AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2012 #1 Skrevet 31. oktober 2012 Jeg er arbeidsledig for tiden,og ønsker meg en jobb selvsagt.Har tenkt å søke på litt av hvert for jeg har ikke noe spesielt ønske,men det har derimot foreldrene mine. Jeg setter jo pris på at de prøver å hjelpe,men når de bruker ord som skal og må når de prøver å hjelpe så føler jeg meg egentlig som en liten drittunge. De er mest opptatt av hvor mye jeg kommer til å tjene,mens jeg helst vil ha en jobb jeg trives med og også ha en lønn som er helt grei.Kanskje jeg også ønsker å ta noe mer utdanning,men akkurat nå må jeg ha en jobb. De har funnet et spesielt yrke som de mener at jeg passer til,mens jeg er derimot ikke så sikker på det. Jeg er ikke så veldig flink til å si ifra når det gjelder foreldrene mine,og selv jeg sier at jeg skal se på det og at jeg ikke vet så tolker de det som om jeg er usikker og ikke tør ta steget. De skjønner liksom ikke at jeg klarer å ta en avgjørelse selv og at jeg har andre ting i livet mitt å ta hensyn til. Blir litt for mye for meg,og nå gruer jeg meg til å reise hjem.Hvordan skal jeg si ifra uten at jeg sårer dem og uten at de tror jeg bare er usikker og trenger et puff? Anonym poster: 7c3918b62f0812f8a1606d35ee152afc
Hawkins Skrevet 31. oktober 2012 #2 Skrevet 31. oktober 2012 Lykke til med jobbsøkingen! Vet litt om foreldre som, ikke med overlegg, henviser til egne forventninger med min egen utdanning og fremtidige jobbsøkersituasjon. Det jeg ville vurdert er: hvordan er stemningen for å diskutere saklig hjemme hos dere? Og om du kvier deg: skriv ned ei liste med faste linjer du kan komme med som du kikker på rett før du samtaler med dem, som et referansepunkt om alt skulle "forsvinne inn i intet" rett før dere angriper temaet. Ingen kommer til å sette grenser for deg. Det er tungt å forholde seg til av og til, spesielt med egne foreldre, men det må du nesten bare gjøre. Nevn at du har tenkt litt på yrket de nevnte, og at du har funnet ut at du ønsker å gjøre noe annet. Samtidig kan du nevne at du ønsker at dette blir respektert, da du ut fra dine forutsetninger og ønsker har vurdert dette, og at du skal komme tilbake til dem når du har alt klart. Respekterer de ikke dette, ta diskusjonen om at du faktisk ikke er liten lengre, om du klarer. lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå