Jeg tror jeg blir beskyldt for å stjele på jobb

[AnonymBruker]

Jeg la denne her fordi det handler om relasjoner på jobb, og så tar jeg den som anonym fordi det er kjipt.

Jeg tror jeg blir beskyldt for å stjele på jobb. For en uke siden fikk jeg melding av sjefen om jeg hadde sett en ting som var borte (anonymiserer litt her). Jeg svarte at det hadde jeg ikke, for det hadde jeg ikke. Jeg visste ikke at den tingen lå der en gang.

Tenkte ikke noe videre over det, og kom på jobb noen dager senere. Merket at sjefen og en kollega var litt korte mot meg, men tenkte ikke noe over det heller da de kan ha dårlige dager inni mellom.

Et par dager gikk, og jeg begynte å legge merke til små ting ved oppførselen deres som fikk meg til å stusse. De var plutselig veldig unngående, og av kollegaen fikk jeg ikke et eneste smil eller nikk på morgenen, kun et mørkt blikk og ignorering.

I dag toppet det seg. Sjefen oppførte seg bortimot normalt, bortsett fra at han ikke snakket med meg uten at han måtte. Kollegaen oppførte seg uten tvil rart.

Da jeg kom på morgenen sa jeg hei, og han stirret tilbake før han snudde seg og fortsatte å jobbe. Ingen kontakt i det hele tatt ut over dagen, og da han gikk inn på pauserommet og jeg kom etter, gikk han faktisk ut igjen! Halvveis i kaffen og alt.

Senere på dagen spurte jeg om meningen hans om noe, og han bjeffet svaret før jeg var ferdig med setningen. Og snudde seg resolutt rundt for å fortsette jobben.

Da klokka ble ferdig, pakket jeg sakene mine for å gå. Jeg pleier å sitte på et stykke av veien med han, og han kan ofte vente opp til ett kvarter på meg for at jeg skal bli ferdig. I dag, som i går, gikk han uten å vente på meg. Jeg stoppet litt opp for å i hvert fall si hadet til han, men da ropte han over meg, opp til vår andre kollega; "hadet [kollega], god helg!", snudde seg og gikk.

Vi har vanligvis et godt forhold, er gode venner og trives sammen. Han pleier å fortelle masse historier og om hobbyene sine, og vi har det generelt greit sammen alle sammen. Jeg forstod ikke hvorfor han oppførte seg sånn plutselig.

Helt til jeg kom på en ting. For noen måneder siden forsvant det en del penger fra vesken til kona hans som også jobber her. Den gang da slo vi oss til ro med at det måtte være en av bygningsarbeiderne som var inn og ut av pauserommet den dagen, og at vi ikke kunne gjøre noe så lenge vi ikke hadde beviser. Men han fikk sagt godt i fra til oss andre hva han mente om bygningsarbeiderne.

Hvis han tror jeg stjal den tingen som nettopp ble borte, tror han nok at jeg stjal pengene den gangen også. Jeg har ikke stjålet noenting.

Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke å være på jobb når stemningen er sånn, jeg føler meg så utrolig råtten når arbeidsdagen er over og i dag grein jeg faktisk litt på vei hjem fra jobb.

Jeg er ikke organisert. Hjelp!

Anonym poster: 954f1fc52ac0ce815bde71386a25f4a8

[eva-80]

hva med tillitsvalgt ? Detter er en problem ledelsen har ansvar for å få bukt med.

[AnonymBruker]

Vi har ingen tillitsvalgt, vi er en liten privat bedrift som er dårlig bygd opp sånn sett.

Hvordan skal jeg ta det opp med ledelsen, når han er en av dem som sannsynligvis tror jeg stjeler?

Anonym poster: 954f1fc52ac0ce815bde71386a25f4a8

[Gjest Furia]

Herlighet! Hvis du er uskyldig, skjønner jeg ikke hvorfor du må luske rundt og finne deg i dårlig behandling!

Du må ta denne kollegaen til side og spørre rett ut hvorfor han oppfører seg på denne måten. Kanskje er det noe helt annet? Kanskje kona mistenker at han flørter med deg og ham avslutte all kontakt med deg?

Du kan ikke bare gå rundt og lure på hva som er galt.

For øvrig: uorganiserte har ikke rett til bistand fra tillitsvalgt da de tillitsvalgte er fagforeningenes representanter. Uanhengig av denne saken, bør du organisere deg.

[Namine]

Jeg ville tatt det opp med han. Spurt hvorfor feks kollegaen din oppfører seg slik ovenfor deg, og hva han mener du har gjort galt. Det er jo selvfølgelig ikke en artig prat å ta, men det må vel være bedre enn å gå rundt slik du gjør nå. Og dessuten, hvis din sjef har mistanke om at du har stjelt noe, så skjønner ikke jeg hvordan den mistanken har kommet videre til din kollega med mindre sjefen din har sagt noe? Og en sjef skal da ikke gå rundt å spre slike falske rykter.. Men det blir jo bare spekulasjoner, da det kan være en annen grunn til at han har oppført seg rart i det siste, og eneste måten å få greie på det, slik jeg ser det, er å rett og slett prate med han.

Endret 2. november 2012 av Namine

[Gjest Gjest]

Hvis du er uskyldig hadde jeg tatt det opp i et fellesmøte der jeg ga min klare mening om påstander om at jeg skulle begå tyveri. Og indirekte si at de burde passe kjeften sin for slike påstander som de ikke en gang kan bekrefte.

[AnonymBruker]

Hvis du er uskyldig må du i hvert fall ikke finne på å bli sykemeldt e.l. nå. Da tror de i hvert fall at det er du som har stjålet. Du må gå på jobb som vanlig.

Hva jeg ville gjort:

Trampet inn på kontoret til sjefen og spurt ham rett ut om han trodde det var jeg som hadde stjålet tingen som var borte. Hvis svaret var ja, hadde jeg levert oppsigelsen min der og da og marsjert ut igjen. Jeg jobber ikke et sted hvor jeg blir beskyldt for å stjele. Og hvis en ny arbeidsgiver hadde spurt hvorfor jeg ikke hadde noen referanser fra den jobben, hadde jeg sagt sannheten.

Anonym poster: 924feaf85dc8047f700ad55310439346

[Gjest Violetta]

Om det stemmer har du en utrolig feig sjef. Han burde tatt dette opp med deg med det samme, ikke gå og baktale deg. Du har vel ikke noe annet valg enn å være den voksne og ta det opp.

[tingeling]

Jeg ville gått inn til sjefen og sagt at du opplever at han virker sint på deg, og spørre om hvorfor. Kan hende at det er noe helt annet enn det du tror. Lykke til

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for en sjef å ta dette opp med en ansatt før det er konkrete bevis.

De prøver å fryse deg ut, slik at de blir kvitt en ansatt som stjeler, enkelt å greit.

Om du ikke har stjålet, ville jeg ha tatt opp dette med sjefen, du har igrunn ikke noe å tape ved å ta dette opp. Er mer å tape for deg om du ikke tar det opp, da kan det være at de prøver å sette opp en felle for å ta deg.

Jeg er selv sjef, og har ansatt som vi mistenker for å stjele fra bedriften. Her har det forsvunnet penger i fra kassa, som har dukket opp dagen etter. Penger som har falt ut av vesken hennes, og ting og tang som har blitt borte.

Vanskelig å bli kvitt ansatte som stjeler, derfor er det lettere å fryse de ut.

Anonym poster: 6889cd527fbcdf23a98a114275cddb82

[Cordelia]

Konfronter sjefen og be om en forklaring.

[Gjest Oblivion]

Jeg synes du ska sette deg ned og trekke pusten for deg selv i ti minutter og la rastløsheten ligge. Så får du deg en god natt søvn natt til mandag og står opp tidlig -føl deg fresh og våken når du kommer på jobb, og vær trygg på den du er.

Du har ikke stjålet noe, men det er lett å føle seg som en tyv når man blir anklaget. Eller enda verre -når man ikke vet om man blir anklaget, men kjenner det på kroppen at andre er skeptiske og kritiske til deg. Blikkene, stillheten og den rare stemningen kan føles som stille tortur når ingen tar opp temaet og får det ut av verden. Det er en ekkel følelse, ja jeg tror faktisk at følelsen av å bli uskyldig anklaget er mye verre enn følelsen av å bli tatt på fersken som skyldig.

Så, ta motet til deg og gå på jobb med et gjennomtenkt mål -du skal spørre om sjefen har noen minutter til en prat. Så kan du fortelle at du har følt en rar stemning i luften mellom deg og kollegaene dine den siste uken, og at du også føler på dette med sjefen. Og nå lurer du på hva som er galt. Fortell at du ønsker et godt forhold til de du jobber med, og at det er slitsomt i jobbhverdagen når man blir holdt utenfor. Spør sjefen direkte om h*n han vet hva dette dreier seg om.

Om sjefen din svarer som du tror, så forteller du, at du etter noen dager etter hendelsen tenkte akkurat på denne tingen som forsvant, men at du ikke kan gjøre annet enn å svare ærlig på at du ikke har noe med denne saken å gjøre. Vær åpen for dialog, og vær ydmyk selv om du er uskyldig -men sett deg i respekt og vis med holdningen din at du er en person de kan stole på.

Og vær rolig, se sjefen i øynene -stresser du er det lett å se det på deg.

Når sånne ting skjer så er det vanskelig -det er ikke lett å bevise eller motbevise når man ikke sitter på noe konkret som kan frikjenne eller dømme. Men mennesker har ikke alltid behov for bevis, vi dømmer fordi vi tror, fordi andre tror. Å bli uskyldig dømt av nærmiljøet ditt er en ganske kraftig opplevelse siden du ikke kan gå i fra den, men før dette utvikler seg til mobbing, eller noe verre som at du mister jobben uten grunn, (utfrysning er en sjakk-matt metode for å få folk til å slutte om det ikke finnes noe grunnlag for å si personen opp) så må du ta opp dette selv. Ta initiativet.

Så bedre før enn senere -kom deg tidlig opp, rett opp ryggen og be om et møte med sjefen. Gjør det du kan for at samtalen blir seriøs uten at du anklager. Fortell heller om følelsen av det hele uten å nevne navn og uten å komme med beskyldninger andre veien. Bare vær konkret, still spørsmål -og svar rolig og ærlig på de spørsmålene du blir stilt uten for mye utenomsnakk.

Eller? Tror iallefall jeg hadde prøvd på noe lignende, de beste møtene jeg har hatt har vært når jeg har klart å balansere selvtillit med trygghet. Å kunne utstråle integritet er en kunst, eller bare naturlig -men om du foksuerer på å beholde roen så tror jeg du får en bedre samtale med sjefen din, vi mennesker fungerer ofte som magneter på hverandre, -både i positiv og negativ forstand. Håper dette løser seg!

Endret 3. november 2012 av Oblivion

[Gjest kinkylita]

Ved å ta det opp med sjefen og kollegaen din viser ihvertfall at du har ryggmarg, og kan også vise at du ikke har noe å skjule. Ingen vits i å gå å liste deg rundt på jobb når du ikke har gjort noe gærnt! Men litt av en tøffel den sjefen din og da, som oppfører seg slik mot deg. For en sjef å oppføre seg slik fører til dårlig arbeidsmiljø. Vær den voksne og ta opp temaet med han!

[AnonymBruker]

Ta det opp!

Anonym poster: e8b1116386cb895fc07127b5e61dc21c