Det verst tenkelige har skjedd meg (også)..

[AnonymBruker]

Jeg trodde oppriktig at jeg og min mann kom til å være dammen til vi ble gamle og utroskap var aldri i mine tanker. Jeg har alltid vært så bastant på at utroskap det vil jeg aldri tålerere. Men så sitter jeg her da, og det som jeg aldri trodde ville skje, det har skjedd; han har vært utro og løyer for meg, og jeg klarer ikke å kaste han ut.

Der skal sies at vi hadde en vanskelig periode i forholdet og jeg tenkte vel "vi tar å fikser der senere, det haster ikke". Jeg har virkelig tatt forholdet for gitt, jeg skjønner jo det. Ikke at jeg mener at det er noen unnskyldning for utroskap, men jeg ville bare få frem at det ikke skjedde mens jeg trodde alt var bra (som jeg hører at mange opplever).

Hva skal jeg gjøre nå? Kan man komme over et sånn svik? Er det noen som har erfaringer? (både positive og negative erfaringer)

Anonym poster: 8c76667a98fc492e3b2870ef1a94f66e

[AnonymBruker]

Det er mulig for noen å komme over det. For andre er det umulig og forholdet kan ikke fortsette for det er for mye smerte som ligger i det.

Anonym poster: 5e3e1587025dcee813767007ecd36f45

[AryaUnderfoot]

For min del er sex med en annen dealbreaker, uansett hvilken tilstand forholdet er i. Men det er faktorer som kan spille inn, barn feks. Jeg ser på utroskap som at klart tegn fra partner om at forholdet er slutt for vedkommende, men jeg vet at mange er uenige med det, at det ikke er så svart-hvitt, men det er min mening.

[eva-80]

det er hans holdning som er avgjørende. vil han fortsette forholdet ? angrer han ? bedro han deg lenge ? har kontakt med damen enda ?

Ba han omm unnskyldning ?

[Gjest myr]

Har dere vurdert veiledning? Hva tror du lå i utroskapet? Om dere ikke hadde det så bra kan det hende han fikk den siste lille oppmerksomheten/bekreftelsen han ikke fikk fra deg i denne perioden. Hva sier han om det selv?

Veien videre er deg i grunn bare dere som må finne. Jeg har tro på at utroskap KAN tilgis og par kan komme seg ut av det sammen. Men det krever mye både av begge. Du kommer til å ha tillitsvansker og det bør han forstå og hjelpe deg med. Snakk om hva som har skjedd, hva det gjør med deg og dine og hans følelser.

Klem

[-Ishtar-]

Jeg vil si at det avgjørende for om forholdet deres klarer seg igjennom dette er at han legger ALLE kortene på bordet, svarer deg på alt du lurer på og avslutter alt med den andre damen (hvis det har vært mer enn en gang). Da kan dere klare å komme dere igjennom dette, men det krever nok parterapi, åpenhet og mye mye tålmodighet fra begge parter. Dersom han ikke legger alt på bordet og du finner at du må fiske etter sannheten, gjerne oppdager flere løgner underveis - ja da blir alt mye vanskeligere. Tilliten er borte, og det lille han får av tillit dersom dere bestemmer dere for å prøve igjen, vil raskt bli slitt bort dersom han ikke spiller med 100%.

Jeg tror at alle gjør feil, men dersom man skal tilgi er det viktig at man setter grenser til den som har begått feilen. Han må vite at det er regler, og at dersom reglene ikke blir fulgt, blir det konsekvenser.

Lykke til, og lei meg for at du har opplevd dette...

klem

[AnneBonny]

Jeg trodde oppriktig at jeg og min mann kom til å være dammen til vi ble gamle og utroskap var aldri i mine tanker. Jeg har alltid vært så bastant på at utroskap det vil jeg aldri tålerere. Men så sitter jeg her da, og det som jeg aldri trodde ville skje, det har skjedd; han har vært utro og løyer for meg, og jeg klarer ikke å kaste han ut.

Der skal sies at vi hadde en vanskelig periode i forholdet og jeg tenkte vel "vi tar å fikser der senere, det haster ikke". Jeg har virkelig tatt forholdet for gitt, jeg skjønner jo det. Ikke at jeg mener at det er noen unnskyldning for utroskap, men jeg ville bare få frem at det ikke skjedde mens jeg trodde alt var bra (som jeg hører at mange opplever).

Hva skal jeg gjøre nå? Kan man komme over et sånn svik? Er det noen som har erfaringer? (både positive og negative erfaringer)

Anonym poster: 8c76667a98fc492e3b2870ef1a94f66e

Utroskap er en alvorlig test og påkjenning i et forhold der det er 50/50% sjanse for å fortsette som par eller ikke. Derfor vil jeg si at det å være utro er veldig alvorlig. Men med tanke på hva den sviktede personen går igjennom etter en slik nyhet så er det først og fremst dine følelser jeg tenker på her jeg sitter. Du er ikke alene.

Den sviktede opplever ofte sjokk, forvirring, søvnløshet, humørsvigninger, raseri, maktesløshet, traumer og "spøkelsesbilder", At en stadig vender tilbake til utroskapet i hodet og kjenner det fysisk i kroppen.

Det er ikke godt; og det er ikke lett å tenke rasjonelt eller holde frustrasjonen borte.

Det er også hardt for den som sviktet deg; Et paradoks ved utroskap er at den bedratte blir vanskeligere å leve med etterpå. Den sviktede blir mer robust enn før. Uskyld og naivitet er forsvunnet - nesten inn i det kyniske. Og det er veldig synd.... En ender ofte opp med at ingen stoler på hverandre til slutt. Det er synd... Et forhold føles ofte unikt og spesielt, det fineste en har opplevd. Den utroe mister sin plass på sin høye pidestall en god stund fremover.

Det som kan være oppturen:

Har den utroe vilje og interesse for å reparere forholdet, så er det mange muligheter: Mange par har klart å komme seg igjennom utroskap. Det mest brukte rådet som er brukt er parterapi!

Det er alltid en grunn for utroskap og mange kommer seg sterkere ut av det enn før.

Om man bestemmer seg for å gå eller bli er individuelt. Proff hjelp er uansett noe jeg anbefaler.

Lykke til !

Endret 2. november 2012 av AnneBonny

[Havbris]

Det er ingen som kan svare deg på om dere vil klare denne krisen. Noen forhold overlever utroskap, og noen går i oppløsning. Det er mange faktorer som spiller inn her som kan være viktige i fortsettelsen. Hvordan ble utroskapen oppdaget? Fortalte han det uoppfordret? Hvor lenge varte det? Var det følelser med i spillet? Har de brutt kontakten? Viser han anger, og vilje til å samarbeide med deg om krisen, eller ønsker han å glemme dette så fort som mulig? Er han villig til å oppsøke hjelp? Tar han det fulle ansvaret selv?

[AnonymBruker]

Det er ingen som kan svare deg på om dere vil klare denne krisen. Noen forhold overlever utroskap, og noen går i oppløsning. Det er mange faktorer som spiller inn her som kan være viktige i fortsettelsen. Hvordan ble utroskapen oppdaget? Fortalte han det uoppfordret? Hvor lenge varte det? Var det følelser med i spillet? Har de brutt kontakten? Viser han anger, og vilje til å samarbeide med deg om krisen, eller ønsker han å glemme dette så fort som mulig? Er han villig til å oppsøke hjelp? Tar han det fulle ansvaret selv?

Jeg fant ut at han hadde kontakt med jenta. Men jeg visste ikke hvorfor han hadde kontakt, det var det han som fortalte. Det pågikk i noen uker (kontakten) og han trodde det var følelser. Han tar ansvar selv, han viser anger og er villig til å gå til samlivterapi. Han som tok opp det med å gå i terapi, for vi måtte løse konflikten vi hadde før utroskapen ellers ville det kunne skje igjen (ikke utroskapen, men at vi kjørte oss fast og ikke kom oss løs. Det er vel utroskapen som har fått oss "opp igjen" fra grøfta og til å kjempe igjen).

Anonym poster: 8c76667a98fc492e3b2870ef1a94f66e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd å komme med, for jeg kunne aldri tilgitt utroskap. Det er brudd på tilliten, og forholdet hadde aldri blitt det samme igjen. For min del, hadde det ikke spilt noen rolle om mannen ba på sine knær, gråt vemodige tårer og lovet at det aldri skulle skje igjen - han kan ikke ta det tilbake, den dagen han bestemte seg for å gi etter, var den dagen forholdet var over.

Anonym poster: 6b5d753d7f9b51a0c53a57bb43ed8e5a

[AnonymBruker]

Det er ingen som kan svare deg på om dere vil klare denne krisen. Noen forhold overlever utroskap, og noen går i oppløsning. Det er mange faktorer som spiller inn her som kan være viktige i fortsettelsen. Hvordan ble utroskapen oppdaget? Fortalte han det uoppfordret? Hvor lenge varte det? Var det følelser med i spillet? Har de brutt kontakten? Viser han anger, og vilje til å samarbeide med deg om krisen, eller ønsker han å glemme dette så fort som mulig? Er han villig til å oppsøke hjelp? Tar han det fulle ansvaret selv?

De her spørsmålene burde være med på å avgjøre om du vil tilgi ham.

Anonym poster: 6b5d753d7f9b51a0c53a57bb43ed8e5a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd å komme med, for jeg kunne aldri tilgitt utroskap. Det er brudd på tilliten, og forholdet hadde aldri blitt det samme igjen. For min del, hadde det ikke spilt noen rolle om mannen ba på sine knær, gråt vemodige tårer og lovet at det aldri skulle skje igjen - han kan ikke ta det tilbake, den dagen han bestemte seg for å gi etter, var den dagen forholdet var over.

Anonym poster: 6b5d753d7f9b51a0c53a57bb43ed8e5a

Jeg hadde akkurat samme innstilling som deg..

Men du har kanskje opplevd det selv?

Anonym poster: 8c76667a98fc492e3b2870ef1a94f66e