karveloke Skrevet 31. mai 2002 #1 Skrevet 31. mai 2002 hei! jeg/vi har er problem. planen er at vi skal gifte oss neste sommer, men jeg blir så fryktelig irritert på foreldrene hans. det er som om all energien blir dratt ut av meg bare jeg ser faren hans. foreldrene hans er veldig snille, og mener som regel bare gått- men faren hans blir veldig intens og kan fort bli irritert! Det som nå har skjed er at forloveden min har følt at kanskje det ikke funker, for han blir så innmari sliten av at jeg "aldri" kan være blid rundt dem. jeg vet at mye av grunnen er min, og at jeg har mye å jobbe med. Men er det noen der ute som blir irritert på sine svigerforeldre, men har noen lure triks til å hjelpe seg selv fra å bli irritert???? jeg trenger sårt noen... for jeg har funnet han jeg vil leve resten av livet mitt med- men man gifter seg jo også litt med familien. håper på svar!!
Gjest Anonymous Skrevet 31. mai 2002 #2 Skrevet 31. mai 2002 For oss er det utrolig viktig at vi liker hverandres foreldre, og jeg kunne aldri giftet meg med ham om jeg ikke hadde kommet over ens med hans foreldre. Gå i deg selv, hva gjør at dette går galt? Har du et negativt syn på ham og er du i utgangspunktet negativ hver gang du ser ham? Ta en prat med ham, finn ut hva dere begge tenker og hvorfor dette går så galt. Heldigvis kommer jeg fantastisk godt over ens med mine svigerforeldre, og som sagt ville jeg aldri ha giftet meg om vi ikke hadde det. Det er utrolig viktig å ikke skape splid i en familie, så dette bør dere ordne opp i.
Gjest Solskinn Skrevet 31. mai 2002 #3 Skrevet 31. mai 2002 Hei! Min "svigermor" har fått det for seg at hun ikke liker meg, ingen vet egentlig helt hvorfor. Alt er min feil, serlig at hun ikke ser sönnen sin ofte nok. Så når hun er på dårlig humör later hun som jeg ikke eksisterer. Ganske frustrerende fordi vi som regel er der i flere dager av gangen da vi bor langt borte. Men det viktige er at jeg har funnet den jeg elsker og vil gifte meg med og jeg gifter meg med HAM, ikke familien. Du må ikke lige svigers. Det er greit å klare å omgås dem, det hender jo. Og föler du at du selv kan jobbe på å gjöre det bedre så syns jeg du skal det, for det er slitsomt å mistrives hele tiden. For å ikke snakke om hvordan det föles for ham! Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå