at denne personen er så bra at man ikke vil miste sjansen... og så blir man stressa og driter seg ut..

Sånn som du blir når du er i ferd med å miste noen du elsker, så får mange den samme følelsen for noen de akkuratt har møtt..

Så da må det kanskje enda mer selvtilitt til, eller at man ikke er så desperate etter å treffe noen?