Evig usikkerhet....

[Gjest Gina]

Hei,

Jeg er i et forhold som har vart i 7 måneder, og som jeg revurderer på grunn av min usikkerhet. Selv om kjæresten min ikke har gitt meg en grunn til å ikke stole på ham. Jeg er ofte redd for å bli såret, og den frykten kommer når jeg får sterke følelser for fyren.

Har tidligere vært i et 5 år langt forhold, og da gikk jeg rundt de første årene og var redd for det. Vi hadde mange konflikter fordi jeg ikke stolte på ham, og da hadde han ikke gitt meg noen grunner til å ikke stole på ham heller. De siste årene så var jeg ikke like redd lenger. Det er tydeligvis hos meg problemet ligger. Jeg er redd for å bli sviktet og såret. Redd for at kjæresten min forteller meg at han har vært utro, at jeg finner ut av det, at han mister følelser for meg eller at han finner en annen.

I starten av dette forholdet tenkte jeg overhodet ikke på det, men etterhvert som jeg ble knyttet til ham så kom den usikkerheten tilbake. Vi har per idag ikke hatt flere enn en konflikt rundt det, men jeg kan se for meg at det kan bli mange framover, og det er derfor jeg vurderer å gjøre det slutt. Har ikke lyst til å utsette ham eller meg selv for den dritten igjen. Blir bare slitsomt for begge to..

Prøver å si til meg selv at jeg må slutte med det tullet og heller stole på mannen til det motsatte eventuelt blir bevist, men det føles som at det alltid er noe som ligger i bakhodet. Det har jeg sagt til meg selv mange ganger før uten hell.

Vi hadde en diskusjon rundt utroskap her om dagen, og da sa kjæresten min at man aldri kan garantere at man ikke kommer til å være utro fordi man kan ikke vite sånt. Hvordan det er om 10 år f.eks på samme måte som man ikke kan vite om man kommer til å drepe/stjele en eller annen gang i livet. Det synspunktet forsto jeg egentlig veldig godt, men jeg liker bsre ikke tanken på at det kan skje. Han sa at per idag så har han det bra og han har ikke tenkt tanken på å være utro. Han sier at han er veldig glad i damer og at han lett blir betatt av damer. Han sa også at det kun var en han elsket og det var meg. Da følte jeg at han minnet meg veldig på min far. pappa har en lang historie med mange damer, utroskap og barn med 3 forskjellige damer. Pappa har faktisk sagt akkurat det samme til meg om at han var glad i damer og lett ble betatt.

Jeg sammenligner meg selv med ekser og blir sjalu når jeg tenker på at de har vært sammen før og lurer ofte på om jeg betyr like mye som hun gjorde. Slik var det i forrige forhold også, forskjellen er at jeg har klart å holde det godt skjult nå.

Er det mulig å bli kvitt den usikkerheten og faktisk føle meg trygg? Eller er det bedre å gå før alt går til helvete? Kanskje jeg ikke er laget for å være i forhold?

[Gjest Gina]

Ingen som har noen gode råd på lag?

[Neket]

Ja, det er mulig å bli kvitt usikkerheten.

Fake it until you make it. Alt kan skje, man skal aldri si aldri, men ikke heng deg opp i det-i morgen kan han bli overkjørt av bussen.

Og for all del, ikke overless ham med bekymringstankene dine, du risikerer å drive ha vekk. Snakk heller med en venninne e.l som kan dra deg ned på jorda igjen!