Be mamma uten følge

[AnonymBruker]

Mine foreldre gikk fra hverandre for ca. 3 år siden, og ble i sommer offisielt skilt. De har vært venner og møtt opp sammen til bursdager og andre familiesammenkomster - helt frem til i vår/sommer. Sånn som jeg har skjønt det på pappa, er det mamma som ikke vil snakke med han. Mamma påstår at det ikke har vært med vilje, men jeg så jo selv på siste familiesammenkomst at hun ignorerte han. Har inntrykk av at dette er litt sårt for pappa, siden han har stilt opp og hjulpet henne med praktiske ting osv. etter bruddet.

Nå er saken den at mamma har fått seg kjæreste. De møttes i sommer og jeg fikk vite om dette for bare noen få uker siden. Denne kjæresten har jeg bare møtt i forbifarten, ca. 10min, men han virket som en hyggelig mann.

Min kjæreste og jeg har planlagt bryllup til neste år. Vi skal ha en veldig liten feiring, med bare foreldre og søsken tilstede. Mamma ga uttrykk for at hun vil jeg skal be henne med den nye kjæresten.

Vi blir mindre enn 10stk. under feiringen, så kjæresten og jeg føler det kan bli klein stemning med en "fremmed". Tviler på at min pappa setter pris på det om mamma har med seg en ny mann, så for at det skal bli en mest mulig hyggelig dag for vår familie, og oss, velger vi å be mamma uten kjæreste. Pappa har ingen ny kjæreste (ihvertfall ikke som jeg vet om).

Nå diskuteres det allerede her inne om man bør be med eller uten følge i et bryllup. I den sammenhengen lurer jeg på hvorvidt dere mener at det er galt av meg å ikke invitere mamma med følge?

Anonym poster: 2cfb8e2741b3b8b4f4e50482d464a57a

[AnonymBruker]

Ta det etter din egen magefølelse. Når man ikke har møtt partneren til ens mor i mer enn ti minutt så ville ikke jeg invitert vedk. i bryllupet mitt. Da er sjangsen stor for at det er mange av deres andre slektninger som denne karen ikke har møtt enda, og da vil de få en del oppmerksomhet i vielsen/selskapet deres. Oppmerksomhet som du og din kjære skulle hatt. Særlig når det blir et så lite selskap som 10 personer mener jeg at han ikke hører hjemme der.Det hadde selvsagt vært en annen sak om de hadde vært sammen en lengre tid enn det de har, og om alle hadde møtt dem ordentlig før.

Anonym poster: 2722710b38395fb9de35631858a992a8

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det galt! Om det var en venninne, eller kollega, eller tante, som nettopp hadde fått helt ny kjæreste, så ok. Men det er din MOR. Og en evt ny kjæreste der kan muligens bli din fremtidige stefar. Selvsagt skal du invitere ham også. Eller har du ikke lyst på et godt forhold til din mors kjæreste?

Anonym poster: 593fa5b808c3541516ade54b01d98c18

[AnonymBruker]

Edit: Jeg ser nå at det først er til neste år dere skal ha bryllupet. Om de holder sammen til da og han fortsatt virker som en grei fyr, så hadde det kanskje gått an å invitere han også. Men se det an etter magefølelsen til deg og din kjære når det nærmer seg litt mer.

Anonym poster: 2722710b38395fb9de35631858a992a8

[Eiil]

Føler at det ikke er så galt. Pga: du kjenner ikke denne mannen noe spesielt (dere har ikke noe forhold til hverandre, utenom at han er sammen med din mor), du har heller ikke hatt mye kontakt med personen og de har heller ikke vært sammen så veldig lenge.

Men, som sagt over meg så er ikke bryllupet før neste år og dere har kanskje blitt bedre kjent til da?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det galt! Om det var en venninne, eller kollega, eller tante, som nettopp hadde fått helt ny kjæreste, så ok. Men det er din MOR. Og en evt ny kjæreste der kan muligens bli din fremtidige stefar. Selvsagt skal du invitere ham også. Eller har du ikke lyst på et godt forhold til din mors kjæreste?

Anonym poster: 593fa5b808c3541516ade54b01d98c18

Det er altså først og fremst av hensyn til min far vi ikke vil invitere ham. Etter en prat med min fremtidige svigermor, har jeg skjønt det sånn at de mener det blir feil å invitere den nye kjæresten også.

Selvfølgelig vil jeg få et godt forhold til han, men jeg tenker også på at bryllupsdagen vår skal bli hyggelig - uten dårlig stemning rundt bordet.

Edit: Jeg ser nå at det først er til neste år dere skal ha bryllupet. Om de holder sammen til da og han fortsatt virker som en grei fyr, så hadde det kanskje gått an å invitere han også. Men se det an etter magefølelsen til deg og din kjære når det nærmer seg litt mer.

Anonym poster: 2722710b38395fb9de35631858a992a8

Ja, det er til neste år, men tidlig på året. Vi har altså tenkt å sende ut invitasjoner nå, og mamma sa at den nye kjæresten ikke vil komme om han ikke har navnet sitt på invitasjonen. Derfor blir det litt vanskelig å se det an...

TS

Anonym poster: 2cfb8e2741b3b8b4f4e50482d464a57a

[AnonymBruker]

Føler at det ikke er så galt. Pga: du kjenner ikke denne mannen noe spesielt (dere har ikke noe forhold til hverandre, utenom at han er sammen med din mor), du har heller ikke hatt mye kontakt med personen og de har heller ikke vært sammen så veldig lenge.

Men, som sagt over meg så er ikke bryllupet før neste år og dere har kanskje blitt bedre kjent til da?

Vi har sikkert møtt hverandre mer ordentlig før bryllupet, men det er ikke så mange måneder igjen, så ikke sikkert vi rekker å bli så godt kjent. Har veldig liten lyst til å såre ham ved å ikke invitere, men samtidig er jo pappaen min viktigere for meg. Vanskelig å vite hvordan ting er den dagen vi gifter oss, så ikke så lett å vite hva som er "riktig" å gjøre.

Anonym poster: 2cfb8e2741b3b8b4f4e50482d464a57a

[AnonymBruker]

Syns det er litt tidlig og det er litt rart at de ikke syns det selv. De har jo bare kjent hverandre noen få mnd.

Anonym poster: 009c19b27dc89d8459bd3f2c3ba854c6

[AnonymBruker]

Syns det er litt tidlig og det er litt rart at de ikke syns det selv. De har jo bare kjent hverandre noen få mnd.

Anonym poster: 009c19b27dc89d8459bd3f2c3ba854c6

Jeg vet jo ikke om den nye kjæresten engang er klar over at mamma vil at han skal bes, så ikke sikkert han mener det er riktig at han blir bedt. Mamma er hodestups forelsket (noe jeg selvfølgelig synes er veldig koselig ), og ser for seg at de etterhvert kan bli samboere, så skjønner jo hennes side. Skulle bare ønske hun kunne se det fra pappa sin side også...

Anonym poster: 2cfb8e2741b3b8b4f4e50482d464a57a

[Gjest Doh]

Jeg hadde ikke bedt han. Når de har vært sammen i så kort tid og dere bare skal ha familien der hadde det bare blitt rart. Den nærmeste familie pluss en halvfremmed mann liksom, høres ikke heeelt bra ut. Ville forklart moren din hvordan dere føler det. Hun burde klare å se det fra deres side også

[Strixvaria]

Jeg hadde ikke bedt ham. Ser ingen grunn til at en ny kjæreste skulle bli invitert. Bryllupsdagen skal være en gledelig dag for deg og din kommende mann, og det blir det ikke hvis du må bruke tid og energi på å bekymre deg for hvordan faren din føler seg når moren din sitter der med sin nye kjæreste og kanskje ignorerer ham totalt. Det er bare å si det som det er, at du gjerne vil ha dine foreldre der, men at kjærestene deres ikke er invitert.

[Petalouda]

her tror jeg du er damned if you do and damned if you dont ....

vent og se an. det rette svaret vil gi seg selv når det er tid for å bestemme seg. kanskje har faren din truffet en ny han også, bare at dere ikke vet om det ennå

[Jolene]

Vanligvis ville jeg sagt at en ikke ber en halvdel av ett par, men ikke i dette tilfellet. Hadde de vært sammen/samboere i flere år hadde selvsagt saken stilt seg annerledes. I ett bryllup synes jeg kun etablerte par skal bes som par dvs at de har vært sammen i flere år/gift/samboende/felles barn etc. I dette tilfellet tror jeg du bare må snakke med din mor, at du er glad hun har funnet kjærligheten på ny, men at du kun ønsker nærmeste familie til stedet på dagen deres, og at hennes og kjærestens forhold er litt for ferskt. Samt det at du har din far i tankene, og om han skulle finne seg en ny hadde selvsagt du sagt det samme til han.

[Gjest navnelapp]

Eg syns vel kanskje at du bør ta ein prat både med mor di og far din. Kanskje syns far din at det er greit at han kjem? Du kan ikkje forutsette at han vil bli såra, du må iallfall snakke med han.

[AnonymBruker]

Jeg er den skilte mammaen og i en sånn setting så hadde det vært helt ok å bli bedt uten partner.

Du skal gjøre det du føler er riktig for deg.

Anonym poster: ff7b4fe347dee62b460d580a8877ad14

[Raven Emerald]

Jeg tror jeg hadde tatt en liten prat med pappa først, om jeg var deg. Det er bare han som kan svare på hva han ville tenkt. Du trenger ikke spørre hva han synes på en måte som gjør at han føler at det er hans avgjørelse. Men noe i retning "mamma har lyst å ha med kjæresten, men jeg er redd det vil bli rart. Hva tenker du?"

Da får han en mulighet til å si hva han mener, uten at du legger ansvaret for avgjørelsen på ham...

[Gjest]

Jeg ville ikke invitert uansett! Om det er kun ti stk i bryllupet tenker jeg at det er foreldre, paret og evt søsken og da de som har kjent hverandre siden "tidenes morning" da blir det for det første veldig feil at han skal være med, og for det andre kan det bli veldig rart fra hans side ettersom disse trossalt har kjent hverandre så lenge og han møter neppe de fleste av dem igjen!

[LukaFrost]

Dere har jo god tid på dere før bryllupet til å bli kjent med mammas kjæreste.

Likevel synes jeg at dere må få lov til å utelate han siden dere har et så lite bryllup. Dessuten er jo forholdet veldig nytt. Det er forskjell om man er kjærester, gamboere eller gifte.

[Mafalda]

For å vri på perspektivet: hvis jeg hadde vært den nye kjæresten, hadde jeg ikke følt det naturlig at jeg ble bedt i et bittelite familiebryllup etter såpass kort tid. Og hvis jeg skiller meg fra mannen min og finner en ny kjæreste, ville jeg ikke forventet at min datter inviterte min nye kjæreste i en slik type setting.

Så jeg synes du kan utelate ham med god samvittighet., det er ikke noe "slemt" over det slik det ville vært hvis dere hadde tre hundre gjester eller hvis han og din mor hadde vært sammen i mange år.

[AnonymBruker]

Jeg synes dere skal prøve å bli kjent med din mammas nye kjæreste før bryllupet og invitere han.

Jeg er litt i din mammas kjærestes sted. Jeg har en samboer og forlovede som jeg venter barn med. Jeg blir ikke invitert i min manns barnebans barndåp av samme begrunnelse som du har - det blir bare en liten feiring med bare de aller nærmeste. Min mann hadde en svært langvarig og stygg skilsmisseprosess som gikk ut over hele familien, og dette er nok noe av det som ligger til grunn her.

Jeg synes dette er svært sårende, men jeg må selvfølgelig akseptere det. Jeg er min manns nærmeste familie nå, vi er forlovet og venter barn, faktisk hans barns søsken, og jeg blir ikke regnet med i familien av hans eldste barn. Dette er selvfølgelig svært vanskelig for min mann også, og det påvirker veldig hans forhold til hans eldste barn.

Jeg skjønner at det er vanskelig når familier brytes opp, og går hver til sitt. Det er mange sårede som sitter igjen. Men det nye familiemedlemmet har sjeldent gjort noe galt, og man skal være forsiktig med å overføre bitterhet på disse. Det er deres dag, og dere bestemmer selvsagt selv, men jeg vil råde dere til å prøve å bli kjent med din mammas nye kjæreste og invitere han til bryllupet. Det vil bety veldig mye for din mor (og også din mors kjæreste) og ditt forhold til din mor i årene som kommer.

Anonym poster: f0dce64a9d036149d5fd711340019377