Hvorfor så obsessed i enkelte gutter innimellom?

[Freaky Fly]

Det er ikke første gangen jeg lager et innlegg om dette emnet, men jeg blir virkelig helt tullerusk av det..

Noen ganger henger jeg meg bare så sykt opp i en person.. Jeg vet at det ikke er en person jeg kunne blitt forelska i, eller hatt et forhold med, men like vel oppfører jeg meg som hodestups forelska. Nå gjelder det en person jeg har kjent litt ganske lenge, men nå i det siste har vært med et par helger på byen og etter byen (har hatt sex, sovet sammen og sånt).. Og nå føler jeg meg som en obsessed, gal kjerring. Sjekker facebooken hans hele tiden (men han er jo aldri aktiv på facebook i grunn, så jeg skjønner ikke hvorfor), ser på bilder hele tiden, tenker på han oftere enn det... Men "tør" jeg å snakke til han? Nei. Vi har ikke snakket noe utenom helgene vi har møttes på vors og byen. Sitter bare og håper på at han skal snakke til meg hele tiden, som en liten fjortis som er forelska for første gang.

Herregud jeg blir sliten! Og irritert på meg selv. Som sagt vet jeg at jeg ikke skal ha noe forhold nå (et slags fuckfriendforhold kunne vært aktuelt, though), og jeg tror heller ikke innerst inne at han er en type jeg kunne vært sammen med. Men, kjenner han ikke såå godt heller da:) Jeg tror heller ikke han er noe særlig interessert i noe mer, siden vi ikke har snakket noe sånn utenom helgene.

Men herregud, den forelskafølelsen er så irriterende. Det er selvfølgelig en herlig følelse innimellom, men ikke når det ikke går "riktig" vei og det ikke blir sånn som hjernen min vil ha det.

Jeg antar jeg bare lå la dette gå litt, men måtte få ut litt frustrasjon.. Tips mottas gjerne!

[Gjest ME]

Sikkert fordi du har utilfredsstilte behov.

Ellers så er jeg litt interessert i astrologi. Sikkert et eller flere aspekter mellom deres horoskoper som tilsier den sterke tiltrekningen. Nå kommer vel pepperen da, men.

[Gjest plusj]

Ååååh jeg er akkuratt lik! Hater den følelsen... hehe. Jeg derimot har hatt no på gang med en fyr (han vil ikke ha meg, men tørr hvis ikke si det til meg) jeg dumpa han siden han viste så liten interesse. MEN JEG ER JO FORELSKET! Så jeg greier ikke slutte å snike på fb uff... Jeg er så flau over meg selv. Men greier ikke å slutte. Vi prater innimellom også (mitt initiativ da ) Så jeg sitter nermest å venter på at han skal logge seg på. Men han har jo et liv da.. i motsetning til meg. BLÆÆH Har som du kanskje forstår ingen råd til deg... jeg er verre enn deg. Det er nok en trøst?

[Freaky Fly]

Haha litt morsomt å høre om andre som har det likt også. Det er virkelig plagsomt, selvom det kan være litt deilig noen ganger også..

Tror nok det godt kan være noen utilfredsstilte behov, ja. Det er sjeldent jeg har hatt en så "lett" og glad følelse som etter de helgene jeg har vært med han, og jeg har fått stilt behovene mine litt.. Jeg vil bare ha mer - mer - mer! Haha. Men er også for feig til å gjøre noe mer ut av det, vil på en måte at han skal ta initiativ.. Men, det er jo en litt teit tanke det også, kan jo like gjerne være jeg som sier hei..

Så hva sier dere, skal jeg kanskje prøve å snakke til han på facebook/melding eller noe en gang? Eller bare "ta hintet" og prøve å glemme han? Er ikke lett det her Hormoner i sving, for å si det sånn..

Endret 31. oktober 2012 av Freaky Fly

[Gjest plusj]

Du må hvertfall prøve! Prat med han.. se hvor det går hen. Er han kort eller avvisende, så vet du iallefall at han ikke er interessert. Hvis ikke, vær åpen for at noe spennende kan skje

[Freaky Fly]

Godt poeng.. Er vel mer den "redselen" for å bli avvist, selv om det bare er en liten, teit interesse jeg har er det jo kjipt men bedre å få det svart på hvitt i såfall.

[AnonymBruker]

Det er ikke første gangen jeg lager et innlegg om dette emnet, men jeg blir virkelig helt tullerusk av det..

Noen ganger henger jeg meg bare så sykt opp i en person.. Jeg vet at det ikke er en person jeg kunne blitt forelska i, eller hatt et forhold med, men like vel oppfører jeg meg som hodestups forelska. Nå gjelder det en person jeg har kjent litt ganske lenge, men nå i det siste har vært med et par helger på byen og etter byen (har hatt sex, sovet sammen og sånt).. Og nå føler jeg meg som en obsessed, gal kjerring. Sjekker facebooken hans hele tiden (men han er jo aldri aktiv på facebook i grunn, så jeg skjønner ikke hvorfor), ser på bilder hele tiden, tenker på han oftere enn det... Men "tør" jeg å snakke til han? Nei. Vi har ikke snakket noe utenom helgene vi har møttes på vors og byen. Sitter bare og håper på at han skal snakke til meg hele tiden, som en liten fjortis som er forelska for første gang.

Herregud jeg blir sliten! Og irritert på meg selv. Som sagt vet jeg at jeg ikke skal ha noe forhold nå (et slags fuckfriendforhold kunne vært aktuelt, though), og jeg tror heller ikke innerst inne at han er en type jeg kunne vært sammen med. Men, kjenner han ikke såå godt heller da:) Jeg tror heller ikke han er noe særlig interessert i noe mer, siden vi ikke har snakket noe sånn utenom helgene.

Men herregud, den forelskafølelsen er så irriterende. Det er selvfølgelig en herlig følelse innimellom, men ikke når det ikke går "riktig" vei og det ikke blir sånn som hjernen min vil ha det.

Jeg antar jeg bare lå la dette gå litt, men måtte få ut litt frustrasjon.. Tips mottas gjerne!

Jeg har et MEGET godt råd til deg: google "love addiction".

Sett deg inn i love addiction/love addict, og kanskje det vil gå opp noen lys for deg. Det gjorde det for meg da jeg leste om det.

Anonym poster: 3b3e313847e8bf0e65ff90024dab4d53

[Gjest Gjest]

Hadde du visst hva «obsessed» egentlig betyr på norsk, og brukt det norske ordet, ville du også visst at det skrives ****** av og ikke i. Nordmenn kan ikke engelsk like godt som de kan norsk, så hvorfor i alle verdens navn og rike er det så mange som bruker engelske ord og uttrykk som gjør hele setningen språklig og grammatisk feil?

Er det den kulturmarxistiske antinorskpropagandaen som svirrer i bakhodet, og gjør at det føles lite attraktivt å være norsknasjonalistisk opptatt av det norske språket som en del av dine etnokulturelle røtter?

[Freaky Fly]

Okai, wow. Unnskyld meg.. Jeg ser nå at det var en stygg feil. Beklager at jeg ikke så det da jeg skrev innlegget i all hast jeg brukte ordet obsessed fordi jeg ikke kom på det norske ordet for det der og da. Men selvfølgelig, det var teit å bruke det og samtidig slenge på en skrivefeil.

[Gjest LostCase]

Anbefaler dette forumet: http://loveaddictionforum.proboards.com/

[Gjest Gjest]

jeg brukte ordet obsessed fordi jeg ikke kom på det norske ordet for det der og da.

Hvor sykt er ikke det? Starter ikke slikt noen tankeprosesser hos deg? Eller er du så vant med at alt det norske utraderes, både etnisk, kulturelt og språklig, slik at det føles naturlig at du er i ferd med å skifte ut det norske språket ditt?

[Freaky Fly]

Vet du hva, jeg gidder ikke henge meg så mye opp i det. Hva jeg skriver på et forum er ikke akkurat noe som gir deg grunnlag til å si eller anta noe som helst om meg som person.

Men for å svare på spørsmålet - jo, jeg tror språket til en viss grad er på vei til å skiftes ut. Det har det jo gjort gjennom mange år, kjære deg.

Endret 1. november 2012 av Freaky Fly

[Freaky Fly]

LostCase og anonym, jeg skal ta meg litt tid til å lese mer om det. Merker det er en del områder som ikke stemmer, feks det at det i mine forhold har vært jeg som har gått lei etter en stund (alt fra 9-10 måneder til 3 år), og jeg som gjør det slutt. Men det stemmer jo på andre måter, ved at jeg raskt blir betatt/forelska, og i hvertfall tidligere har gått inn i forhold ganske fort.. Interessant.

[AnonymBruker]

LostCase og anonym, jeg skal ta meg litt tid til å lese mer om det. Merker det er en del områder som ikke stemmer, feks det at det i mine forhold har vært jeg som har gått lei etter en stund (alt fra 9-10 måneder til 3 år), og jeg som gjør det slutt. Men det stemmer jo på andre måter, ved at jeg raskt blir betatt/forelska, og i hvertfall tidligere har gått inn i forhold ganske fort.. Interessant.

Jeg er som deg, blir veldig lett betatt/forelska, og like fort lei. Har "hele tiden" noe på gang med noen, en flørt, litt meldingsskriverier etc. Akkurat nå er det med en jeg faktisk aldri har møtt face to face, men vi har utvekslet x-antall sms og mms. Har blitt litt "besatt" av denn fyren, sjekker face, snoker i bildene hans osv, selv om jeg har sett alt før.. Vi har planlagt å møtes, og jeg har selvsagt fantasert om hvor fantastisk det kommer til å bli (noe som lett kan ende i skuffelse, har prøvd det før). Når jeg er på dette stadiet, sjekker jeg tlf hele tiden, og klør i fingrene etter å skrive. Det er slitsomt, samtidig som det er stas også Det er nok det ukjente, nye, spenningen etc som tiltrekker meg. Bli som sagt fort kjedelig..

Anonym poster: 91d321e74021c1ee0efa45fa1fff1fa5

[Freaky Fly]

Ja, du beskriver det ganske bra, AB. Jeg har ikke noe på gang heele tiden, men ganske ofte.. Kanskje jeg bare må ha noe å "tenke på" og bruke litt tid på. Følelsen er jo som sagt ganske deilig til tider, men det blir ofte slitsomt også.. Men jeg har jo på en måte blitt så godt kjent med meg selv, at jeg vet at disse flammene egentlig ikke kommer til å bli noe mer enn en eventuell flørt. Men man må jo kose seg litt Jeg skal innrømme at jeg mister litt troa på et langvarig og godt forhold sånn som det er nå, da jeg i mine tidligere forhold har gått lei etterhvert.. Jeg vet jo ikke om det kanskje er fordi vi ikke passet sammen, eller om det er meg det er noe galt med.

Jeg skal innrømme at jeg ikke helt kjenner meg igjen i det om "love addiction". Noen få punkter stemmer, ja, men jeg føler ikke at jeg er helt der. Men det var interessant å lese om, og absolutt noe jeg skal tenke over i fremtiden.

Og for å oppdatere det tok jeg motet til meg og skrev til gutten det gjelder på facebook, bare for å "bryte isen" litt og sjekke stemningen. Stemningen var god den, og jeg ble i hvertfall ikke avvist Hva som skjer videre får jeg bare vente å se. Hvor opphengt jeg er i han går egentlig i bølgedaler, i dag tenker jeg at det ikke har så mye å si egentlig - jeg tar det som det kommer og orker ikke stresse.