HJELP! Den vanskeligste relasjonen jeg vet om!

[Gjest Helena88]

Setter UTROLIG pris på dere som kommenterer innlegget - for dette er utrolig viktig for meg :-)

I mars gikk jeg inn i et klasserom og så en gutt for før første gang og jeg har aldri følt det på den måten i hele mitt liv. Øynene våre møttes, han låste de fast i meg, og jeg klarte ikke å se bort. Visste ikke navnet hans, og tenkte på han hele tiden etterpå.

På en sommeravslutning møttes vi igjen. Vi drakk, lo og hadde det utrolig gøy sammen. Det var varmt, vi var ferdig med eksamen, vi hadde lik humor, praten gikk lett, vi dro videre til et utested sammen. Der flørtet vi mer. Han holdt meg i hånden, vi hadde mye spøker, han kysset meg, det var litt tafsing og klining. Han ville ha meg med på nach, men jeg bestemte meg for å dra hjem.

Det var den beste dagen i mitt liv og det er nesten et halvt år siden.

I etterkant har vi hatt helt utrolig mye kontakt på facebook og meldinger. Vi har blitt ekstremt godt kjent, og vet veldig mye om hverandre. Jeg fant ut at han skulle delta på en greie han måtte jobbe helt ekstremt mye med for å være med på i 2 måneder, som alltid var drømmen hans. Derfor bestemte jeg meg for å holde meg litt i bakgrunnen til han var ferdig med dette, og nøye meg med facechat og ikke møtes.

Nå er det lenge siden dette eventet var ferdig, og vi har fortsatt ikke møttes. Jeg blir helt gal fordi han sier at vi skal finne på noe typ "til uka" osv.. Men han setter aldri et konkret tidpunkt. En eneste gang har han tatt initiativ til å faktisk møtes, men da fikk jeg beskjeden for sent - så vi skulle ta det igjen.

Jeg vet jeg burde glemme det. Jeg vet "fristen" har gått ut. Jeg vet det. Men jeg klarer ikke. Fordi noe i meg sier at dette er den rette. Han er verdt ventingen, føler jeg.

Hver uke vi skal "møtes denne uka" går jeg på studiet med fine klær, høye støvletter, superfint hår og sminke. Og nå er jeg så sliten. Jeg er så sliten av å prøve så hardt, så lenge uten at det skjer noe,

Når dette er sagt er det nesten alltid han som tar kontakt på sms og facechat, og vi har utrolig morsomme lange samtaler (der han er mest "aktiv" og "på").

Jeg tenker: hadde han vært keen hadde han sett meg før! `MEN: hadde han ikke vært keen hadde han heller ikke snakket til meg mange ganger i uken og brukt så mye tid, og sagt at vi skulle finne på noe (når vi har en historie med roting). Dersom man roter med noen på byen og tenker "shit - hun var ikke så digg nei" i etterkant - da forholder man seg vel PASSIV? Da gidder man ikke å snakke med de hele tiden. Han har også sagt ting som; "Du er superdigg" en "Du er veldig morsom:-)" "Du er utrolig flink karrieremessig" osv.

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest anonym]

Setter UTROLIG pris på dere som kommenterer innlegget - for dette er utrolig viktig for meg :-)

I mars gikk jeg inn i et klasserom og så en gutt for før første gang og jeg har aldri følt det på den måten i hele mitt liv. Øynene våre møttes, han låste de fast i meg, og jeg klarte ikke å se bort. Visste ikke navnet hans, og tenkte på han hele tiden etterpå.

På en sommeravslutning møttes vi igjen. Vi drakk, lo og hadde det utrolig gøy sammen. Det var varmt, vi var ferdig med eksamen, vi hadde lik humor, praten gikk lett, vi dro videre til et utested sammen. Der flørtet vi mer. Han holdt meg i hånden, vi hadde mye spøker, han kysset meg, det var litt tafsing og klining. Han ville ha meg med på nach, men jeg bestemte meg for å dra hjem.

Det var den beste dagen i mitt liv og det er nesten et halvt år siden.

I etterkant har vi hatt helt utrolig mye kontakt på facebook og meldinger. Vi har blitt ekstremt godt kjent, og vet veldig mye om hverandre. Jeg fant ut at han skulle delta på en greie han måtte jobbe helt ekstremt mye med for å være med på i 2 måneder, som alltid var drømmen hans. Derfor bestemte jeg meg for å holde meg litt i bakgrunnen til han var ferdig med dette, og nøye meg med facechat og ikke møtes.

Nå er det lenge siden dette eventet var ferdig, og vi har fortsatt ikke møttes. Jeg blir helt gal fordi han sier at vi skal finne på noe typ "til uka" osv.. Men han setter aldri et konkret tidpunkt. En eneste gang har han tatt initiativ til å faktisk møtes, men da fikk jeg beskjeden for sent - så vi skulle ta det igjen.

Jeg vet jeg burde glemme det. Jeg vet "fristen" har gått ut. Jeg vet det. Men jeg klarer ikke. Fordi noe i meg sier at dette er den rette. Han er verdt ventingen, føler jeg.

Hver uke vi skal "møtes denne uka" går jeg på studiet med fine klær, høye støvletter, superfint hår og sminke. Og nå er jeg så sliten. Jeg er så sliten av å prøve så hardt, så lenge uten at det skjer noe,

Når dette er sagt er det nesten alltid han som tar kontakt på sms og facechat, og vi har utrolig morsomme lange samtaler (der han er mest "aktiv" og "på").

Jeg tenker: hadde han vært keen hadde han sett meg før! `MEN: hadde han ikke vært keen hadde han heller ikke snakket til meg mange ganger i uken og brukt så mye tid, og sagt at vi skulle finne på noe (når vi har en historie med roting). Dersom man roter med noen på byen og tenker "shit - hun var ikke så digg nei" i etterkant - da forholder man seg vel PASSIV? Da gidder man ikke å snakke med de hele tiden. Han har også sagt ting som; "Du er superdigg" en "Du er veldig morsom:-)" "Du er utrolig flink karrieremessig" osv.

Hva skal jeg gjøre?

Spørre han om og møtes? Hvis han ofte tar initiativ til å kommunisere med deg, kanskje han tenker det samme...at du ikke er nok keen? Ta kontakt og vær selv konkret når og hvor!

[Derpinaa]

Du kan foreslå et konkret tidspunkt?

[Rubies_]

Hvorfor kan ikke du sette han i en situasjon der han må møte deg eller ikke?

Send han for eksempel en melding og be han på filmkveld hos deg I DAG liksom? Da må han enten si ja eller nei.

[Gjest Helena88]

Jeg har gjort dette 2 ganger (seneste i dag), men da passet det ikke fordi han var midt oppe i noe/på reise... Vil ikke "mase" heller. Hvorfor gidder han å si: "vi møtes på en kaffe til uka, snakkes da" hele 3 (!!!) ganger - men så kontakter han meg aldri den uka!!! Den ene gangen han hadde tid, og jeg ikke fikk beskjeden så var det ikke i en av disse "ukene" (uten at det betyr noe - vil bare se han jeg )

ts

[Rubies_]

Skjønner. Kanskje han er litt redd eller nervøs for å møtes :gjeiper:

[Gjest Helena88]

Hmm, ja det kan hende for han er veldig smart med få skrivefeil og den ene gangen han tok initiativ til å møtes var smsen språklig sett veldig rar og "dårlig".. Men jeg vet ikke lenger. Er jo så lenge siden vi så hverandre at det er litt mye "press" også

[lalaB]

Enig med Derpinaa, ta initiativet til et konkret tidspunkt

[Pene sko...]

Hver uke vi skal "møtes denne uka" går jeg på studiet med fine klær, høye støvletter, superfint hår og sminke. Og nå er jeg så sliten. Jeg er så sliten av å prøve så hardt, så lenge uten at det skjer noe,

Du høres utrolig søt ut som gjør deg flid for han. Synd han ikke ser hva slags dame han har foran seg. Han virker jo ganske så middels/under middels interessert siden han selv ikke foreslår noe som helst konkret. Det er bare løse, meningsløse lovord han slenger ut av ren rutine virker det som. Om det blir en date eller noe som helst bryr han midt på ryggen.

Men om du har klokketro på denne karen kan du som andre allerede har påpekt forsøke å konkretisere et tidspunkt og sted. Snevre det ned til en fast dato.

Endret 3. november 2012 av Pene sko...

[Gjest Gjest]

Dersom han virkelig var interessert ville han funnet tid til deg, eller han ville avtalt et alternativt konkret tidspunkt for et nytt møte.

Sånn "vi sees en eller annen dag" er bare en nokså vanlig måte å avvise på.

Han forstår at du er interessert, men holder deg på armlengdes avstand fordi han ikke føler det samme.

Sorry.

[Gjest Helena88]

Ja, gjest jeg kan logisk sett være veldig enig med ressonementet ditt, da jeg selv har gjort det på den måten flere ganger.

MEN; dersom han ikke var keen ville han vel ikke 2 dager på rad i etterkant hatt lange facebooksamtaler hvor han spør meg om masse, og gir masse av seg selv? Hvilken gutt på 29 år er keen på en "digital - date"? Og han har jo denne ene gangen spurt om vi kan treffes den ene dagen, men da fikk jeg ikke svart han på 2 dager (smstrøbbel)... (dette skjedde nylig).

Det er vanskelig å forklare til andre, men vi har så utrolig lik humor og så mange "interne ting" nå. Han kan jo ikke ta helt stilling til om han virkelig er interessert før han har møtt meg igjen heller vel?

Jeg bestemmer meg nesten annenhver uke for å glemme han - men så tikker det inn en beskjed eller noe som får meg til å le og vi er "der" igjen... Dette går ikke mer :-(

Men stor TAKK til alle svar og om noen har vært i lignende situasjon - gjerne del.

[Gjest Gjest]

Har du tenkt på at det kanskje er slik han er mot mange jenter, ikke bare deg?

Jeg tror han legger noe annet i dette enn det du gjør.

Jeg er mann selv, og når jeg liker en jente viser jeg det, og jeg er interessert i å være mest mulig sammen med henne. Passer det ikke en dag, avtaler jeg et nytt tidspunkt, ikke sånn løselig "en eller annen dag".

Jeg er ikke ham du skriver om, men jeg har ikke noe tro på at han ville latt deg gå slik som du gjør nå hvis han var virkelig keen på å være sammen med deg.

Men, jeg er ikke i tvil om at han liker deg, og setter pris på at dere holder kontakt.

[Gjest Helena88]

Jada, han holder sikkert på med flere.

Er det viktig å være hard to get og å ikke svare?