Er det bosituasjonen eller oss som er feil?

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over ett år, og bor sammen på nåværende tidspunkt. Vi flyttet sammen for 6 mnd siden i en knøttliten leilighet, for å kunne spare penger til å kjøpe noe eget sammen senere.

Leiligheten vi leier er ikke større enn en liten stue. Senga står i stua for å si det slikt. Dette har ført til at jeg og kjæresten min har mistet en del av gnisten på en måte. Vi koser ikke like lenger før, og sexen er halvert. Jeg merker på meg selv og han at vi går fort på nervene til hverandre og hugger litt i hverandre. Noen dager kan vi bli riktig så forbannet rett og slett.

"Heldigvis" så jobber vi til forskjellige tider innimellom, og da kan det gå en dag eller to før vi får sett hverandre skikkelig. Disse dagene gjør at vi får en liten pustepause innimellom. Jeg merker også at vi har fått forskjellige behov. Han har startet å trekke seg litt tilbake ala. "i kveld vil jeg helst bare slappe av for meg selv meg pcen min". Slik var han jo ikke før.

Så spørsmålet mitt er følgende: Har vi blitt slik, fordi vi rett og slett ikke passer så godt sammen alikevell? Eller er dette pga. den lille plassen vi har å boltre oss på? (I starten før vi flyttet sammen så var alt rosenrødt.)

Er det vi som er feil sammen, eller er dette noe som kan skje de fleste par som bor så oppi hverandre?

Anonym poster: 134d8f9eaa138572ad67bb8c9f9dc0c2

[Silfen]

Jeg hadde iallfall blitt gal av å bo oppå en annen person. Dette kan dere jo snakke sammen om. Du vet jo selv hva de føler i forhold til dette.

[Rubies_]

Det er umulig å vite. Dere må nesten prøve å bo et annet sted først, og se om forholdet bedres da. Jeg hadde aldri klart å bo sånn...

[Gjest Yellow Taxi]

Personlig så mener jeg at det er dere det er noe feil med. De "alle fleste" har sagt til meg og min kone at vi er alt for tett på hverrandre og "at det ikke er sunt" da vi både har bodd trangt, gått på skole sammen og jobbet sammen på en gang, men vi har alltid elsket det. Skal du være med noen i kanskje 60 år til så bør du være jævlig glad i å tilbringe tid med personen og da skal det gå kjempe fint og bo trangt!

[AnonymBruker]

Stedet dere bor kan nok ha noe å si, ja.. Det blir slitsomt å leve oppå hverandre, i en så liten leilighet at den ikke har eget soverom en gang. Hvem som helst vil nok gå litt i tottene på hverandre da! Selv om man er i et forhold, har man behov for alenetid. Noen mer enn andre. Bare husk at ingen forhold er rosenrøde, forhold går opp og ned endten man ser hverandre 24/7 eller bare et par ganger i uka! Så ikke bekymre deg for mye, jobb med å gjøre det bedre

Anonym poster: e16ad4493fb1fadb671372c047e7ee6f

[Gjest energibånd]

Det trenger ikke å være noe feil med dere. Jeg forstår godt at å bo så trangt blir slitsomt i lengden. Alle trenger litt alenetid i blant, noen trenger det mer enn andre. Det blir feil å si at dere ikke passer ilag ettersom dere ikke trives å oppå hverandre - noen trives jo med det, og andre igjen syns det blir for mye.

[Gjest anonymkvinne27]

Jeg er litt enig i det som sies overfor her. Tror forholdet deres blir veldig påvirket av bosituasjon og at dere har så liten plass som du beskriver. Selv om man passer perfekt sammen og uansett hvor glade man er i hverandre, har alle behov for litt "personal space" og pusterom. Når man bokstavelig talt går oppå hverandre når begge er hjemme, sier det seg nesten selv at det kan lettere kan føre til irritasjoner, små-krangler etc. Som selvfølgelig kan gå utover nærheten og den intime kontakten mellom dere.

Jeg tror jeg hadde forsøkt å snakke med min kjæreste dersom jeg var i din situasjon. At man behøver litt alenetid er ikke for meg synonymt med at det er noe galt med forholdet deres eller at dere ikke passer sammen. Kommunikasjon er essensielt, uansett hvilken type forhold man er i. Hør hva han har å si, det er mitt beste råd.

Lykke til

[AnonymBruker]

Ts her

Ja, jeg er litt usikker her. Jeg tenker også at dersom man er "ment to be" så blir man ikke sure på hverandre dersom man går oppi hverandre. På den andre siden tenker jeg selvfølgelig det som AB skrev over meg her at alle trenger litt alenetid.

Kan jo også være at begge jobber skift og mye netter? At man da lettere går hverandre på nervene? Eller kanskje forelskelsen rett og slett har dabbet av, og det virkelige liv har innhentet oss?

Må også legge til at kjøkken og bad blir delt med to andre også. Er et kollektiv på en måte.

Jeg har pratet med kjæresten min og han sier også som det er, at han mye heller vi ha en leilighet. Men at det er helt OK å bo her imens. Han mener også at vi har det bra sammen og legger egentlig mest skylden over på meg at vi krangler en del inni mellom.

Anonym poster: 134d8f9eaa138572ad67bb8c9f9dc0c2

[AnonymBruker]

jeg og kjæresten min har bodd så trangt i 3 måneder nå og det går kjempe fint.

vi henger alt for mye sammen på ettermiddager men prøver også å gjøre noe litt mer spennende å koselig sammen i helgene for å få ting litt ut av rutine.

min erfaring fra å ha bodd med en eks like trangt er at det antageligvis er dere som ikke passer like godt sammen. da fungerte det absolutt ikke og vi bodde bare så trangt i en måned.

Anonym poster: 15387fa7ec2ca42862690aea23443e46

[AnonymBruker]

jeg og kjæresten min har bodd så trangt i 3 måneder nå og det går kjempe fint.

vi henger alt for mye sammen på ettermiddager men prøver også å gjøre noe litt mer spennende å koselig sammen i helgene for å få ting litt ut av rutine.

min erfaring fra å ha bodd med en eks like trangt er at det antageligvis er dere som ikke passer like godt sammen. da fungerte det absolutt ikke og vi bodde bare så trangt i en måned.

Anonym poster: 15387fa7ec2ca42862690aea23443e46

Hvor trangt da? Vi hadde det også fint etter 3 mnd. Når jeg tenker meg om har vi bodd sammen i 7 mnd, i en liten rottehybel.

TS

Anonym poster: 134d8f9eaa138572ad67bb8c9f9dc0c2

[Gjest anonymkvinne]

Arbeide natt og skift kan være en belastning, både for egen mentale helse, humør og kan selvfølgelig sette sitt preg på ett samliv. Alle personer er ulike og vi takler situasjoner ulikt. Noen personer klarer å gå oppå hverandre døgnet rundt og det preger ikke forholdet. Andre har behov for pusterom.

Selvfølgelig skal man trives med den personen man er sammen med og ha det godt i hverandres selskap. I tillegg ville tilbringe så mye tid sammen som mulig. Men, jeg tror at de fleste trenger en pause av og til. Personlig hadde jeg ikke klart å bo med min kjæreste på ett så lite areal som du gjør med din kjære, pluss dere deler kjøkken/bad med andre. Jeg vet jeg det hadde slitt på forholdet meget tidlig, for jeg har behov for rom for meg selv innimellom.

Hva er det dere krangler om? Hva er det som gjør deg irritert på han, og har han nevnt hva som gjør han irritert?

[Gjest gjest]

Jeg og typen bodde på 12 kvm i 3 mnd. Hadde bare plass til en seng, skrivepult og stol. Vi gikk hverandre på nervene, og jeg trodde at det kom til å bli slutt mellom oss. Heldigvis kan vi bare mimre og le av det hele i dag

[AnonymBruker]

Personlig så mener jeg at det er dere det er noe feil med. De "alle fleste" har sagt til meg og min kone at vi er alt for tett på hverrandre og "at det ikke er sunt" da vi både har bodd trangt, gått på skole sammen og jobbet sammen på en gang, men vi har alltid elsket det. Skal du være med noen i kanskje 60 år til så bør du være jævlig glad i å tilbringe tid med personen og da skal det gå kjempe fint og bo trangt!

Det som er riktig for deg er nødvendigvis ikke riktig for andre. Dropp den nedlatende holdningen!

Anonym poster: 007b3b481b40f45a77cb4f143c1f1339

[Gjest Yellow Taxi]

Det som er riktig for deg er nødvendigvis ikke riktig for andre. Dropp den nedlatende holdningen!

Anonym poster: 007b3b481b40f45a77cb4f143c1f1339

TS spør om det er bosituasjonen eller dem, da må det være lov å svare dem. Forøvrig er jeg fult klar over at folk er forskjellige, men jeg er blant de mest introverte menneskene du aldri får møte. Jeg har 1 venn jeg treffer gjevnlig, går aldri og har aldri gått på fester og liker meg generelt ikke rundt folk. Allikevel så har jeg altså ikke noe problem med å bo så tett med partneren min. Derfor tenker jeg at uavhengig av personlighetstype så burde ikke dette være noe problem om man virkelig har funnet den rette. Om du syns det er nedlatende så er det ditt problem.

[Gjest Gjest]

TS spør om det er bosituasjonen eller dem, da må det være lov å svare dem. Forøvrig er jeg fult klar over at folk er forskjellige, men jeg er blant de mest introverte menneskene du aldri får møte. Jeg har 1 venn jeg treffer gjevnlig, går aldri og har aldri gått på fester og liker meg generelt ikke rundt folk. Allikevel så har jeg altså ikke noe problem med å bo så tett med partneren min. Derfor tenker jeg at uavhengig av personlighetstype så burde ikke dette være noe problem om man virkelig har funnet den rette. Om du syns det er nedlatende så er det ditt problem.

Hey, ikke ta det så alvorlig YT, du er en ålreit fyr, og innlegget ditt var det ingenting i veien med.

Må si jeg er imponert over at du som har AS ikke føler at det å bo tett innpå en annen er noe problem. Kanskje det henger sammen med at dere har AS begge to, og at dere har et "fellesskap" som mange andre ikke opplever. Du er heldig som har funnet din soulmate...

[Gjest Gjest_Calavi]

Jeg tror nok det å bo så tett på en annen kan føre til problemer. Når man kun har ett rom å leve på, så må man være ganske så like for at det skal funke ordentlig. Selvfølgelig kan det være at dere ikke passer, men jeg tror nok at det er pga bosituasjonen at dere går hverandre litt på nervene. Hadde det vært slik etter er par uker, burde varsellampene lyse, men ettersom det er gått 7 mnd så synes jeg det er ganske naturlig.

[AnonymBruker]

Det vi krangler om er som regel bare vas. F.eks så kan han bli sur dersom jeg maser på han når han ser film ect.

Jeg kan bli sur dersom det går dager uten sex. Da freaker jeg ut.. Men regner jo med det er vanlig mtp. bosituasjonen? Leiligheten er som en liten loftstue. Føler han har mistet litt interessen for meg jeg. Men han påstår han ikke har det at han bare er trøtt og vil slappe av.

æsj..

hilsen TS

Anonym poster: 134d8f9eaa138572ad67bb8c9f9dc0c2

[Gjest Yellow Taxi]

Hey, ikke ta det så alvorlig YT, du er en ålreit fyr, og innlegget ditt var det ingenting i veien med.

Må si jeg er imponert over at du som har AS ikke føler at det å bo tett innpå en annen er noe problem. Kanskje det henger sammen med at dere har AS begge to, og at dere har et "fellesskap" som mange andre ikke opplever. Du er heldig som har funnet din soulmate...

Stalker-alarm!

[Tussete]

Jeg har bodd sammen med både mann og to barn i et bittelite krypinn med tekjøkken og soverommet på stuen, i 6 mnd. Det var ikke mannen som var problemet, men barna. Han hadde vett til ikke å hoppe i sofaen.

[Gjest Gjest]

Det vi krangler om er som regel bare vas. F.eks så kan han bli sur dersom jeg maser på han når han ser film ect.

Jeg kan bli sur dersom det går dager uten sex. Da freaker jeg ut.. Men regner jo med det er vanlig mtp. bosituasjonen? Leiligheten er som en liten loftstue. Føler han har mistet litt interessen for meg jeg. Men han påstår han ikke har det at han bare er trøtt og vil slappe av.

æsj..

hilsen TS

Anonym poster: 134d8f9eaa138572ad67bb8c9f9dc0c2

Maser når han ser film? Som i "send colaen er du snill" eller som i "og så Ellen til Tora at HERREGUUUD skal du gå i den kjolen.. JEG synes den var fin..men så kom Roar akkurat inn og han hadde skiftet dekk bla bla har du skiftet dekk på bilen,.. ?Tok du ut søpla foresten?" Osv.