Hvordan fortelle dette til ny kjæreste...?

[Gjest anonymkvinne]

Ble sammen med en fantastisk mann for 1 mnd siden. Til nå går forholdet veldig bra. Er riktig nok avstandsforhold, han bor i en annen by. Men, vi får det til å funge veldig bra, snakker sammen flere ganger daglig Avstanden er heller ikke for alltid, så jeg er optimisk

Problemet mitt er dette; jeg har kun 2 nære venner. Er veldig mye alene, da disse vennene mine også har flyttet til andre byer. Har mange bekjente hvor jeg bor, men ingen jeg tilbringer tid med.

Lurer på hvordan jeg skal fortelle dette til kjæresten min? Jeg har blitt såret mye i fortiden (både av venner og familie) og har dermed problemer med å stole på folk samt knytte meg til nye som kommer inn i livet mitt. Det er hovedårsaken til at jeg ikke har så mange venner.

Noen som har noen gode råd?

- TS

[eva-80]

Jeg skjønner ikke helt hva er å fortelle her... Hva du har av venner er jo en privatsak.. Du skal vel ikke klenge deg på han pga mangel på venner ?

[Gjest TS]

Jeg skjønner ikke helt hva er å fortelle her... Hva du har av venner er jo en privatsak.. Du skal vel ikke klenge deg på han pga mangel på venner ?

Gjerne jeg som var litt uklar... Er ikke snakk om å klenge meg på han, nei nei. Jeg er ikke en sånn type kjæreste.

Er mer i forhold til at jeg sjeldent er ute og ikke finner på så mange ting med andre, slik som han gjør med sine kamerater. Han har spurt noen ganger om jeg ikke skal ut lørdagskveld/fredagskveld, treffe noen etc. Da må jeg svare at jeg bare skal være hjemme. Er vel egentlig redd for at han skal tenke at det kanskje er noe galt med meg pga. dette... Gjerne jeg som overtenker også, vet ikke.

Uansett, takk for svar!

[Ferny]

Du kan jo fortelle han at du er en type person som bruker lang tid på å knytte deg til nye mennesker - og at du samtidig liker best å bruke tid sammen med folk du har nære relasjoner til. Og at du derfor ikke har så mange du velger å bruke tiden din sammen med. Det er jo en ærlig sak. Bedre med en fugl i hånden osv.

Ikke alle er like. Ikke alle er supersosiale nettverksbyggere. Han liker deg nok uansett.

Endret 1. november 2012 av Ferny

[AnonymBruker]

Jeg hadde et annet problem å ta opp med min kjære i starten. Valgte selv at han skulle vite det. Startet bare å snakke om noe før jeg sa hva det gjaldt. Det gjaldt også bl.a tillt og noe som ikke er fult så koselig med eks stalker som gjorde div. Min kjære satt veldig pris på dette her at jeg fortalte det såpass tidlig.

Du må nesten velge selv hva du vil fortelle, vist han virkelig er glad i deg / elsker deg - vil han forstå

Anonym poster: 0d704877cbd74e74293b49ff61c28f26

[Gjest TS]

Du kan jo fortelle han at du er en type person som bruker lang tid på å knytte deg til nye mennesker - og at du samtidig liker best å bruke tid sammen med folk du har nære relasjoner til. Og at du derfor ikke har så mange du velger å bruke tiden din sammen med. Det er jo en ærlig sak. Bedre med en fugl i hånden osv.

Ikke alle er like. Ikke alle er supersosiale nettverksbyggere. Han liker deg nok uansett.

Dette var veldig gode råd, tusen takk! Er veldig sant. Jeg er ganske sosial egentlig, men foretrekker å tilbringe tiden med de menneskene jeg vet jeg kan stole på. Annet overfladisk bare for å gå ut er ikke helt meg lenger, mye pga. alt som har skjedd.

Tusen takk for råd!

[Gjest TS]

Jeg hadde et annet problem å ta opp med min kjære i starten. Valgte selv at han skulle vite det. Startet bare å snakke om noe før jeg sa hva det gjaldt. Det gjaldt også bl.a tillt og noe som ikke er fult så koselig med eks stalker som gjorde div. Min kjære satt veldig pris på dette her at jeg fortalte det såpass tidlig.

Du må nesten velge selv hva du vil fortelle, vist han virkelig er glad i deg / elsker deg - vil han forstå

Anonym poster: 0d704877cbd74e74293b49ff61c28f26

Takk for råd! Tror også jeg bør finne ett riktig tidspunkt tidlig å fortelle han disse tingene. Da kommer det i hvertfall ikke som en voldsom overraskelse utover i forholdet. Jeg har snakket mye med min bestevenn om dette, fortiden, tillitsbruddene, hva som har skjedd etc. Han forstår meg 100 % og har aldri reagert. Så, jeg tror nok min kjæreste også skal forstå bare jeg forklarer bakgrunnen.

Tusen takk for svar

[Gjest Gjest]

hei

I og med at du spør om råd. Så er mitt råd og ikke fortelle om dette til han. hvor mange venner du har er jo som jeg ser en har navn over en privatsak. Og det kan å tyde på at du setter pris på kvalitet framfor kvantitet. Å fortelle veldig heavy historier i starten syns jeg bare blir litt feil. Om dette ikke er noe som preger livet ditt på den måten at du har en dårlig livskavlitet syns jeg ikke du skal si noe. Alle har oppleved en haug av vansklige ting og til syvende og sist så må man jobbe seg ut av det selv. Ingen kan gjøre det får deg. Jeg foreslår at du jobber med deg selv og ikke legger dette på han.

Kanskje du rett og slett bare er en person som liker best å ha få venner og det er ikke noe galt i det.

[Gjest TS]

hei

I og med at du spør om råd. Så er mitt råd og ikke fortelle om dette til han. hvor mange venner du har er jo som jeg ser en har navn over en privatsak. Og det kan å tyde på at du setter pris på kvalitet framfor kvantitet. Å fortelle veldig heavy historier i starten syns jeg bare blir litt feil. Om dette ikke er noe som preger livet ditt på den måten at du har en dårlig livskavlitet syns jeg ikke du skal si noe. Alle har oppleved en haug av vansklige ting og til syvende og sist så må man jobbe seg ut av det selv. Ingen kan gjøre det får deg. Jeg foreslår at du jobber med deg selv og ikke legger dette på han.

Kanskje du rett og slett bare er en person som liker best å ha få venner og det er ikke noe galt i det.

Takk for råd!

Du har noen veldig gode poeng og ser tingene fra enn annen vinkel. Det setter jeg pris på! Det som har skjedd preger ikke meg personlig på noen annen måte enn at jeg er veldig forsiktig med hvem jeg knytter meg til, det tar mye lenger tid før jeg stoler på folk/slipper dem inn i privatlivet mitt og det tar lenger tid for meg å åpne meg for nye mennesker. Jeg er sosial og alt det, men jeg holder de aller fleste på ett "bekjent" nivå.

Jeg er også litt redd for å fortelle for mye for fort; der er jeg enig med deg. Men, tenker om han visste noe så var det gjerne enklere for han å forstå mer.

Takk skal du ha! - TS

[Gjest Gjest]

hei igjen

grunnen til at jeg sier det jeg sier er at jeg har en ganske dramatisk historie. Som jeg er ganske ferdig med. jeg har fått hjelp av psykiater osv. Mye av det som har skjedd meg er ekstremt og jeg vet at det ikke er noe man forteller over kaffen Å så er det at man lettere blir definert når man forteller sånne ting. Jeg ønsker ikke å bli definert eller sett på som en person med en vanskelig historie. Derfor forteller jeg først slike ting etter å ha kjent noen lenge. Da jeg har et helt normalt liv og er fornøyd med livet mitt ser jeg ingen grunn til å fortelle alt. Jeg tenker faktisk at det kan slå imot meg å fortelle historien min får fort, jeg blir sett på som en mindre atraktiv kjærste.

Jeg har ingen plikt til å fortelle mer enn det som føles riktig får meg.

[eva-80]

Skjønner, du vil ikke fremstå som ensom eller noe sånn.. Om han er veldig sosial og liker å finne på ting i helgene med venner så er du kanskje redd for at han skal tro at dere passer ikke i lag om han ser at du bare sitter hjemme.

Forstår det godt, for den type forskjeller kan utgjør mye i et forhold. Kan prøve å snakke det litt bort i begynnelsen, kanskje du blir kjennt med nye venner i mellomtiden.

Vi ser jo også her at flere "annonserer " ønske om å bli kjennt med nye folk når de flytter til nytt sted o.l.

Kanskje det er en tråd allerede fra der du bor ? Eller du kan lage en ny ? Man kan jo treffes til en kaffe å se om det er noe kjemi ?

Uansett, lykke til med vennskap og kjærligheten også

[Gjest TS]

hei igjen

grunnen til at jeg sier det jeg sier er at jeg har en ganske dramatisk historie. Som jeg er ganske ferdig med. jeg har fått hjelp av psykiater osv. Mye av det som har skjedd meg er ekstremt og jeg vet at det ikke er noe man forteller over kaffen Å så er det at man lettere blir definert når man forteller sånne ting. Jeg ønsker ikke å bli definert eller sett på som en person med en vanskelig historie. Derfor forteller jeg først slike ting etter å ha kjent noen lenge. Da jeg har et helt normalt liv og er fornøyd med livet mitt ser jeg ingen grunn til å fortelle alt. Jeg tenker faktisk at det kan slå imot meg å fortelle historien min får fort, jeg blir sett på som en mindre atraktiv kjærste.

Jeg har ingen plikt til å fortelle mer enn det som føles riktig får meg.

Takk for svar og at du deler din historie og din erfaring. Det setter jeg veldig stor pris på

Er veldig enig i det du sier i forhold til å eventuelt bli deffinert etter å ha vært åpen om disse tingene. Det som har skjedd deffinerer ikke meg som person, og da ønsker jeg jo ikke at andre skal deffinere meg etter det...

Jeg har også lagt bak meg alt som har skjedd samt alle personene som var involvert. Jeg har også ett normalt liv nå og omgås med de personene jeg vet er oppriktig glad i meg og vil mitt beste. Som sagt så bærer jeg ikke preg av det som har skjedd i fortiden nå. Bortsett fra at det tar lenger tid for meg å slippe folk innpå meg.

Takk! - TS

[Gjest TS]

Skjønner, du vil ikke fremstå som ensom eller noe sånn.. Om han er veldig sosial og liker å finne på ting i helgene med venner så er du kanskje redd for at han skal tro at dere passer ikke i lag om han ser at du bare sitter hjemme.

Forstår det godt, for den type forskjeller kan utgjør mye i et forhold. Kan prøve å snakke det litt bort i begynnelsen, kanskje du blir kjennt med nye venner i mellomtiden.

Vi ser jo også her at flere "annonserer " ønske om å bli kjennt med nye folk når de flytter til nytt sted o.l.

Kanskje det er en tråd allerede fra der du bor ? Eller du kan lage en ny ? Man kan jo treffes til en kaffe å se om det er noe kjemi ?

Uansett, lykke til med vennskap og kjærligheten også

Takk for tilbakemelding!

Som nevnt er jeg også veldig sosial egentlig og liker å tilbringe tid med de vennene jeg har og de menneskene jeg liker å omgås med. Liker også å bli kjent med nye mennesker, men det tar bare veldig lang tid. Han er sosial ja, men ikke i en slik grad at han ikke kan slappe av hjemme i helger og kvelder alene. Sånn sett er vi litt like. Men, han har nok en mer stabil og lojal vennegjeng som har holdt sammen lenge og treffes jevnlig samt også flere han kan treffe. I tillegg er noen av hans nærmeste venner også hans søskenbarn, de er jo naturlig nok veldig sammensveiset.

Er bare litt bekymret for at han kan begynne å reagere og gjerne bli bekymret for meg. Men, igjen, det blir jo bare spekulasjoner.

Takk for svar - TS

[Gjest Gjest]

Hei igjen.

Det er meg som har skrevet to ganger og anbefalt og være privat. Når jeg leser her nå, virker det jo som du har det bra med deg selv og din livssituasjon. Og at du har få venner kan ha liek mye med preferanser å gjøre som tidligere livssituasjon. Jeg har mange venner, noen næremere enn andre hvor mange venner de har igjen ser jeg på som deres valg. Si det som det er at du bruker litt tid på å bli kjent med folk men du liker å bli kjent med nye mennesker. Du er jo på ingen måte noe sosialt avvik heller Det er nesten så du definerer deg selv, før andre en gang har begynt å gjøre det... og det er faktisk noe man burde passe seg får. Her snakker jeg av erfaring. Jeg har selv tenkt mange ganger at en som har opplevd det og det burde jo være sånn å sånn. Men det er bare tull.

Si det du vil, men ikke gjør en stor "Nå må jeg fortelle deg noe om meg selv" greie ut av det....

Men igjen det er mitt tips og du må gjøre det som føles rett får deg.

[Gjest TS]

Hei igjen.

Det er meg som har skrevet to ganger og anbefalt og være privat. Når jeg leser her nå, virker det jo som du har det bra med deg selv og din livssituasjon. Og at du har få venner kan ha liek mye med preferanser å gjøre som tidligere livssituasjon. Jeg har mange venner, noen næremere enn andre hvor mange venner de har igjen ser jeg på som deres valg. Si det som det er at du bruker litt tid på å bli kjent med folk men du liker å bli kjent med nye mennesker. Du er jo på ingen måte noe sosialt avvik heller Det er nesten så du definerer deg selv, før andre en gang har begynt å gjøre det... og det er faktisk noe man burde passe seg får. Her snakker jeg av erfaring. Jeg har selv tenkt mange ganger at en som har opplevd det og det burde jo være sånn å sånn. Men det er bare tull.

Si det du vil, men ikke gjør en stor "Nå må jeg fortelle deg noe om meg selv" greie ut av det....

Men igjen det er mitt tips og du må gjøre det som føles rett får deg.

Hei!

Tusen takk for svar og for at du deler erfaringene dine Det setter jeg stor pris på.

Jeg har det egentlig ganske fint nå, ja. Jeg tror ikke jeg kan si at jeg selv definerer meg helt som ett sosialt avvik. Men pga hva som har skjedd så mistenker jeg de nye menneskene jeg møter for å ha "skjulte agendaer" for å bli kjent med meg. Jeg klarer liksom ikke å tro at de kun ønsker å ha meg som venn og kun tilbringe tid med meg. Så, da blir det til at jeg trekker meg unna og relasjonene blir på "bekjent" nivå, som jeg var inne på. Selv om jeg gjerne ønsker å treffe noen av disse gien og finne på ting etc., så trekker jeg meg heller tilbake for jeg er redd hva de egentlig er ute etter.

Jeg vet jeg høres ekstremt paranoid ut nå. Men, jeg har truffet på mange dårlige mennesker i løpet av de siste årene. Har også vært gjennom noen store svik av nærmeste familie. Så, jeg tenker at når mennesker i min familie kan såre meg slik, hva skal da stoppe andre fremmede fra å såre meg? Da føles det lettere for meg å heller la være å ringe den eller den eller sende melding til den eller den for å høre om vi skal finne på noe. Jeg har vært gjennom mange svik/blitt såret mange ganger av andre og blitt deprimert pga. det og har ikke lyst å gå gjennom det en gang til.

Men, kunne godt tenkt meg å hatt noen flere å tilbringe tid med

- TS