Å flytte, helt uten "mål og mening".. Erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge vært ganske innstilt på å flytte langt unna den plassen jeg bor på. Mistrives skikkelig her, og vil ut "på landet". Har funnet drømmeplassen min i ei bygd i nabofylket nå, men er det "galskap" å flytte sånn uten å ha en jobb, uten å ha en plass å bo, langt unna familien osv.?

Jeg flytter helt alene, nærmeste familie blir da ca 2 timer unna. Jeg kjenner jo noen få folk i den bygda jeg flytter til, og satser på at det fort blir flere(har veldig lett for å bli kjent med folk da).

Den verste biten er vel jobben, jeg mistrives skikkelig i jobben jeg har nå og er uansett drittlei. Men den er jo i det minste fast. Når/hvis jeg flytter til den nye plassen må jeg jo skaffe meg ny jobb, og det er jo ikke alltid like lett:/ Så det er vel det som stopper meg mest. Holder jo på å spare opp en kapital til denne flyttingen også da. Også det å ikke mamma i umiddelbar nærhet(nå bor hun 15min unna meg).

Huff, det er egentlig ganske skummelt dette her, men jeg har jo SÅÅÅ lyst til å bare manne meg opp til å gjennomføre det!

Noen som har gjort det samme? Hvordan gikk det?

Anonym poster: dc662898d204481ee41a4387c9e473cf

[Gjest strykebrett]

Syns du bør skaffe deg en jobb først om det er utenfor pendleravstand.Hvis du ikke har nok sparepenger til å leve på en ganske lang stund da.

[absinthia]

Forsøk å få deg jobb først og så flytter du.

I fjor flyttet jeg og mannen til nabofylket, jeg hadde et vikariat som gikk ut på dato i begynnelsen av svangerskapspermisjonen og mannen frilanset som lydtekniker. På forhånd visste vi at jeg har flere jobbmuligheter i 3 mils omkrets dit vi flyttet og at mannen kunne jobbe en del for et lydfirma i nærheten og at lydteknikere uansett reiser en del rundt, slik at han ikke har vært avhengig av å dra til en fast arbeidsplass. Han hadde også en del artister som er veldig glade i å ha ham som tekniker og gjerne tar ham med på spillejobber.

Jeg er kjempeglad for at vi flyttet. Har begynt å bli kjent med folk rundt her og trives godt.

Har også en gang flyttet til Sverige som 17-åring på den måten at vi først reiste fra sted til sted og lette etter et sted der minst to av oss fikk jobb ( var 3 som reiste sammen) det var en fin erfaring, men reiste etterhvert hjem igjen på grunn av div. omstendigheter hjemme.

[2shy]

Jeg flyttet uten å ha jobb eller venner. Jeg flytttet 50 mil unna, dog til en by og ikke bygd, hadde litt sparepenger (man står uten støtte de første 2 mnd når man sier opp jobben selv). Hadde familie ca 2 timer unna, men likevel så var jeg helt på bar bakke når det gjaldt det meste.

Fikk raskt venner via fritidsaktiviteter og jobb ordnet seg også fort. Men nå er det jo såklart lettere å få seg jobb hvis man bor i en by/nærhet til en by. Bruk kontaktene dine og se om de kan hjelpe deg i forhold til jobb, ofte går sånt på folkemunne.

Det jeg lærte av å bryte opp var i grunn at gresset slettes ikke var grønnere på andre siden, og jeg kom krypende tilbake.

Hvis du har lyst til å flytte av de rette grunnene og ikke rømmer fra noe, så gjør det. Hvis ikke, så husk at du tar med deg selv hvor enn du går

[AnonymBruker]

Jeg flyttet uten å ha jobb eller venner. Jeg flytttet 50 mil unna, dog til en by og ikke bygd, hadde litt sparepenger (man står uten støtte de første 2 mnd når man sier opp jobben selv). Hadde familie ca 2 timer unna, men likevel så var jeg helt på bar bakke når det gjaldt det meste.

Fikk raskt venner via fritidsaktiviteter og jobb ordnet seg også fort. Men nå er det jo såklart lettere å få seg jobb hvis man bor i en by/nærhet til en by. Bruk kontaktene dine og se om de kan hjelpe deg i forhold til jobb, ofte går sånt på folkemunne.

Det jeg lærte av å bryte opp var i grunn at gresset slettes ikke var grønnere på andre siden, og jeg kom krypende tilbake.

Hvis du har lyst til å flytte av de rette grunnene og ikke rømmer fra noe, så gjør det. Hvis ikke, så husk at du tar med deg selv hvor enn du går

Jeg innbiller meg liksom at det er lettere å få seg jobb i bygda enn i byen jeg Der er det jo mindre rift om jobbene, i byen så har de jo haugevis med studenter som leverer søknader overalt..

Greia er at jeg kommer til å si opp jobben jeg har nå 3-4måneder før jeg skal flytte pga. en lengre reise. Vil jeg da ha krav på noe støtte i starten? Har uansett ordna sånn at jeg kan bo ganske billig den første tiden til jeg får meg jobb der da.

Men jeg er ganske sikker på at jeg vil trives der da, liker den plassen veldig godt:)

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

[momo]

Jeg har gjort det en gang. Flyttet til en by hvor den eneste jeg kjente var kjærsten min, men flyttet ikke grunnet han, for vi hadde ikke vært sammen så lenge, og hadde ingen planer om å flytte sammen. Jeg hadde heller ikke jobb, eller skoleplass. Startet på skole etterhvert.

Det har gått kjempebra, jeg har fått flere venner, og stortrives. Har det bedre her og flere venner, enn der jeg bodde 12 år før jeg flyttet hit.

[2shy]

Jeg innbiller meg liksom at det er lettere å få seg jobb i bygda enn i byen jeg Der er det jo mindre rift om jobbene, i byen så har de jo haugevis med studenter som leverer søknader overalt..

Greia er at jeg kommer til å si opp jobben jeg har nå 3-4måneder før jeg skal flytte pga. en lengre reise. Vil jeg da ha krav på noe støtte i starten? Har uansett ordna sånn at jeg kan bo ganske billig den første tiden til jeg får meg jobb der da.

Men jeg er ganske sikker på at jeg vil trives der da, liker den plassen veldig godt:)

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

Det kommer jo helt an på, på bygda er det vel langt ferre arbeidsplasser og man må jobbe i nærmeste by. Det avhenger jo også veldig av hva slags jobb du kvalifiserer til, man har ofte større valgmuligheter i byene. Det er en grunn til at mange drar til de større byene for å jobbe

Så lenge du sier opp jobben selv får du ingen støtte to første mnd´ er, så får du AAP etter det.

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på, på bygda er det vel langt ferre arbeidsplasser og man må jobbe i nærmeste by. Det avhenger jo også veldig av hva slags jobb du kvalifiserer til, man har ofte større valgmuligheter i byene. Det er en grunn til at mange drar til de større byene for å jobbe

Så lenge du sier opp jobben selv får du ingen støtte to første mnd´ er, så får du AAP etter det.

Nå er ikke jeg så kravstor til jobber da, vil gjerne ha en butikkjobb:) Er nok ganske så langt til nærmeste by iallefall, ikke pendleravstand nei.

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det en gang. Flyttet til en by hvor den eneste jeg kjente var kjærsten min, men flyttet ikke grunnet han, for vi hadde ikke vært sammen så lenge, og hadde ingen planer om å flytte sammen. Jeg hadde heller ikke jobb, eller skoleplass. Startet på skole etterhvert.

Det har gått kjempebra, jeg har fått flere venner, og stortrives. Har det bedre her og flere venner, enn der jeg bodde 12 år før jeg flyttet hit.

Så godt å høre en solskinnshistorie:)

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

[Sola^]

Ikkje flytt utan jobb. Skaff deg jobb fyrst, så flytter du. Da opprettholder du ein stabil økonomisk situasjon og slepper stresset med usikker økonomi. Dårleg økonomi hemmer også sosiallivet. Det koster også ein del å flytte på seg. Så jobb fyrst, så flytt.

[momo]

Kan og legge til at jeg fikk meg venner på egenhånd, venner med foreldre til barn på samme alder som mine, eller venner fra skolen. Fikk ingen venner gjennom kjærsten.

[Papirbit]

For det første: + til deg for å ta ansvar!

Du trives ikke,så du gjør noe med det,bra!

Jeg tror dette kan gå fint,hvis du er en person som tilpasser deg situasjoner og hvis du får jobb og venner,dette kan man aldri vite på forhånd, så du må nesten ha en slags backup plan.

Blir litt som om jeg skulle flytte ut i skogen ut av det blå,uten å planlegge å ha med meg mat eller telt,man må jo tenke litt på hvordan det skal gå osv.

Når det lar seg gjøre,så tror jeg at det blir bra! Du kan jo søke på jobb der allerede nå? se etter stillinger? og leiligheter?

Har egentlig ingenting å komme med,ville egentlig bare si at det er tøft gjort!

[2shy]

Nå er ikke jeg så kravstor til jobber da, vil gjerne ha en butikkjobb:) Er nok ganske så langt til nærmeste by iallefall, ikke pendleravstand nei.

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

Da ville jeg bare tatt meg en runde til de forskjellige butikkene og presentert meg selv og lagt inn en åpen søknad hvis de ikke hadde noe ledig akkurat nå, vær proaktiv

Spennende med flytting, hvis det er dette du virkelig vil så gjør det, bare få deg jobb først

[Gjest mari kontrari]

Jeg ville også begynt å søke jobb først (om du ikke kan spare opp penger til å leve av i f.eks. tre måneder), rett og slett fordi jeg ikke syns det er riktig å basere seg på støtte bare fordi man har lyst.

Forøvrig all respekt til deg for å tørre å prøve noe nytt, det er jo spennende å komme seg litt unna og starte sitt eget liv.

Kanskje du kan høre om det er noen vikarbyrå der du vil flytte til, der du kan registrere deg før du reiser, slik at du alt er inne der når du er klar for å begynne i jobb den nye plassen? Også søker du selvsagt hele veien på det som dukker opp av faste jobber, mange steder er de åpne for å ansette en stund før du kan begynne.

Lykke til!

[Rubies_]

Hvis du har bare deg selv å ta hensyn til, sier jeg go for it. Det er faktisk en grunn til at du lengter til denne bygda - det må jo være noe som trekker deg akkurat dit. Å ha familie i umiddelbar nærhet kan være greit innimellom, men det er absolutt ikke nødvendig. Det eneste som gjelder for deg å få deg jobb. Kanskje du skal prøve å søke på jobber og få deg jobb før du flytter? Da vet du i alle fall at du har en jobb å dra til.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding alle sammen:)

Skjønner at det kan være greit å fikse jobb før jeg flytter, men nå blir det litt vanskelig da jeg skal være utenlands en stund før flyttingen. Så får heller satse på å spare opp bra med kapital, i tillegg til at jeg har den tryggheten med at jeg kan bo billig de første par månedene før jeg finner jobb og leilighet.

Synes selv det er ganske tøft gjort også ja, men nå har jeg venta lenge på å ta dette steget så nå er det jaggu på tide! Så får jeg satse på at jeg finner meg godt til rette og alt ordner seg med jobb og bopel;)

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

[AnonymBruker]

Jeg innbiller meg liksom at det er lettere å få seg jobb i bygda enn i byen jeg Der er det jo mindre rift om jobbene, i byen så har de jo haugevis med studenter som leverer søknader overalt..

Greia er at jeg kommer til å si opp jobben jeg har nå 3-4måneder før jeg skal flytte pga. en lengre reise. Vil jeg da ha krav på noe støtte i starten? Har uansett ordna sånn at jeg kan bo ganske billig den første tiden til jeg får meg jobb der da.

Men jeg er ganske sikker på at jeg vil trives der da, liker den plassen veldig godt:)

Anonym poster: 291534a950f812eae64fca5872af7b00

Hæ? Mener du fra NAV?

Da er svaret: HELL NO!

Anonym poster: a541c17022ac6972ce0bf17771719007