hvorfor sier han ikke at han elsker meg?

[Gjest anonyma]

Vi har vært sammen i snart 7 år og har to barn sammen... jeg har sluttet å vente på at han skal si at han elsker meg.. jeg har tatt det opp i diskusjoner og krangler men ikke fått noe svar, bare at det ikke passer å snakke om når man krangler.. begynner å miste troen på at han gjør det han er ikke den som snakker mest om følelser får lite oppmerksomhet ,skryt, osv. Men han klager på mye jeg gjør,at husarbeidet aldri er bra nok osv. Når jeg tar det opp med han mener han at jeg må gjøre en innsats for at det skal bli bedre. Han blir aldri fornøyd. Føler meg så såret og skuffet

[AnonymBruker]

han elske nok ikke. sier jo litt om hvordan han er ellers

Anonym poster: 816fce3dc883ce1a86d20787ecb6e473

[eva-80]

Og du har født 2 barn til en slik mann som aldri sa at han elsker deg engang ?

Hvorfor han sier ikke det ? Fordi han gjør ikke det, sannsynligvis.. spes. mtp at han er aldri fornøyd med noe.

Har det alltid vært slik eller ?

Min kjæreste sa i ettertid at han ville aldri si disse ordene om han virkelig ikke føler det.

( Han sa det etter 6 mnd sammen . )

[AnonymBruker]

Jeg (kvinne) har aldri sagt "jeg elsker deg" til noen. Ikke fordi jeg ikke har elsket noen, men fordi jeg ikke er en verbal person. For meg er det bare utrolig kleint og unaturlig. Jeg har blitt offer for "elsker deg" én gang fra en eks, og det var skikkelig ubehagelig, syntes nå jeg. Mannen min nå sier heller ikke slikt. Vi viser med handling hvordan vi føler.

Jeg hadde ikke tolerert en partner som skulle tvinge slike ting ut av meg. Noen liker ikke å si ting, sånn er det bare. Og virkelig, hadde du hatt glede av at han sa det, om du visste at han bare sa det motvillig etter at du hadde grenet og sutret deg til det?

Anonym poster: 05ce6e9307934e6caafe173866dcd5a8

[Shinana]

Må si at jeg føler med deg. TS.

Det er en helt annen situasjon hvis det er slik som AB forklarer over her, men TS får det jo ikke den veien heller. Det er sårt! Ingen kjærlige ord og ingen anerkjennelse; det er ikke mye å bygge et forhold på!

Jeg skjønner ikke hvordan slike forhold oppstår i det hele tatt, egentlig.

Har det vært slik siden dere traff hverandre?

Gjør han noe husarbeid?

[Gjest]

En ting er at han ikke sier at han elsker deg.

En annen ting er at han ikke viser at han elsker deg.

Han klager på alt du gjør. Hva gjør han? Hvem gjør mest? Leverer en av dere resultater under standard? Hvem setter standard? Den som gjør noe hjemme eller en som gjør minimalt? Om du aldri rydder og han gjør alt forstår jeg at han er sur. Om du gjør 50% har han ikke så mye han skal ha sagt.

Du kan eventuelt skrive et brev.

"Kjære. Etter 7 år sammen så er det på tide å gjøre opp en liten status. Jeg vil gjerne at du skal tenke over følgende:

- Hvordan trives du med meg? Hva kan du gjøre for at ting blir bedre og hva kan jeg gjøre?

- Hva synes du er våre største utfordringer?

- Hva synes du er vår største styrke.

- Vil du bli gammel med meg?

Jeg tror det er på tide å prate om dette, da jeg får svært blandede signaler fra deg og veldig lite som forsikrer meg om at vi har en fremtid sammen. Jeg er veldig glad i deg, og håper vi kan finne ut av dette sammen og komme styrket ut av dette slik at vi kan fortsette å være en familie. Men vi må jobbe sammen.

Kan du tenke grundig igjennom dette, og skrive et brev tilbake til meg? Jeg vil ikke at vi snakker direkte sammen. Vi trenger roen som brevskrivingen gir oss. Vi må greie dette uten at det bryter ut i krangel, høglytte argumenter og skytergravstaktikk.

Hilsen *du*"

[Gjest Kevlarsjäl]

Høres helt fair ut for meg at han ikke bruker ordene, og jeg synes han er klok som velger å ikke ta dette opp når du spør under krangler.

Men hvis han ikke viser at han verdsetter deg, setter deg høyere enn andre, ønsker å dele livet videre med deg, er stolt over at du er hans osv.. Da synes jeg det er verre!

[Shinana]

En ting er at han ikke sier at han elsker deg.

En annen ting er at han ikke viser at han elsker deg.

Han klager på alt du gjør. Hva gjør han? Hvem gjør mest? Leverer en av dere resultater under standard? Hvem setter standard? Den som gjør noe hjemme eller en som gjør minimalt? Om du aldri rydder og han gjør alt forstår jeg at han er sur. Om du gjør 50% har han ikke så mye han skal ha sagt.

Du kan eventuelt skrive et brev.

"Kjære. Etter 7 år sammen så er det på tide å gjøre opp en liten status. Jeg vil gjerne at du skal tenke over følgende:

- Hvordan trives du med meg? Hva kan du gjøre for at ting blir bedre og hva kan jeg gjøre?

- Hva synes du er våre største utfordringer?

- Hva synes du er vår største styrke.

- Vil du bli gammel med meg?

Jeg tror det er på tide å prate om dette, da jeg får svært blandede signaler fra deg og veldig lite som forsikrer meg om at vi har en fremtid sammen. Jeg er veldig glad i deg, og håper vi kan finne ut av dette sammen og komme styrket ut av dette slik at vi kan fortsette å være en familie. Men vi må jobbe sammen.

Kan du tenke grundig igjennom dette, og skrive et brev tilbake til meg? Jeg vil ikke at vi snakker direkte sammen. Vi trenger roen som brevskrivingen gir oss. Vi må greie dette uten at det bryter ut i krangel, høglytte argumenter og skytergravstaktikk.

Hilsen *du*"

Godt formulert, Themis! Stiller meg lett bak denne!

Synes TS har krav på svar på disse spørsmålene. De to har barn sammen, og BEGGE har et enormt ansvar i så måte.

[Kamikatze]

Ja, få ham til å tenke seg om...

[Gjest anonyma]

er vanskelig å forklare, jeg ble uventet gravid da vi nettopp hadde møttes, og jeg har hele tiden følt at han ble sammen med meg pga graviditeten og ikke pga at han ville være med meg fra starten av.Vi ble jo kjærester, men på ett annet vis enn man vanligvis gjør. vi gikk liksom rett inn i ett forhold uten nyforelskelsen ( iallefall fra hans side) Jeg var ung og naiv og ville nok taklet det annerledes i dag. Vi har hatt det bra sammen, men også hatt dårlige perioder. Han mener jeg ikke gjør ting skikkelig ( Slurver) Og at jeg kunne vært mer ivirig med f.eks klesvask.Han jobber fullt, jeg jobber ikke. Jeg gjør husarbeid og slikt , men han skal alltid hakke på noe. Føler at han synes vi har det greit sammen sånn som nå. Vi har aldri hatt tid å være skikkelig kjærester.Føler meg egentlig veldig fastlåst. Vil så gjerne at vi skal være mer forelsket og at han kunne delt mer av følelsene sine med meg , men må vel innse at jeg ikke har en så følsom kar... han er av den typen som ikke behøvde noe dame, han kunne vært single til han var 40 og trives i sitt eget selskap.

[Gjest]

Aha, der kom det en del som er viktig i debatten.

Du jobber ikke, sier du. Hvorfor ikke? Lite barn? Eller er det et valg dere har tatt sammen?

Hvilke jobbmuligheter har du? Har du en utdanning som gir deg noe på jobb-markedet? Hvis ikke burde du se på hva du kan gjøre for å gjøre deg mer attraktiv på markedet. Kanskje et deltids-studium ville gjort noe for deg? Om du kunne ta det nettbassert med bare enkelte samlinger så kan det kombineres med å være hjemme med barn.

Jeg vet at folk er forskjellige når det gjelder husarbeid. Personlig er det ikke min favoritthobby, det er en dyd av nødvendighet. I de periodene hvor jeg har vært hjemme med barn, så har jeg vært såpass sløv at jeg egentlig ikke har gjørt mer husarbeid enn i perioder med full jobb. Tror du at du hadde fått mer fart på deg om du kom deg ut litt mer?

Man må gjøre det beste ut av det livet man har. Ting som har skjedd kan man ikke forandre, men du må spille de kortene du har på hånden så bra som mulig.

Gjør deg mer attraktiv. Få deg en slags jobb, deltid om ikke annet så du kommer deg ut.

Tren. En del ting kan man gjøre hjemme på stuegulvet, sett på noe musikk og få eventuelt ungene med. Mageøvelser, jogge på stedet for å få opp pulsen, Bozo, yoga, gud vet hva.

Sett opp en prioritert liste over hva du skal gjøre hver dag. Lag "arbeidstid, husarbeid", "treningstid", "fritid". Gå inn for å jobbe målrettet med husarbeid når det er husarbeid som gjelder.

Jeg mener du bør prøve å komme deg ut i jobb. Da får du mer innput fra andre voksne, og kommer til å trives bedre med deg selv. Når du trives mer med deg selv blomstrer du. Når du blomstrer, så legger han mer merke til deg på en positiv måte.

Det er forresten ikke uten grunn at man snakker om en "7-års krise" i forhold. Prøv å jobbe dere igjennom dette.