Gravid, ny kjæreste, what to do?

[Gjest TS]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 uker. For noen dager siden fant vi ut av jeg er gravid. Det må ha skjedd en av de første gangene vi lå sammen. Jeg er 5 uker på vei, men veldig usikker på hva jeg skal gjøre.

Vi er forelsket og trives veldig godt sammen, men vi har jo bare vært sammen i 3 uker. Jeg er arbeidsledig, han har fast jobb med god lønn. Vi er i midten av 20-årene.

Han sier han støtter meg uansett hva jeg gjør, men han syns jo at det er veldig dårlig timing. Han er bekymret fordi vi har vært sammen så kort tid og fordi jeg er arbeidsløs og vi eier ikke bolig. Leier en kjellerleilighet nå. Jeg har alltid vært for å ha valget om å ta abort, men har også tenkt at det ikke er noe jeg vil gjøre selv med mindre det er en veldig vanskelig situasjon. Jeg føler med egoistisk hvis jeg tar abort nå når jeg har mulighet til å ta vare på barnet, barnefar er en bra mann og vi er ikke alt for unge.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Er ganske forvirret og vingler mye. Jeg bestilte time for abort til neste uke, men vet ikke om jeg kommer til å gjennomføre. Det blir uansett bra å snakke med legen. Er det noen som har erfaringer med å få barn veldig tidlig i forholdet? Hvordan gikk det? Eller noen som har tatt abort som kan si litt om hvordan det var? Jeg er veldig redd for at jeg kan komme til å angre på abort, men samtidig er jo det det mest fornuftige i denne situasjonen. Huff, håper bare på noen råd fra dere smarte damer

[florette]

Skjønner godt du er usikker - lykke til med å finne den løsningen som er best for deg/dere..

[Rubies_]

Dere har vært sammen i 3 uker, og du er 5 uker på vei. Så med andre ord, dere hadde sex før dere ble sammen?

Jeg skjønner at du er forvirret og usikker. Jeg tror ikke noen hadde visst fasitsvaret i en slik situasjon. Det jeg umiddelbart tenker er at det er idioti å få barn med en person du har kjent i så kort tid. Men hadde jeg vært i situasjonen selv, hadde jeg kanskje tenkt annerledes. Syns du skal snakke med legen først da, og se om du blir mer sikker på ditt valg

[Gjest TS]

TS her.

Takk Florette

Nei, vi hadde ikke sex før vi var sammen. De regner ukene fra siste gang jeg hadde mens. Så selv om befruktningen skjedde for 2-3 uker siden så er jeg 5 uker på vei.

Ja, jeg får snakke med legen og se hva han har å si. Jeg bruker å være veldig flink til å bestemme meg for ting og veie for og imot og sånt, men akkurat nå er jeg helt blank. Det hjelper ikke at jeg ikke føler meg gravid heller. Merker det ikke, bare mensen som mangler og positiv test. Men det er jo veldig tidlig enda. Leser masse på internett, og skifter mening konstant. Først er det noen som sier de angrer hele livet på en abort og at de aldri klarte å bli gravide igjen, så noen som sier de er glade for at de ventet fordi de var i feil situasjon med feil mann. Huff, det er ikke lett, og utrolig teit at jeg har klart å komme med i denne situasjonenen.

Angrepille er ikke sikkert folkens!

[Rubies_]

TS her.

Takk Florette

Nei, vi hadde ikke sex før vi var sammen. De regner ukene fra siste gang jeg hadde mens. Så selv om befruktningen skjedde for 2-3 uker siden så er jeg 5 uker på vei.

Ja, jeg får snakke med legen og se hva han har å si. Jeg bruker å være veldig flink til å bestemme meg for ting og veie for og imot og sånt, men akkurat nå er jeg helt blank. Det hjelper ikke at jeg ikke føler meg gravid heller. Merker det ikke, bare mensen som mangler og positiv test. Men det er jo veldig tidlig enda. Leser masse på internett, og skifter mening konstant. Først er det noen som sier de angrer hele livet på en abort og at de aldri klarte å bli gravide igjen, så noen som sier de er glade for at de ventet fordi de var i feil situasjon med feil mann. Huff, det er ikke lett, og utrolig teit at jeg har klart å komme med i denne situasjonenen.

Angrepille er ikke sikkert folkens!

Åja, sånn sett.

Ja, det er en skikkelig vanskelig situasjon. Har kjæresten din lyst på barn nå da? Jeg syns du bør høre litt på det han har å si også.

[Gjest TS]

Takk for svar Rubies_

Han vil ha barn, men helst om noen år. Jeg er jo enig i det. Samtidig er vi allerede ganske seriøse og jeg tror vi kommer til å holde sammen. Han støtter meg uansett, men pga det føler jeg at han legger hele beslutningen på meg. Så jeg føler meg litt alene i det hele. Han vil ikke presse meg i noen retning, sier han.

Jeg er redd for at jeg kommer til å angre på abort, og at jeg ender opp med å skylde på han for det. Eller at jeg beholder og finner ut at han er helt feil og blir alenemor. Eller beholder og vi holder sammen og det alltid henger over oss at vi kanskje ikke hadde holdt sammen hvis det ikke var for ungen.

[Rubies_]

Du har alle de samme bekymringene som de aller fleste andre i din situasjon har :gjeiper: Og vil du komme frem til det riktige svaret? Sannsynligvis. Du kan jo håpe på at det du velger, uansett om det er abort eller beholde, er den riktige løsningen for deg. For du kan få det til å fungere på begge måter.

Har du noen andre du kan snakke med om dette? Mødre er veldig god på disse tingene.

[Kara W]

Dette hørtes ut som en utrolig vanskelig situasjon, og ingen andre enn deg selv kan komme frem til hva som er riktig. Men jeg håper jeg hjelpe deg å komme nærmere riktig beslutning.

Økonomi bør aldri være en grunn til abort, men det er viktig å tenke igjennom hvordan hverdagen vil bli dersom dere får barn nå. Har du mulighet til å få deg jobb, slik at du kan opparbeide rett til foreldrepermisjon? Kan dere bli boende dere er, eller må dere finne dere noe større/dyrere? Kommer dere til å trenge (ny) bil?

En veldig viktig ting å tenke igjennom er at det er over 50% sannsynlighet for at du blir alenemor. Selv om dere har det veldig fint nå, så kjenner dere ikke hverandre enda og man bør forholde seg til realiteter, uansett hvor trist og brutal den kan virke. Hvordan vil du evt takle det?

Hvordan føler du ellers at livet ditt holder på utvikle seg? Hadde du planer om å reise mye eller studere? Er du fortsatt glad i å feste hver helg? Eller er du "klar" for å starte på familielivet? Man kan selvfølgelig både reise, studere og skape karriere når man har barn, men ting må planlegges og tilrettelegges på en annen måte.

Når jeg står overfor slike vanskelige valg, så pleier jeg å se på beste og verste utfall av hvert valg, å føle litt på om jeg er villig til å ta risikoen. F.eks. er det verste som kan skje at du sitter igjen helt alene med et funksjonshemmet barn, eller at du ender opp som barnløs. Beste scenario er at dette blir starten på en stor og kjærlig familie, eller at du får muligheten til å oppfylle alle drømmene dine før dere får et/flere barn når alt ligger til rette for det.

Håper dette har gitt deg litt å tenke på, og ønsker deg uansett lykke til!

[AnonymBruker]

TS her.

Takk Florette

Nei, vi hadde ikke sex før vi var sammen. De regner ukene fra siste gang jeg hadde mens. Så selv om befruktningen skjedde for 2-3 uker siden så er jeg 5 uker på vei.

Ja, jeg får snakke med legen og se hva han har å si. Jeg bruker å være veldig flink til å bestemme meg for ting og veie for og imot og sånt, men akkurat nå er jeg helt blank. Det hjelper ikke at jeg ikke føler meg gravid heller. Merker det ikke, bare mensen som mangler og positiv test. Men det er jo veldig tidlig enda. Leser masse på internett, og skifter mening konstant. Først er det noen som sier de angrer hele livet på en abort og at de aldri klarte å bli gravide igjen, så noen som sier de er glade for at de ventet fordi de var i feil situasjon med feil mann. Huff, det er ikke lett, og utrolig teit at jeg har klart å komme med i denne situasjonenen.

Angrepille er ikke sikkert folkens!

Min ekskjæreste ble gravid veldig tidlig i forholdet vårt. Hun tok angrepille dagen etter, men den fungerte tydeligvis ikke. Nå mistet hun det, så problemstillingen kom aldri opp. Men i ettertid har hun sagt at hun ønsket å beholde det. Litt fordi det også var med meg. Hun spurte meg hva jeg ville ha gjort, og svarte litt som kjæresten din.

Jeg tror det hele koker ned til forholdet med kjæresten din. Er du forelsket i han? Er han forelsket i deg? Er han en bra fyr? Er du en stabil og potensielt bra mor? etc etc

Anonym poster: 6261930d6c5997118b1168d5b4b2bddf

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste spørsmålet er om du/dere ønsker barn nå. Økonomisk vil man alltid finne en måte å få det til å gå rundt på, og når det gjelder forhold dere to imellom er det aldri noe man har garanti for at vil vare. Selvsagt er det større risiko når dere er så ferske som partnere.

Det sies jo at ingen angrer på at de fikk barn, men samtidig er det ikke noe automatikk i at man angrer på å ha tatt abort heller. Det positive er at dere vet at dere kan lage barn sammen, og da kan dere kanskje vente en stund til dere er mer kjent med hverandre.

Anonym poster: a944ac8203b2abf42017369ebdb4ce7d

[Gjest TS]

Tusen takk for mange fine, gjennomtenkte svar! Det er utrolig rørende at fremmede mennesker gidder å sette seg ned og skrive til meg

Rubies_: Jeg snakket med mamma i dag, men fikk meg ikke til å fortelle det til henne. Vi bor ikke i samme by, så det ville blitt over telefon. Vi har heller ikke helt det forholdet hvor jeg søker råd om slike personlige ting. Men har snakket med en venninne. Hehe, jeg har nok ganske vanlige bekymringer ja. Håper jeg/vi velger riktig til slutt. Blir vel til at jeg bestemmer meg hos legen neste uke.

Kara W: Jeg skal nok klare å finne meg en jobb, eventuelt bli student igjen så jeg iallefall får støtte. Jeg er jo enda bare 5 uker på vei, og har skjønt at jeg må ha jobbet 6 av de siste 10 mnd før fødsel. Det burde la seg gjøre med termin i juli. Vi må flytte hvis vi beholder, han vil gjerne kjøpe, men jeg vet ikke om det er mulig hvis det kommer en baby også. Bilen må nok også vokse litt ja..

Jeg kommer til å funke bra som mor, men vil jo selvsagt helst unngå å bli alenemor. Jeg har bra støtteapparat og jeg er nogenlunde oppegående, så det skal gå bra, selv om det blir mye jobb og stress. Jeg er ferdig med studiene (master) og har reist veldig mye og er ferdig med festing, så sånn sett er jeg "klar" til familie. min største bekymring er at vi ikke har vært sammen så lenge.

Veldig god ide å sammeligne barnløs med alenemor og funksjonshemmet barn. Jeg tror jeg ville ha valgt det siste faktisk. Jeg vil absolutt ha barn, det er bare feil tidspunkt. Takk for lykkeønskninger Kara

Anon#9: Jeg skulle på en måte ønske at jeg mistet det slik at jeg slipper unna problemstillingen, men det er jo vår egen feil. Vi var utrolig dumme og stolte for mye på angrepille (som jeg nå har fått høre er bare 65-70% sikkert!) Vi er forelsket, glade i hverandre, veldig like både i personlighet og fremtidige planer. Jeg ser definitivt ikke mørkt på å få barn med han, men jeg kjenner han jo ikke enda. Han er en bra fyr, vi har møtt hverandres familie, jeg er stabil og blir en god mor. Jeg har aldri vært så positiv til en kjæreste som jeg er til han, faktisk. Føler meg veldig heldig som har truffet han

Anon#10: Vi ønsker jo i utgangspunktet ikke barn nå. Det er feil tidspunkt når vi ikke har vært sammen en måned engang. Jeg tror vi kommer til å holde, men jeg vil jo ha tid til å bli kjent med han, kjæreste tid og ikke bare hoppe rett i å få en baby sammen. Ja, han er veldig treffsikker, så mest sannsynlig kan vi lage barn igjen en annen gang. Jeg er bare redd for at vi er den lille prosenten som ikke klarer det igjen, og i så fall hadde jeg aldri tilgitt oss hvis vi tok abort nå. Jeg tenker vel at jeg ikke hadde angret hvis vi får barn om noen år, men hvis vi sliter senere kommer jeg til å angre veldig.

[Gjest]

Etter 3 uker sammen er dere vel egentlig begge ennå i forelskelsessvima, og bør unngå større besluttninger.

Spol tilbake, og tenk på hvordan det føltes 3 uker etter at du ble sammen med tidligere kjærester. Vil du si at du var kvalifisert da til å uttale deg om at det var dere for alltid, veldig seriøst, osv?

Abort skal ikke tas med lett hjerte, men om du får barn med en mann så binder du deg til han på godt og vondt for alltid. Jeg hadde vært redd for å ta den besluttningen 3 uker ut i et forhold.

Baser valgene dine på om du er i stand til å gjøre dette som alenemamma. Om du fortsetter å holde sammen med kjæresten din, så er det en bonus.

[AnonymBruker]

Anon#9: Jeg skulle på en måte ønske at jeg mistet det slik at jeg slipper unna problemstillingen, men det er jo vår egen feil. Vi var utrolig dumme og stolte for mye på angrepille (som jeg nå har fått høre er bare 65-70% sikkert!) Vi er forelsket, glade i hverandre, veldig like både i personlighet og fremtidige planer. Jeg ser definitivt ikke mørkt på å få barn med han, men jeg kjenner han jo ikke enda. Han er en bra fyr, vi har møtt hverandres familie, jeg er stabil og blir en god mor. Jeg har aldri vært så positiv til en kjæreste som jeg er til han, faktisk. Føler meg veldig heldig som har truffet han

Kan kun snakke for meg her. Selv om min ekskjæreste ble gravid veldig tidlig, tror jeg det hadde vært fint å få barn sammen. Flott jente og vi hadde begge følelser for hverandre (har fremdeles). Man kan gjerne si at det ikke er optimalt å få barn så tidlig, men det er andre ting som spiller inn her. Jeg ville mye heller fått barn tidlig med en jente jeg elsker enn å få barn sent med en jente jeg ikke hadde skikkelige følelser for.

Anonym poster: 6261930d6c5997118b1168d5b4b2bddf

[Anciol]

Gå og snakk med amathea, de kan gi nyttige råd:)!

[frøkna]

Huff, så tidlig i forholdet skal man jo egentlig bare tenke på hverandre, og bli kjent. Med barn så er det ganske mye annet å ta hensyn til. Litt dumt å få barn når du er arbeidsløs også, men snakk med legen din og snakk med kjæresten din så finner dere ut av dette sammen.

[Gjest RockOn]

Jeg synes du har møtt en veldig forståelsesfull mann! Han legger kanskje valget på deg, men han er jo klar på at han støtter deg uansett. Det er jo ikke ril å stikke under en stol at det er vi jenter som føler på kroppen det å være gravid eller å ta abort, og det virkee som han skjønner. Du har med andre ord funnet deg en mann det finnes få av i dag. (i hvertfall i forhold til lengden på forholdet) .

Hva du må gjøre må jo du selv bestemme. Men selvfølgelig blir det vanskelig uten jobb og bolig. Hva skjee hvis du blir alene? (du kan bli alene selv om dere ikke går fra hverandre, virker som mange glemmer det i dag, men vi kan faktisk død alle mann!)

Jeg synes det blir feil å kalle en abort egoistisk! De som tar abort (de fleste i hvertfall) tar abort av veldig gode grunner.

[Gjest Gjest]

Hvis dette er en mann du ser for deg at du kan tenke deg å samarbeide med etter at forholdet er slutt, de neste 18 årene. Så er det vel bare å la tingene gå sin gang. Alt det andre går seg til. Det er når det ryker at det blir vanskelig. Og det gjelder for alle, enten de har vært sammen i tre uker eller i tredve år.

[Amarinda]

Dette skjedde med en venninne av meg da hun var veldig ung. Bestemte seg for å beholde. Nå mistet også hun barnet, så det ble jo ikke noe issue. Men hun og barnefaren var sammen i 7 år etterpå, de fikk aldri barn sammen. Hadde de hatt barn kan det nok godt hende de fortsatt hadde vært sammen.

Uansett, poenget er at det kan gå veldig bra, og det kan skjære seg. Det du må tenke over er om din livssituasjon er slik at du ønsker å få et barn nå. Min venninne har i etterkant sagt at det var godt hun mistet barnet, fordi hun ikke var klar for det. Snakk med amathea og snakk masse med de du kan betro deg til. Sikker kan du uansett ikke være. Lykke til!

[AnonymBruker]

For å si det slik så kan jo forholdet skjære seg før eller senere uavhengig av om dere beholder barnet eller ei.

Snakk med amathea som de andre her sier. Fremfor alt snakk med kjæresten din.

Er dere villige til å sette egne behov i andre rekke i mange år fremover? Har dere noe nært og godt nettverk (potensielle barnevakter) i nærheten?

Anonym poster: 51697f3931718195694e87c904d537ac

[AnonymBruker]

For å si det slik så kan jo forholdet skjære seg før eller senere uavhengig av om dere beholder barnet eller ei.

Snakk med amathea som de andre her sier. Fremfor alt snakk med kjæresten din.

Er dere villige til å sette egne behov i andre rekke i mange år fremover? Har dere noe nært og godt nettverk (potensielle barnevakter) i nærheten?

Anonym poster: 51697f3931718195694e87c904d537ac

Potensielle barnevakter? Tuller du med meg?

Du kan ikke mene at dette er noe man må ta hensyn til da man får barn. Da hadde der vært slitsomt for de som ikke har noe familie der de bor å få unger. Det er greit at du mener at det kan være godt med avlastning hvis det f.eks blir et barn med kolikk. Men utover det så kan du ikke regne ned andre mennesker fordi du skal få barn!

Jeg har et stort nettverk, men ikke en gang har de passet barnet eller avlastet meg. Og dette fordi jeg ikke har bedt om det.. Er vi så late i dag at vi baserer oss på andre mebnesker dkal hjelpe oss med barna våre? og det skal være sagt at mitt barn hadde magevondt de første 3-4 mnd og jeg ble separert da barner var få uker og bf hjalp ikke til.

Anonym poster: 9aef4f58176c47e67c294cff7b7f6934