Kommunikasjon-jeg blir gal!

[Gjest Jegheternina]

Hei,

Jeg er i et parforhold/samboerforhold på 1.året. Vi er begge i 30-årene.

Fin og kjekk fyr, og i begynnelsen pratet vi godt sammen.

De siste månedene nå snakker han veldig lite. Han er så lukket. Føler at jeg maser på han for å få en samtale lenger enn tre setninger, og han blir oppgitt når jeg "maser". Nei,jeg gnåler ikke om ting 24/7..Han er fornøyd med ting og har funnet sin komfortsone.

Jeg føler at jeg ikke kjenner samboeren min!

Dette er utrolig frustrerende for meg. Hva kan jeg gjøre for at vi kan snakke sammen?

Det skal forøvrig nevnes at han har fridd, og vi har satt dato, men jeg vet neimen ikke lenger..Jeg forstår ikke hvorfor han spurte en gang..

Vi har også veldig sjelden sex, og når vi har det er det alltid i samme stilling.. Jeg blir gal snart. Han gidder ikke gjøre ting hjemme heller, barnslig og generelt lat, men alltid med unnskyldninger. Når jeg tar opp ting får jeg svar som: nei, men da kan jeg bare stikke da..Dah, jeg ber deg bare sortere klærne dine!

Noen som har klart å røske litt tak i mannen sin? Takk for råd!

[eva-80]

Han begynnt allerede å ta deg for gitt tenker jeg. Han fikk jo deg i hus, og tror at jobben er avsluttet ved det.

Jeg synes også "feilene" du beskriver her er ganske alvorlige i et samboerforhold. Skjønner ikke at du gidder egentlig å bo sammen med noen som er slik.

Og at du kan bare stikke om du ikke liker det ??? -- Ja, det er vel det han vil.

Noen som virkelig frykter å mister deg og elsker deg ville aldri sagt noe sånnt.

Jeg ville revurdere hele forholdet.. å bo med en lat østers frister deffinitivt ikke.