Kommer jeg noensinne til å få meg en kjæreste?

[Gjest desillusjonert]

Helt siden jeg var en liten jente så har jeg hatt problemer med å stole på gutter. Heterofile gutter. I mitt 26 år gamle liv har jeg aldri hatt en kjæreste. Jeg har mange mannlige venner (både heterofile, bifile og homofile), men det stopper der. Og ja, jeg er jomfru.

Saken er den at det ikke finnes noe jeg liker bedre enn å være sammen med homsekameratene mine, som jeg bare fullstendig elsker. Det er sammen med dem jeg føler meg tryggest. Jeg elsker humoren og varmen deres. De gir meg komplimenter, de får meg til å le, og de får meg til å føle meg verdifull.

Heterofile menn... Ja, jeg vet ikke helt. Jeg klarer ikke å utvikle føleleser for dem. Jeg er redd for jeg aldri kommer til å bli "bra" nok i deres øyne, at de skal kritisere personligheten min (jeg er sjenert og ganske følsom), kroppen min (ja, jeg er formfull og jeg ønsker ikke å sulte meg eller skaffe meg sixpack for at de skal like meg), interessene mine, osv. Jeg er rett og slett skeptisk til de fleste menn. Når noen flørter med meg, så tror jeg enten at de tuller med meg, eller at de gjør det på grunn av et veddemål.

Kanskje lever jeg livet mitt for mye gjennom homsevennene mine? Årene går, jeg ser at de skaffer seg både kjærester og one night stands, de lever livet, mens jeg bare står på sidelinja og gleder meg på deres vegne. Jeg føler at jeg har mye kjærlighet å gi, og jeg har masse selvtillit, men samtidig ønsker jeg ikke å bli utnyttet eller gjort narr av. Jeg har også venninner, men jeg føler at de har en mer perifær rolle i livet mitt. De fleste av dem er i et forhold, og de takler menn på en helt annen måte enn meg. De elsker menn og tar dem for det de er. De synes det er sjarmerende med guttestreker, og de har ikke noe imot at kjærestene deres kommer med sleivete kommentarer til dem i ny og ne. Selv er jeg altfor følsom til å akseptere denne siden ved (heterofile) menn. Kanskje jeg forventer for mye? Jeg er ikke en perfeksjonist, og jeg vet at ingen er perfekt, men jeg blir likevel skremt av menn og måten menn tenker på. Hvor er de snille, varme og ukyniske mennene blitt av? Finnes dem? Det virker som om ingen damer er bra nok i deres øyne. Selv ikke kjæresten eller kona.

[Gjest ts]

Ingen som har noen innspill?

[AnonymBruker]

Hvor er de snille, varme og ukyniske mennene blitt av? Finnes dem?

Med bakgrunn i det du skriver, kan det virke for meg som om du ikke i det hele tatt lar deg bli kjent med de. Klart de finnes! Men om du møter de med rullgardina nede og døra låst, så får de jo aldri sjansen til å vise det.

Ikke dra alle menn over en kam. Ikke la en egenskap du har møtt hos en gutt bli en generell "regel" for hvordan alle er.

Jeg kjenner mange varme, snille og ukyniske menn. Men du må gjerne bli kjent med de for å se hvem de egentlig er.

Anonym poster: b6ad41c8c0f4bd5d7565055ee0b05572