Aldersforskjell (igjen..)

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaring med stor aldersforskjell i forhold, dater en som er 18 år eldre enn meg. Jeg 25 og han 43.. Alt er fint og flott nå, men åssen vil dette bli om noen år? Jeg vil være helt sikker før jeg evnt går inn i et forhold.. Jeg har barn, han har ikke. Hadde vært fint med litt tanker og meninger fra andre rundt dette, ettersom det er dette med aldersforskjellen som er det eneste som plager meg litt. Han er bare 6 år yngre enn mine foreldre liksom, jeg syns de er "gamle og satte"...

Anonym poster: 29ba01a46635f7b4a4c5fcb74bf43e03

[Maxiipeps]

Kjør på. Følg magefølelsen. Lev livet.

Om du liker han godt nok, ta heller problemene når de kommer.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er en altfor stor forskjell og fase i livet her.

Ikke nok med at om noen år så er han kanskje skallet, har problemer med å få den opp, får ekkel hengerompe,men han ønsker seg sikkert andre ting også.

Jeg skjønner ikke hvorfor du velger en grå og gammel egentlig. Greit nok at han har fantastisk personlighet og er fin nå,men tenk hvis du var 43 og han 25? dere var nøyaktig samme som dere er nå,kunne du vært sammen med han da? kunne HAN vært sammen med deg? tviler på det skjønner du..

ikke

Anonym poster: 28de1ef2ad34d8290eb022bb876d2cdd

[Gjest plusj]

Tenker at i det lange løp så blir aldersforskjellen for stor desverre. Men om du vil nyte tilværelsen i noen år, til dere "vokser fra hverandre" så syns jeg du skal gjøre det. Ta problemene når de dukker opp.

Alt er fint nå, for dere er begge unge. Men tenk når du er 40... han er 60. Tror du kommer til å kjede deg, og jeg vet om flere som har hatt fine år sammen til tross for stor aldersforskjell. Men de forholdene tar somregel slutt når den yngste i forholdet ser at partneren blir for gammel til å leve det livet hun/han ønsker.

Men nyt forelskelsen Ta problemene når de kommer!

[Gjest alille]

Det er dessverre helt umulig å si hvordan det blir for dere i fremtiden. Vi kan komme med synsinger og påstander, men vil du virkelig basere avgjørelsen din på synsinger fra fremmede mennesker?

Jeg er i et forhold med 16 års aldersforskjell, og har også tenkt mye på dette, og lyttet til andres erfaringer. Og andres erfaringer varierer enormt, så jeg kan rett og slett ikke bruke det til noe fornuftig.

Mitt eneste råd er: gå inn i forholdet med åpne øyne, vær klar over hva det innebærer. Vær klar over at du kan risikere å bli pensjonist alene (noe du kan risikere med en jevnaldrende mann også, men sannsynligheten her er større), og at du risikerer å måtte dele livet med en "gammel" mann i en del år som kanskje trenger pleie. Aksepterer du at det kan ende opp slik? Godtar du "risikoen"? Det kan bare DU svare på.

Personlig aksepterer jeg faren for å tilbringe store deler av min pensjonisttiden uten min elskede, jeg aksepterer at han kanskje blir skral og "gammel" og kjedelig lenge før meg - så lenge vi får nyte det fantastiske vi har nå i hvertfall 20-30-40 år sammen så er jeg fornøyd. Hvordan fremtiden blir vet jeg ikke, men jeg har hvertfall tenkt over fallgruvene, jeg håper på det beste (at han er frisk og rask til han fyller 100... ) og nyter livet slik det er. Vi har det fantastisk sammen, og det kan jeg ikke bare gi opp fordi jeg er redd for hvordan tilværelsen blir når jeg er 60.

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg er i lag med en som er 28 år eldre en meg selv. Jeg er 29. Vi har vert i lag i 9 år nå og jeg kunne ikke tenkt meg disse årene uten han. Jeg tenkte litt på det i begynnelsen, skal/skal ikke og jeg tenkte over problemene som fulgte med på lasset av å følge kjærligheten. Men for meg var det egentlig ikke så mye å lure på. Jo jeg vet at jeg blir enke i mange år og det blir en sorg som jeg må ta tiletterretning, samtidig er vi begge klar over dette og nyter det vi har nå.

Jeg har hatt 9 ubeskrivelige år til nå og er ganske overbevist om at vi har elsket mer enn andre mennesker som har vært i lag i 40 år. Jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut om 15 år, men jeg vet at de er verdt de årene vi har sammen. Nå er han i god form, sunn og sprek, går fortere enn meg på tur, trener agility konkurranser med hunden vår etc, men jeg vet at en dag blir det ikke slik lengre. Den dagen kommer nok fortere for oss enn for andre men jeg har tenkt mye på det og det er verdt det for meg.

Selvsagt får vi et par reaksjoner fra andre, dette er og noe du også bør ha tenkt på selv om ikke aldersforskjellen er så stor mellom dere. Venner og familie har aldri hatt noe problemer ang dette men fra ukjente har vi hørt hviskende fordommer som at han er pedofil for eksempel, eller at jeg er en skikkelig golddigger.

Men dette er mine tanker om mitt forhold, og jeg ser du vil være sikker før du går inn i forholdet, men er det mulig å være sikker på noe?

Som andre sier, du må nok bare føle på dette selv, noen ting er kanskje vanskeligere med en stor aldersforskjell om disse tingene blir for store for deg er det bare du som kan svare på, men for min del angrer jeg ikke på forholdet mitt.

Anonym poster: 181883c5fb3493d59efac6a12ddf493f

[AnonymBruker]

Her var det mange fine svar Såklart valget er opp til meg, men det å få råd og erfaringer fra andre er alltid kjekt!

TS

Anonym poster: 29ba01a46635f7b4a4c5fcb74bf43e03

[Gjest Gjest]

Hei ts, jeg er i lag med en som er 28 år eldre en meg selv. Jeg er 29. Vi har vert i lag i 9 år nå og jeg kunne ikke tenkt meg disse årene uten han. Jeg tenkte litt på det i begynnelsen, skal/skal ikke og jeg tenkte over problemene som fulgte med på lasset av å følge kjærligheten. Men for meg var det egentlig ikke så mye å lure på. Jo jeg vet at jeg blir enke i mange år og det blir en sorg som jeg må ta tiletterretning, samtidig er vi begge klar over dette og nyter det vi har nå.

Jeg har hatt 9 ubeskrivelige år til nå og er ganske overbevist om at vi har elsket mer enn andre mennesker som har vært i lag i 40 år. Jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut om 15 år, men jeg vet at de er verdt de årene vi har sammen. Nå er han i god form, sunn og sprek, går fortere enn meg på tur, trener agility konkurranser med hunden vår etc, men jeg vet at en dag blir det ikke slik lengre. Den dagen kommer nok fortere for oss enn for andre men jeg har tenkt mye på det og det er verdt det for meg.

Selvsagt får vi et par reaksjoner fra andre, dette er og noe du også bør ha tenkt på selv om ikke aldersforskjellen er så stor mellom dere. Venner og familie har aldri hatt noe problemer ang dette men fra ukjente har vi hørt hviskende fordommer som at han er pedofil for eksempel, eller at jeg er en skikkelig golddigger.

Men dette er mine tanker om mitt forhold, og jeg ser du vil være sikker før du går inn i forholdet, men er det mulig å være sikker på noe?

Som andre sier, du må nok bare føle på dette selv, noen ting er kanskje vanskeligere med en stor aldersforskjell om disse tingene blir for store for deg er det bare du som kan svare på, men for min del angrer jeg ikke på forholdet mitt.

Anonym poster: 181883c5fb3493d59efac6a12ddf493f

Jeg misunner deg sånn dette forholdet. Jeg var også i et forhold med denne aldersforskjellen. Kjenner meg virkelig igjen i det du skriver; all den kjærligheten det var...rett og slett helt fantastisk herlig...

Dessverre måtte det ta slutt etter iherdige forsøk på sabotering fra hans voksne døtre...de hadde av en eller annen grunn bestemt seg for at dette forholdet ikke kom på tale...uten å i det hele tatt ha truffet meg. Så vi måtte til slutt innse at vi aldri kom til å få det vi ønsket oss så høyt.