Problemer med nettdating

[AnonymBruker]

Jeg er veldig veldig singel og har derfor ganske lenge hatt en profil på sukker. Er sjelden ute på byen/fest lenger og der jeg ferdes til daglig treffer jeg aldri gutter. Så det beste alternativet er jo den arenaen en slik nettside er. Man har god mulighet til å få treffe noen.

Men, for meg er det et problem med dette. Og det er rett og slett motivasjonen. Det er jo flott og fint og sitte og bla seg gjennom lister med folk; han var søt, han virka morsom, det var en fin profil, sette noen hjerter, tenke at en del av dem ser ut som min type, hadde vært fint å møtt han osv.

Men så kommer problemet. Om jeg mot formodning skulle komme i dialog med noen av disse, så har jeg ingen motivasjon til å holde det gående! Det kan være morsomt, god tone, hva som helst, men jeg syns det er så ufattelig meningsløst å skrive fram og tilbake med en man ikke aner hvem er. Det er så unaturlig og på grensen til kleint å bli kjent med folk på den måten. I tillegg så klarer jeg ikke å bli ordentlig interessert i noen jeg ikke har møtt, eller sett hvordan vedkommende er, ter seg osv.

Hvordan klarer dere å holde det gående på nettet?

Det beste er jo selvsagt å møtes fort. Men jeg er veldig selektiv med hvem jeg vil møte, jeg har gjort det med et par stykker, og det var gode opplevelser likevel, selv om det ikke var "noe" der (fra min side iallefall).

Og her er litt av problemet igjen. Jeg synes situasjonen blir så unaturlig. Med det mener jeg ikke at det trenger å være unaturlig eller kleint å møte noen. Jeg har fint klart å snakke, le, kose meg og bli litt kjent med dem jeg har møtt. Men problemet er at jeg synes det blir så mye "press" fordi man møtes i en sånn setting hvor poenget underliggende er at man skal finne ut om man kan like hverandre..sånn. Man må tenke så innmari over alt, veie ting for i mot, før man i det hele tatt har rukket å bli kjent. Og så møtes man og det blir et par intense timer hvor man (selv om det er en naturlig og god stemning) må finne ut mest mulig om personen og lage seg et inntrykk.

Jeg tenker dette hovedsaklig i forhold til hvis man f.eks blir kjent med en person i en naturlig setting, som f.eks på fest gjennom venner.

Hvis man er en større gjeng som møtes til et eller annet, og man på den måten kommer i snakk med en person, snakkes litt på flere arrangement f.eks, og blir naturlig interessert FØR man drar det videre til en date for bare oss to. Det blir jo noe helt annet, og man har har helt andre forutsetninger for å bli interessert.

Møter man en person fra nettet hopper man jo over alt og går rett på datinga. Og det føles så innmari feil for meg. Selvsagt trenger man ikke kalle det dating og formålet er jo som regel å bli kjent, men jeg føler det ligger så mye mer i det og at terskelen er så innmari mye lavere for å avskrive noen som egentlig er veldig hyggelige fordi man bare har de tanekene om at "er denne personen kjærestemateriale for meg" i hodet.

De tankene har man kaskje alltids underbevisst når man møter folk, men møter man follk i naturlige settinger så er ikke de så fremtrendene og det er mye mer rom for å bruke tid på å bli kjent uten at det er så forpliktende, hvis man kan kalle det det.

Hvis jeg skal gå på et sånt møte med bare meg og en mann, så vil jeg være iallefall litt interessert først. Føles så rart at man møtes på tomannshånd med med det formål og skulle bli kjent.

Noen som kjenner seg litt igjen i dette? Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men det er kanskje litt frustrasjon. Og hvis noen har gode tips om hvordan dere takler denne måten å finne noen på, så er det jo fint!

Anonym poster: 43b96dd08a226d8fd0a8fffb39e47e0d

[Gjest Gaea]

Jeg syntes også det var meningsløst å skrive frem og tilbake, følte et slags press om å formulere meg på en måte som gjorde at jeg virket hyggelig, interessert og interessant. Det vil si, helt frem til jeg jeg begynte å snakke med han som nå er min kjæreste. Da var det plutselig ikke vanskelig å finne på noe ting å skrive om, det var tvert i mot veldig gøy! Kanskje du bare ikke har snakket med en du klikker helt med enda?

Og jeg skjønner at selve møtene også kan være litt ubehagelige, selv om det i og for seg er en hyggelig opplevelse. Akkurat der vet jeg ikke helt hva man kan gjøre for å bedre det, utenom å møte opp uten store forventninger.

Selv var jeg der inne av nysgjerrighet, og hadde ikke det å få kjæreste som et 'mål'. Men var selvsagt åpen for tanken, selv om jeg ikke hadde noen forventninger. Tror det gjorde at jeg var mer avslappet når vi skulle møtes, selvsagt i tillegg til at kjemien var like sterk 'på ekte' som på nett.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at man må gå inn i et evt møte med den innstillinga at man skal bli kjent og ikke ha noen forventninger. Og jeg har jo det. Men likevel føler jeg at det ligger implisitt i hele settingen at når man møter en person på tomannshånd så blir det veldig lite naturlig måte å bare bli kjent på.

Anonym poster: 43b96dd08a226d8fd0a8fffb39e47e0d

[AnonymBruker]

Jeg likte å skrive fram og tilbake, men hvis du faktisk mangler motivasjon for det bør du jo antagelig prøve å treffe folk tidligere. Før du går "lei". Husker jeg skrev en stund med en fyr som bodde langt unna - i begynnelsen hadde vi skikkelig gode samtaler, men etter at tiden gikk uten at vi fikk avtalt noe møte ble det bare småprat. Selv om jeg egentlig er ganske sikker på at det ville vært interessant å møte ham, og hadde tro på at det kunne klaffe.

Da jeg kom i kontakt med han jeg treffer nå var det helt greit å skrive med ham, men ikke noe som føltes lettere enn med en del andre. Han skrev bra, virket som en bra fyr osv - og selvsagt hadde vi en god del felles, men det var først da vi møttes (og etter mer enn ett møte) at vi oppdaget hvor godt vi antagelig passer sammen og hvor likt vi tenker om mye viktig.

Så - mitt råd er vel at du senker terskelen for å møte fler av de du kommer i kontakt med. Ikke ukritisk selvsagt, en bør ha en god magefølelse/være nysgjerrig nok. Men også senker forventningene til de du skal møte - tenk at det antagelig blir et hyggelig møte, ikke tenk at du må bestemme deg der og da for om dette er mannen i ditt liv.

Anonym poster: a3622f683b282f7136e84622a64deaad

[AnonymBruker]

Det er jo ikke det at jeg tror at jeg skal møte mannen i mitt liv. Men settingen er jo sånn at hvis man velger å møtes igjen og igjen (selv om formålet mitt bare er å bli kjent), så har man det jo gående. Da er man plutselig inne i noe annet enn hvis man møter samme personen i andre settinger gjennom venner.

Anonym poster: 43b96dd08a226d8fd0a8fffb39e47e0d

[Pene sko...]

Man skriver til profilen man liker, får man positivt svar, så skriver man videre. Der etter går man kanskje over til sms eller enkle samtaler på telefon, treffes, og om dette treffet er bra, så kan man ta et treff til, og et treff til, inntil du føler det kan ligge noe i det. Om ikke kan du avbryte.

Noen ganger er du heldig og det er omtrent kjærlighet ved første blikk på første date, og andre ganger ganger går det kanskje tregere, og atter andre ganger skjønner du bare at dette ikke kan fungere. Slik er det uansett hvor man først kommer i kontakt.

Om du synes nettet er for unaturlig, kan du gå tilbake til nattelivet. Eller du kan forsøke å snakke med fremmede i dagliglivet, om du tør.

Endret 1. november 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Det er jo ikke det at jeg tror at jeg skal møte mannen i mitt liv. Men settingen er jo sånn at hvis man velger å møtes igjen og igjen (selv om formålet mitt bare er å bli kjent), så har man det jo gående. Da er man plutselig inne i noe annet enn hvis man møter samme personen i andre settinger gjennom venner.

Anonym poster: 43b96dd08a226d8fd0a8fffb39e47e0d

Sant det Sånn sett er det jo en vanskelig setting når begge ikke er på samme bølgelengde med en gang. Jeg traff en fyr flere ganger selv om jeg ikke følte noe spesielt, fordi jeg tenkte jeg kanskje kunne utvikle følelser etter hvert. Men så var han mer ivrig fra starten og ble "for" utålmodig fordi jeg ikke var samme sted... jeg vil tro det ikke hadde blitt en problemstilling om vi hadde møttes i en mer naturlig setting (selv om det nok ikke ville endt med noe forhold da heller, tror jeg). Det er lett å avskrive folk veldig fort, eller bruke tid "bare for å se", kanskje...

Anonym poster: a3622f683b282f7136e84622a64deaad