Hvordan unngå at barna blir kresne?

[AnonymBruker]

Heisann

Lurer på hva som er lurt å gjøre for å unngå at barna blir veldig kresne.

Har du noen gode tips? Eller er det sånn at noen barn ER bare slik, og det er ingenting å gjøre med det?

Jeg har ingen problem med at barn ofte ikke liker løk og sopp f.eks. Men synes det er grusomt irriterende med unger som ikke spises noe som helst, annet enn taco (kjøttdeig og ost, ikke grønnsaker) og Grandiosa det man piller av paprikaen. Og JA, jeg kjenner til etpar slike unger.

Har bare baby selv, men har lyst til å være litt "føre var" om det er mulig

Anonym poster: 7e7c704ac216f590d17d758a3d41a6eb

[Chiquita]

Tilby variert mat fra starten av, så minker du sjansene betraktelig

[eva-80]

Begrense slik type mat til helgene og spesielle anledninger. Ikke ha nugatti boks stående i skapet til enhver tid. Nekter ungen å spise så send han bort fra bordet og si at den er velkommen til neste måltid, men ingen mat i mellomtiden, bare vann eller melk å drikke.

Man burde jo litt grei også om man vet f.eks. at ungen liker ikke laks, så kan man lage torsk eller sei.

Mat er egentlig en vanesak. Får barnet servert ordentlig mat i hverdagene så kommer den ikke til å sulte i hele uka fordi den venter på pizza i helga.

[frøkna]

Det er bare å servere variert mat. Når barnet er lite er det ofte ikke kresent i det hele tatt, men det blir mer skeptisk etter hvert. (min erfaring). Jeg tror mange barn forblir kresne selv i voksen alder på grunn av at foreldrene bare har tolerert det, og heller servert dem det de vil ha. Om et barn vokser opp med pizza og pølser blir andre smaker skumle.

At man heller har en tiltrekning til usunn mat og ikke alltid vil spise de kjedelige kokte grønnsakene er jo kanskje ikke på grunn av kresenhet, men ganske naturlig. Da gjelder det å være kreativ, så man ser at grønnsaker ikke trenger å være kjedelig!

[AnonymBruker]

Noen bare er slik. Min eldste rynket på nesen til første skje med grøt og har rynket på nesen til det meste siden(dvs han spiser omtrent ingenting.)

Jeg er selv veldig glad i å lage mat, og så veldig fram til å lage babymaten selv. Vel det ble en kort affære, samme hva jeg lagde så kom det i retur. Han var veldig var for klumper og grov konsistens. Kunne til nød spise 6 mnds kjøpeglass. Han har aldri vist interesse for mat

Fra han var 1 år bedret det seg en del og han spiste stort sett det vi hadde til middag. Men innen han ble 2 år var det snudd og han har omtrent ikke spist noe middagsrelatert siden(snart 4 år nå)

Han viser stor skepsis til det meste av mat og får omtrent panikkanfall om vi prøver å presse han til å spise noe han ikke vil ha. Så derfor har vi et avslappet forhold til det, for å ikke ødelegge enda mer.

Han spiser godt med brødmat og variert pålegg, så han får da i seg noe næringsstoffer. Men får Omega 3(fisker) og Sanasol i tillegg.

Lillesøsteren(18 mnd) hans derimot, hun har godt matvett og spiser det meste hun blir tilbudt. De har samme utg.pkt, men hun har vist interesse og glede over mat fra første skje med fast føde.

Så det er ikke alltid man har så mye påvirkning på dette området

Anonym poster: ca1f57aeb307c1a1d4b0b3ac9b3adc6c

[Miah]

Begrens sukkerinntaket, kraftig. Snakker om alt fra O'boy, saft, juice med sukker og diverse matvarer man ikke skulle tro det er sukker ikke. Behøver ikke å være fanatisk, men man trenger ikke sukker.

[Silfen]

Ikke la det begynne i barnehage.

[Helen]

Jeg har 3 unger og alle 3 er veldig forskjellige i matveien selv om de har vokst opp med samme type mat. Eldste på 20 år hun har spist stort sett alt, men har ikke vært så veldig glad i fisk.

Mellomste på 16 år, er så kresen så det er helt flaut. Han liker ikke noe frukt utenom bananer, grønnsaker er likedan der er det stort sett bare blomkål han liker. Pålegg er også helt håpløst, det går i ost og spekepølse. Men når det gjelder middagsmat så er det litt bedre, der spiser han det meste.

Minstemann på 12 år, spiser absolutt alt. Han er ikke redd for å smake på noe, jeg har enda til gode å høre at han sier han ikke liker noe når det gjelder vanlig mat. Men når det gjelder godteri, der er han vanskelig. Eneste godteriet at liker er freia melkesjokolade (må være freia), gelebjørner, nonstop og noen få typer potetgull. Kaker vil han ikke ha.

Jeg har ikke gjort noe forskjell på de, alle 3 spiste alt de fikk da de var små, så det er merkelig at den mellomste har blitt så kresen.

[absinthia]

Jeg trodde at jeg var et unikum når det gjaldt å venne barn til forskjellig mat, siden mine to eldste spiste alt mulig; sursild, bacalao,kamillete, salater i lange baner osv.. Jeg var selvfølgelig sikker på at det var fordi jeg var så "flink" og hadde latt dem smake på alt mulig,

..... Men så kom nr 3 og han er ganske kresen og skeptisk. Mens de eldste hadde jafset i seg alskens grønnsaker, likte han bare agurk,mais, bittelitt brokkoli og kanskje litt gulrot. ellers gikk det i pasta med kjøttsaus, fiskepinner, kjøttboller, fiskegrateng, hamburger og lasagne - alt annet pirket han i, selv om vi selvfølgelig hadde mange andre middager enn dette og han hadde fått smake både det ene og det andre. Han har heldigvis blitt litt mer allsidig i løpet av de siste par månedene, jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da han ikke plukket salaten av smørbrødet for første gang og spiste villig vekk stekt løk sammen med de andre grønnsakene. Han er 7 år.

Jeg lar minstemann smake på ting vi spiser og håper at han kommer til å like like mange forskjellige ting som de største storesøsknene gjør, mens jeg krysser fingrene for at kresenpåmat- genet ikke slår til denne gangen.

Jeg tror altså at det gjelder å venne barn til å smake på ting, men at noen rett og slett bare er uvanlig kresne og pirkete i matveien.

[Aspera]

Det er helt naturlig at barn ikke liker visse type grønnsaker for eksempel, da det ligger i vår natur at de små skal være skeptiske slik at de unngår å få i seg giftige planter og lignende. Når man blir eldre forandrer smaksløkene seg gjerne litt automatisk ettersom man ved erfaring kan skille mellom trygge og utrygge matvarer. Dette sitter fortsatt igjen etter oldtiden, og synes derfor det er tull å tvinge på barn ting de ikke liker. Man kan derimot, hvis man er litt smart, blande inn alskens grønt i nesten hva som helst. Det skal dessuten ikke mye til for å lage spennende og gode matretter.

Jeg var et veldig kresent barn, men hadde heller ikke foreldre som gjorde noe for å forhindre det heller. Derimot hadde jeg en tante som tvang i meg poteter hver gang jeg var på besøk, som har resultert i at jeg den dag i dag avskyr alt som har med den smaken og konsistensen å gjøre, inkludert pomfritt. Sett bort i fra poteter er jeg nå veldig åpen for det meste, og jeg har gått fra å spise makaroni med ketchup på julaften til å spise det andre gjør. Jeg har med andre ord forandret matvanene mine drastisk, og dette takket være mye reising.

Nå har mitt barn begynt smått med introduksjon av mat, og her lager vi alt fra bunnen av. Jeg kommer til å variere så mye som mulig og gjøre alt i min makt for å ikke la henne bli kresen. Blir det allikevel ting hun ikke liker eller vil ha, så er faktisk ikke det så viktig. Det handler først og fremst om at hun skal få i seg det kroppen trenger, og er én matvare utelukket finnes det et hav av andre produkter som kan gi samme næring. Da kan vi heller prøve å introdusere det igjen ved en senere anledning og se om noe er forandret.

Ellers har jeg lest at krydder og urter er med på å motvirke kresne unger.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig kresen som liten, og ble aldri tvunget til å smake på noe. Når jeg ble litt eldre var det grusomt å være kresen. Det var flaut å være hos andre og skulle spise for jeg likte jo ikke noe og jeg turde ikke si at jeg ikke likte slik som unger nå til dags gjør.

Derfor er jeg veldig streng på at ungene her SKAL smake en liten bit. Om de ikke liker trenger de ikke spise mer, men smake skal man. Har vi blomkål til middagen skal en liten bit spises. Om ikke de liker det så blir de iallefall vant til å smake en liten bit. Vi har gjort dette fra de begynte med vanlig mat og det har aldri vært noe problem å få de til å ta den lille biten.

Jeg synes mange foreldre er altfor slappe når det gjelder å skulle smake. De skylder på smaksløker og alt annet for å slippe å ta kampen. Men alle gjør det på sin måte da, det er vel ikke noe fasitsvar på dette heller...

Anonym poster: b252d822ca48749f6962c39e51ffdcd2

[AnonymBruker]

Ta med ungene på en gård og la de få plukke grønnsakene selv når de er store nok (ennå bedre, begynn å gro selv). Så lager dere middag sammen av fangsten. Alltid litt gøyere med mat når man får tak i den selv.

La ungene leke med grønnsakene så de får undersøkt dem godt.

Anonym poster: 2d0de0089360f5e9567348e78809f22d

[AnonymBruker]

Ikke la det begynne i barnehage.

Hva mener du med det? Spør av ren nysgjerrighet.

Mine barn har gått i barnehage og spiser sushi, rømmegrøt, lever, løk oliven og aioli med største selvfølgelighet, og ingen jeg har snakket med har gitt barnehagen skylden for eventuell kresenhet, så den sammenhengen sliter jeg litt med å forstå. Tror hverdagsmaten hjemme har mye større betydning, og henger meg på rådet om å ikke lage spesialmat for barna hjemme- og variere masse. La barna smake på alt, og gjerne være med på å lage mat også!

Noen barn er mer kresne enn andre, så en god del skyldes nok flaks/uflaks også. Men å gi toåringen spaghetti med ketsjup i stedenfor saus, siden den er "for sterk" (noen venner av meg gjorde faktisk dette) er etter mitt syn å be om trøbbel. Er sausen sterk, er det bare å spe på med litt naturell yoghurt eller rømme. Skal barna ha pølser og ketsjup som alternativ til all voksenmat, så ender de opp med å like bare det...

Anonym poster: d0583e87070784d3ac4eba2a72c8664e

[ablaze]

Stavanger Aftenblad hadde en sak her en dag med et par tips i:

http://blogg.aftenbladet.no/sprekmat/2012/10/29/slik-bor-spedbarn-spise/

[Sovefugl]

Her er det helt klart ingen fasit - barn er kjempeforskjellige, men jeg har stor tro på en ting og det er å ikke la barnet få alternativer du vet det liker dersom det ikke spiser det du først serverer.

Jeg vil heller ikke "tvinge" barn til å smake, men forsøker i det lengste med f.eks: Du kan ikke bare spise pølse når det er så mye annet godt her også. ta en bit brokkoli før du tar mer pølse. Litt forhandlinger må du også la de få ha "mamma, en pølsebit til og så brokkoli?"

Hos oss er det vi voksne som bestemmer hva som står på bordet, men barna bestemmer hvor mye de vil spise. Går det mange dagene med at de spiser lite, forsøker vi ha å noe vi vet de er glad i.

Mange glemmer også at barn ofte må smake mange ganger på en ting før de liker det.

Og ikke minst: ikke bruk mat som maktmiddel! "hvis du ikke spiser opp maten din får du ikke dessert". Vi forteller sjelden at det er dessert før middagen er over. Da vil heller ikke barna vente på desserten. Og er det anledninger hvor det naturlig er dessert, så synes jeg de skal få det uansett og ikke stenges utenfor mens andre spiser (for jeg regner jo med at man fullfører det man sier om man sier det og faktisk ikke lar barnet få dessert om det ikke spiser opp maten....)

Til slutt; husk å vise og fortelle barna at du også setter pris på maten, at du gleder deg til middag og at det er faktisk ting du ikke liker, men at du har smakt mange ganger før du fant ut at dette liker jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig kresen som liten, og ble aldri tvunget til å smake på noe. Når jeg ble litt eldre var det grusomt å være kresen. Det var flaut å være hos andre og skulle spise for jeg likte jo ikke noe og jeg turde ikke si at jeg ikke likte slik som unger nå til dags gjør.

Derfor er jeg veldig streng på at ungene her SKAL smake en liten bit. Om de ikke liker trenger de ikke spise mer, men smake skal man. Har vi blomkål til middagen skal en liten bit spises. Om ikke de liker det så blir de iallefall vant til å smake en liten bit. Vi har gjort dette fra de begynte med vanlig mat og det har aldri vært noe problem å få de til å ta den lille biten.

Jeg synes mange foreldre er altfor slappe når det gjelder å skulle smake. De skylder på smaksløker og alt annet for å slippe å ta kampen. Men alle gjør det på sin måte da, det er vel ikke noe fasitsvar på dette heller...

Anonym poster: b252d822ca48749f6962c39e51ffdcd2

Sånn var det hjemme hos meg og. Veldig greit med at etter man har smakt litt så er det ikke mer mas fra foreldrene og ferdig med den saken. På den måten fikk jeg i alle fall vent meg til at det ikke er farlig å smake på nye ting. I verste fall får man en smak man ikke liker i munnen et lite øyeblikk - no big deal.

Anonym poster: 09792b88262e37ce54b2d7ffacff7148

[Silfen]

Hva mener du med det? Spør av ren nysgjerrighet.

Veldig mange barn lærer "liker ikke" i barnehagen. Der har de felles måltider og det er alltid noen foreldre som ikke har oppdratt barna skikkelig, så det er æsj og uff og liker ikke når det er snakk om å prøve ulike ting. Rynking på nesen av makrell i tomat, vil ikke spise fisk, grønnsaker er ekkelt etc etc.

Jeg syns, selvsagt, at barn flest har veldig godt av å gå i barnehage. Men med mindre ungen er en matelsker i utgangspunktet, så kan nok barnehagen ha en del med å gjøre at barnet plutselig ikke liker både det ene og det andre. Av mine så er det bare en som har fortsatt med å like å smake på ting og like alt mulig. Av 18 barn i bhg da hun gikk der var hun de to gangene de trakk krabbe og kokte en av to og en av tre som smakte og hun spiste masse. Så da er det altså 15-16 barn som sto og rynket på nesen og ville ikke smake. Krabbe er jo ikke akkurat noe som er uvanlig heller. Det blir litt sånn gjengmentalitet, man kan ikke skille seg ut. De begynner tidlig.

[Gjest Rita]

Jeg har ikke lest hva de andre har skrevet ennå, så det kan være jeg gjentar noe. Jeg var et barn som likte alt. Det var nesten litt irriterende fordi jeg følte meg teit som likte så mye. Når fks alle ungene sa "ææææsj" til maten min eller de gangene jeg måtte si at jeg ikke likte tomatsuppe med klumper i (jeg likte det bedre enn uten) var det veldig kjipt å like mye. Det jeg vet at mamma og pappa gjorde for at jeg skulle like mye var å variere maten, spise veldig lite pizza, pølse og makaroni (det får du uansett hos andre) og så satt de diverse krydder oppi babymaten. Håper det hjelper