Flytte med et barn for en periode.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er stemor til ett nydelig barn på 3år som er hos oss 50%. Nå har det seg sånn at moren til dette barnet ønsker å flytte til et annet fylke 3 timer unna for å studere. Hun ønsker også at vi skal flytte til en kommune i dette fylket. Vi har muligheten til å bo der, men vi er usikker på jobbmuligheter. For meg er jobbmuligheter den minste bekymringen. Jeg tenker på dette barnet som nå vil bli dratt opp av et miljø som er kjent. For så å danne seg et nytt miljø og bli flyttet tilbake til det gamle, det året hvor barnet begynner på skolen eller etter første skoleår. Jeg er litt bekymret for barnet oppi alt dette. Barnet virker for tiden veldig utrygg da mor ødelegger den faste rammen som egentlig skal være. Har barnet lengre, leverer barnet når det passer seg for hun... Er sikkert ting her også som kan gjøre barnet utrygg, men vi prøver å ha rutine på ting og prøver å gjøre barnet så trygg som mulig. Nå vet vi egentlig aldri når barnet kommer eller når barnet drar. Far burde selvsagt få seg baller og sette eksen på plass. Men han syns det er vanskelig da de ikke er gode på å samarbeide...

Nå lurer jeg på, er det en god ide å flytte et så lite barn for en periode på 3 år for så å mest sannsynlig flytte tilbake. Eller burde jeg stå på mitt og si nei? For min del kan vi godt flytte dit. Jeg vil gjerne bo i den kommunen, men jeg gjør det ikke om barnet kan ta skade av det.

Håper jeg slipper en tråd hvor jeg blir skutt fordi jeg er stemor og blander meg opp i noe jeg ikke har noe med. Jeg har faktisk noe med dette for det blir jo miljøforandring for meg også. Uansett så er ikke det noe jeg tenker på. Jeg forsøker å tenke på det barnet jeg er så utrolig glad i og bryr meg utrolig mye om.

Anonym poster: 74f0a5adeae52031311298ee0e9c8a91

[Silfen]

Det går helt greit å flytte med et barn på den alderen. Bedre at barnet flytter med mor og mor får utdanning, enn at ikke mor får utdanning.

[Gjest myr]

Det skal gå helt fint. Så lenge dere voksne er innstilt på å gjøre det best mulig for barnet.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg er stemor til ett nydelig barn på 3år som er hos oss 50%. Nå har det seg sånn at moren til dette barnet ønsker å flytte til et annet fylke 3 timer unna for å studere. Hun ønsker også at vi skal flytte til en kommune i dette fylket. Vi har muligheten til å bo der, men vi er usikker på jobbmuligheter. For meg er jobbmuligheter den minste bekymringen. Jeg tenker på dette barnet som nå vil bli dratt opp av et miljø som er kjent. For så å danne seg et nytt miljø og bli flyttet tilbake til det gamle, det året hvor barnet begynner på skolen eller etter første skoleår. Jeg er litt bekymret for barnet oppi alt dette. Barnet virker for tiden veldig utrygg da mor ødelegger den faste rammen som egentlig skal være. Har barnet lengre, leverer barnet når det passer seg for hun... Er sikkert ting her også som kan gjøre barnet utrygg, men vi prøver å ha rutine på ting og prøver å gjøre barnet så trygg som mulig. Nå vet vi egentlig aldri når barnet kommer eller når barnet drar. Far burde selvsagt få seg baller og sette eksen på plass. Men han syns det er vanskelig da de ikke er gode på å samarbeide...

Nå lurer jeg på, er det en god ide å flytte et så lite barn for en periode på 3 år for så å mest sannsynlig flytte tilbake. Eller burde jeg stå på mitt og si nei? For min del kan vi godt flytte dit. Jeg vil gjerne bo i den kommunen, men jeg gjør det ikke om barnet kan ta skade av det.

Håper jeg slipper en tråd hvor jeg blir skutt fordi jeg er stemor og blander meg opp i noe jeg ikke har noe med. Jeg har faktisk noe med dette for det blir jo miljøforandring for meg også. Uansett så er ikke det noe jeg tenker på. Jeg forsøker å tenke på det barnet jeg er så utrolig glad i og bryr meg utrolig mye om.

Anonym poster: 74f0a5adeae52031311298ee0e9c8a91

Hva om barnet fikk bosted hos dere?

Det burde være gode muligheter å ha bosted på barnet.

Det er ikke en selvfølge barnet skal være hos mor.

Har der 50/50 delt bosted på barnet kan ikke mor flytte med barnet jf.barnelova. Det er kuns visst mor har permanent bosted på barnet.

Mor kan bli samværsforelder?

En annen ting er at dere får mindre å rutte med da det blir betydelig barnebidrag. Krav om økning barnebidrag forutsetter her at udanningen er nødvendig. Det vil si mor har fått denne godkjent som nødvendig av NAV. Får hun ikke det kan hun ikke kreve økning i barnebidrag pga.følger av utdanning.

Jeg ville ikke flyttet etter barnemor slik. Hvor flytter hun neste gang?

Ja dette er for dumt. Dra en hel familie etter mor som vil ta utdanning.

Far kan kreve bosted på barnet.

Vil ikke mor dette og tar med barnet på flyttingen er dette noe hun bare kan om hun er permanent bostedsforelder.

Far har barnet 50% og har gode mulighter til og bli bostedesforelder.

[AnonymBruker]

Han betaler ikke barnebidrag. Hun har gjort det veldig klart at hun ikke ønsker at min samboer skal være bostedsforelder. Jeg forslo at for den 3års perioden så kan vi bli boende her med barnet også kan mor ha annenhver helg og ferier. Det kom ikke på tale. Jeg tenker da at når mor er ferdig med utdanningen så går vi tilbake til 50/50.

Jeg er selvsagt ikke så interisert i at mor skal bestemme hvor vi skal bo til en hver tid. Jeg er litt usikker på hvordan ting er fordelt utover denne 50/50 greia dems. For å være helt ærlig så er det så mange ord og sånt å sette seg inn i at jeg ikke helt klarer å forstå alt.

Jeg kan være helt ærlig og si at sånn situasjonen til mor er nå, så er det absolutt ikke bra. Jeg prøver å pushe samboeren min til å ta en prat med noen. Det er så ille at de ukene vi ikke har barnet så er jeg redd for at det kun spiser i barnehagen. Men jeg ønsker ikke å være så bitch at jeg går til barnevernet. For hun er en god mor, uten tvil! Det er bare en tøff periode nå. Samboer er redd for at han ikke skal vinne i en sånn sak så det er vanskelig å pushe han også. Så her står jeg på sidelinjen og prøver å være stemmen til den lille!

Hvis det er sånn at barnet ikke vil ta stor skade av å flytte sånn så kan jeg godt gjøre det. Det er sted jeg kunne tenke meg å bo. Vi vil også få mulighet til å spare godt med penger om vi får oss jobb sånn at vi kan kjøpe oss et større sted å bo hvis vi flytter tilbake. Vi har også en mulighet da til å kunne tenke på å få felles barn. Men hvis barnet mest sannsynlig vil ta skade av det så skal jeg stå på bakbeina! For meg kommer dette lille barnet som jeg har blitt så glad i først!

Anonym poster: 74f0a5adeae52031311298ee0e9c8a91

[AnonymBruker]

Det er bare å kontakte advokat og få barnet til å bo hos far.

Det bør ikke være noe stress hvis dere kan bevise det du skriver ift. ustabil og utrygg bosituasjon hos mor, samt at hun kun skal flytte for 3 år.

Anonym poster: 06b4000f124c71b5d92b75c1cca7203f

[AnonymBruker]

Barn tar ikke skade av å flytte! Det er en helt vanlig greie i de flestes liv, jeg synes jeg ser man skal begynne å uglese alle familier som flytter med barn... Beklager, men at du er bekymret for barnet tror jeg helt og holdent er et vikarierende argument slik at du kan blande deg inn med god samvittighet. Barn forholder seg heller ikke til tid og dato som voksende. De blir ikke utrygge av sånt. Oppfatter du barnet som utrygt ( hva du enn mener med det), så kanskje det er hos dere problemet ligger.

Hvis du mener det er feil av barnemor å flytte pga barnet, regner jeg med at du er innstilt på at barnemor i all fremtid kan blande seg inn i dine familieanliggende? Tross alt er du samboer med barnets far og han bør da heller ikke kunne flytte uten barnemors samtykke...

Anonym poster: 30c43cf20d327909edc0d2b9eecf6903

[AnonymBruker]

Barn tar ikke skade av å flytte! Det er en helt vanlig greie i de flestes liv, jeg synes jeg ser man skal begynne å uglese alle familier som flytter med barn... Beklager, men at du er bekymret for barnet tror jeg helt og holdent er et vikarierende argument slik at du kan blande deg inn med god samvittighet. Barn forholder seg heller ikke til tid og dato som voksende. De blir ikke utrygge av sånt. Oppfatter du barnet som utrygt ( hva du enn mener med det), så kanskje det er hos dere problemet ligger.

Hvis du mener det er feil av barnemor å flytte pga barnet, regner jeg med at du er innstilt på at barnemor i all fremtid kan blande seg inn i dine familieanliggende? Tross alt er du samboer med barnets far og han bør da heller ikke kunne flytte uten barnemors samtykke...

Anonym poster: 30c43cf20d327909edc0d2b9eecf6903

Jeg regnet med at jeg ville få et sånt svar. Som jeg har skrevet så kan jeg godt flytte dit det er snakk om. Grunnen til at jeg er skeptisk er fordi jeg syns det er unødvendig å først flytte herfra hvor barnet har fått venner og har familie, bo et sted i 3 år få seg venner der og glede seg til å begynne på skolen med disse, og da skal vi flytte tilbake hit igjen. Til et sted hvor de hun kjenner kanskje har forandret seg eller noe. For all del, tar ikke barnet skade av det så flytter jeg etter jeg. Jeg oppfatter at barnet til tider kan være veldig utrygt når det kommer hit. Vil ikke i barnehagen når mor skal hente. De 3-4 siste dagene vi har barnet føler jeg at barnet er veldig trygt. Nå har det seg faktisk sånn at mor hverken har penger eller et fast bosted. Vi vet aldri hvor barnet skal omtrent før det er levert. Men for all del, kan godt være problemet ligger her hos oss. Vi er da langt fra perfekte vi heller, men vi gjør vårt beste.

Vi flytter faktisk ikke langt vekk fra mor, det er snakk om at vi skal flytte etter mor så mor kan studere og barnet får være med sin far 50% av tiden sånn som avtalen er. Vi har diskutert flyttebiten og vi har blitt enige om at vi alltid kommer til å holde oss i nærheten av mor slik at barnet får samvær med sin far og kjenner sin far godt. Hvis mor noen gang mener at jeg gjør noe feil må hun gjerne si sin mening. Da regner jeg med at det er noe som også gjelder hennes barn. Nå har det seg sånn at jeg bor med far, jeg samarbeider med far etter beste evne. Jeg sier min mening til far, men han tar jo den siste avgjørelsen. Jeg har stilt opp utrolig mye for barnets mor de siste månedene sånn at mor skal ha mulighet til samvær.

Uansett så påvirker det faktisk meg også om mor bestemmer at hun skal flytte sånn at min samboer må flytte etter. For da ender det med at jeg også flytter! Så hennes ønske om at vi skal flytte dit så hun kan studere påvirker selvsagt meg også. Jeg ønsker mor det beste, jeg flytter som sagt gjerne etter hvis barnet ikke vil ta skade av det. Selvom vi snakker om et sted hvor det er vanskelig å få seg jobb blandt annet. Jeg ønsker jo å bo der det er snakk om. Jeg ønsker at mor skal ha mulighet til samvær og gi barnet en god oppvekst. Samme som jeg ønsker for far. Men for meg er det faktisk viktigst at barnet har det godt og føler seg trygg. Det har vært det viktigste for meg fra dag 1.

Jeg er ikke en av de bitchy, sjalue, drittstemødrene. Jeg er en av de som setter stebarnet like høyt som jeg ville satt ett eget barn.

Anonym poster: 74f0a5adeae52031311298ee0e9c8a91

[AnonymBruker]

Barnet er 3 år. Venner er gjerne de i barnehagen. En veldig snever krets. Familie er en annen ting. Barnet kan fint flyttes på og så flytte tilbake etter noen år. I den alderen er de mer fleksible og åpne. Hadde vært verre om barnet hadde vært 12 år.

Anonym poster: 15bec301d3de2d9640afe9efa29a9dbc

[Silfen]

Eneste er at barnet bør, om mulig, begynne i første klasse der de har tenkt å bo.

[AnonymBruker]

"Det er så ille at de ukene vi ikke har barnet så er jeg redd for at det kun spiser i barnehagen. Men jeg ønsker ikke å være så bitch at jeg går til barnevernet. For hun er en god mor, uten tvil! Det er bare en tøff periode nå."......

Er hun UTEN TVIL en god mor hvis hun ikke gir ungen mat et par uker.?..eller er det for at du ikke orker å være en bitch at du ikke kontakter b.v hvis du mistenker dette?

Sier litt om din ansvarsfølelse da...Eller lyder det bare litt rart i mine ører?

Anonym poster: b33e278e643723a2cd789225d2a9618c

[Gjest Gjest]

Han betaler ikke barnebidrag. Hun har gjort det veldig klart at hun ikke ønsker at min samboer skal være bostedsforelder. Jeg forslo at for den 3års perioden så kan vi bli boende her med barnet også kan mor ha annenhver helg og ferier. Det kom ikke på tale. Jeg tenker da at når mor er ferdig med utdanningen så går vi tilbake til 50/50.

Jeg er selvsagt ikke så interisert i at mor skal bestemme hvor vi skal bo til en hver tid. Jeg er litt usikker på hvordan ting er fordelt utover denne 50/50 greia dems. For å være helt ærlig så er det så mange ord og sånt å sette seg inn i at jeg ikke helt klarer å forstå alt.

Jeg kan være helt ærlig og si at sånn situasjonen til mor er nå, så er det absolutt ikke bra. Jeg prøver å pushe samboeren min til å ta en prat med noen. Det er så ille at de ukene vi ikke har barnet så er jeg redd for at det kun spiser i barnehagen. Men jeg ønsker ikke å være så bitch at jeg går til barnevernet. For hun er en god mor, uten tvil! Det er bare en tøff periode nå. Samboer er redd for at han ikke skal vinne i en sånn sak så det er vanskelig å pushe han også. Så her står jeg på sidelinjen og prøver å være stemmen til den lille!

Hvis det er sånn at barnet ikke vil ta stor skade av å flytte sånn så kan jeg godt gjøre det. Det er sted jeg kunne tenke meg å bo. Vi vil også få mulighet til å spare godt med penger om vi får oss jobb sånn at vi kan kjøpe oss et større sted å bo hvis vi flytter tilbake. Vi har også en mulighet da til å kunne tenke på å få felles barn. Men hvis barnet mest sannsynlig vil ta skade av det så skal jeg stå på bakbeina! For meg kommer dette lille barnet som jeg har blitt så glad i først!

Anonym poster: 74f0a5adeae52031311298ee0e9c8a91

Nå er det ikke barnemor som bestemmer om far skal være bostedsforelder. Det er det han selv som bestemmer. Vil hun ikke er retten etter først få en meklingsattest riktige veien. Altfor mange menn dilter etter barnemor og gjør som hun vil.

Når denne barnemoren ikke er helt som hun bør være er det det å skaffe dokumentasjoner på at hun ikke er det.

Barnet kan bli avhørt av barnespykolger før en evt.rettsak og dette vil bli sterkt ektlagt sammens med foreldres metale helse.

Dette bruker barnefar for det som det er verdt i en eventuell rettsak om bosted på barnet. Jeg synes det er ganske betenkelig at barnets mor vil ta med barnet i 3 år på noe som fører til at far har samvær kankje 4 netter i mnd. Det vil si annenhver helg med samvær dette når hun er i eslik sinnstilstand som du beskriver.

Barnet vil miste mye kontakt med far i løpet av 3 år med lite samvær i forhold til slik det er nå om dere blir boende. Det å flytte etter er kostbart. Det å rive barnet opp fra noe det trives i er sjelden vellykket om dere ikke vil flytte og mor gjør krav på å ta med barnet.

Dette må far være klar over.

Videre vil det nok bli krav om barnebidrag om mor flytter med barnet. Dette da samværet for far blir betydelig mindre. Noe annet ville naivt å tro.