Bind meg fast? Nei takk!

[AnonymBruker]

Jeg har aldri prøvd eller kjørt bind-meg-fast-varianten (i seksuell setting), men kjenner jeg opplever ubehag bare ved tanken at noen skal binde meg fast.

Jeg har gjort meg mine tanker om hvorfor jeg, i motsetning til det som tilsynelatende er normalen er for de aller, aller fleste, både misliker og blir avtent ved tanken av å bli bundet fast....

Det har sammenheng med flere ting, angst for å miste kontrollen, jeg ble bundet fast til en stativ når jeg var liten og etterlatt, jeg liker å kunne bevege meg fritt uten hinder, jeg liker ikke når ting strammer seg til etc.

Så hva hvis jeg møter en som liker, og som ikke vil gi slipp på denne typen fetisj å binde noen og som gnåler hele tiden om at det er ingen grunn til å holde på "gammel" frykt, og at det bare er å gi slipp.

Hva gjør du dersom du møter en partner som har lyster, ønsker eller behov (uavhengig av om det er av seksuell karakter eller ikke-seksuell karakter) som du opplever er på fullstendig kollisjonskurs med dine egne lyster, ønsker eller behov? Og du attpåtil opplever at dine grenser ikke respekteres?

Anonym poster: 1cc1550bc5ac99339a4a0f16b07b3b75

[AnonymBruker]

kjæresten skal respektere dine seksuelle grenser. hvis han ser på deg som kun et seksuell objekt uten følelser får han heller kjøpe seg hore.

Anonym poster: cb56b8fe506f163fd67ff3e866ddb0b2

[Gjest Raindrops]

Hvis han ikke hadde respekterer mine grenser så kunne det være det samme, da vil jeg ikke ha han.

Ellers så ser jeg ikke nødvendigvis på et som et problem at en partner har ønsker jeg ikke kan oppfylle, spørsmålet er bare om det er noe han kan leve uten.

Når det er sagt så synes jeg heller ikke det er problematisk at man oppmuntrer hverandre til å pushe grenser og prøve nye ting, men det kommer mye an på måten det gjøres på, og et klart nei skal helt klart respekteres.

Endret 31. oktober 2012 av Raindrops

[eva-80]

En slik mann er ingen kjærestemateriale i mine øyne...

[Gjest Wanderlust]

Nå betyr jo sex mye i et forhold, i alle fall for meg. Derfor kan jeg skjønne at noen går fra hverandre om sexen ikke fungerer, men det burde jo være fullt mulig å møtes på halvveien eller å finne noe som erstatter. Hvis det ikke gjør det og partneren fortsetter å presse på, da er det ikke verdt det om man føler et så sterkt ubehag.

[tøydokka]

Du skriver at dette med å like å bindes fast tilsynelatende er normalen er for de aller, aller fleste.. Det er ikke min oppfatning. Generelt tror jeg det er vanskelig å fungere som par dersom ens seksuelle preferanser er helt på kollisjonskurs. Man skal ha respekt for hverandres grenser, og akseptere at ikke alle leker like godt sammen.. For min del betyr det at jeg lar dem gå, de som ikke passer min seksualitet.

[Hawkins]

Det har skjedd meg et par ganger. Nå er jeg en særdeles åpen og imøtekommende person, og i tidligere forhold har jeg blitt fortalt noen hemmeligheter som mildt sagt satte jeg og mine daværende på kollisjonskurs på den ene eller andre måten hva preferanser angår.

Jeg løste det først ved å ignorere det og å være glad på min partners vegne at h*n betrodde seg til meg og at vi utforsket dette i lag, men etter hvert fant jeg ut at, om det ikke er noe som er til å leve med, MÅ det kommuniseres på en konstruktiv måte. Klarer man å inngå et kompromiss er man langt på vei, ellers ville jeg tatt en grundig vurdering på om vedkommende var rett partner for deg.

[Gjest Gjest]

jeg trenger ikke nødvendigvis ha samme fetisj som typen. jeg kunne gjort ting for å glede han men da forventer jeg det samme tilbake.

heldigvis har jeg ikke det problemet i mitt nåværende forhold.

ang dette med å bli bindt og miste kontroll. jeg er kontrollfreak. jeg blir redd av å sitte på bussen fordi jeg ikke har kontroll på den. er redd for å sitte på med andre i bil og lista er lang. men jeg kan gjerne miste kontrollen i senga, uten problemer