Tror han er deprimert - hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilet og håper noen av dere har tips til hva jeg kan gjøre.

Kort fortalt:

Jeg og mannen har et lite barn sammen, samarbeider godt når det kommer til ungen, hus og hjem. Men alt av kjærlighet og romantikk er som dugg for solen, for å si det mildt. Lite fysisk kontakt, det lille vi har føles nesten unaturlig etter så lenge uten. Som å klemme en venn. Innimellom har vi det koselig, men de dype følelsene er liksom blitt borte i hverdagen. Det har dessverre blitt litt sånn at vi småhakker på hverandre hele tiden. Noe som ikke akkurat gjør at følelsene blomstrer av det heller.

Jeg har vel lest nok samlivsartikler og tips til å skjønne hvor viktig det er å ta vare på parforholdet selv om man har barn. Så jeg har forsøkt å snakke med han om dette og hva vi kan gjøre for å være mer kjærester. Alt fra å ligge inntil hverandre på sofaen, skaffe barnevakt av og til for å spise ute, lage noe godt å spise sammen, legge vekk telefonene. Ja, sånne småting som kan gjøre ting litt bedre. Føler bare at det kun er jeg som savner å ha en kjæreste, og at han ikke tar noe initiativ på dette punktet, til tross for at jeg prøver og at han er enig (sier han).

Han er blitt så utrolig negativ, selv når jeg gir et kompliment blir det tolket negativt. Hvis jeg ønsker å legge planer er det alltid ett eller annet negativt med det også. Han som var så sosial og glad er blitt slapp, trøtt, negativ, irritabel og uengasjert. Forsøker å få han ut av huset for å møte kompiser osv i ny og ne, men det er liksom ikke så nøye lenger. Han mistrives skikkelig i jobben sin, men har problem med å finne ny. Det virker som om han aldri greier å slappe helt av. Han er rett og slett ikke den mannen jeg forelsket meg i... Han tror også selv at han er deprimert, det har vel blitt for mye for han. Jeg forsøker å gjøre mer i huset, å være en god kjæreste og foreslå hyggelige ting. Men kjenner at jeg trenger også litt oppmerksomhet og ømhet fra han. Tiden bare går og ting blir bare verre føler jeg. Er det noen som kjenner seg igjen og har et tips eller to til meg?

Anonym poster: a54af4e6a8c4bba28a0cb70a03d1a9bb

[Gjest BP]

Jeg er mann som sliter med depresjoner og har opplevd akkurat dette fra hans ståsted.

Nå vet ikke jeg om han har en depresjon eller er "deppa" for ting i livet. Uansett er symptomene du beskriver en god indikasjon på depresjon uten at jeg greier tolke hvor alvorlig grad det er.

Er man deprimert er alt et ork. Ting som man vanligvis liker gir liksom ikke så mye mer eller ingenting og man tenker etterhvert at det er ikke vits å gjøre det fordi det hjelper ikke uansett. Det er vanlig at man får dårlig selvbilde og ikke føler man strekker til. Da kan man skubbe de nærmeste unna og til og med være sint på dem. For meg er det rutine å få kjeft for og ikke gjøre dagligdagse rutineting som rydde opp, ta klesvasken, betale regninger osv. Det at folk blir sure for det og maser er provoserende. Tenk deg at de tingene som betyr mest for en ikke tilfredsstiller mer og det meste føles håpløst og meningsløst. Så kommer noen og maser om en triviell drittgreie som klesvask. Mas er forferdelig når en er deprimert. Da kommer etterhvert skyldfølelsen for det og gjør ting enda verre. Mange vil tenke at å oppmuntre og gi spark bak hjelper. Det gjør ikke det i det hele tatt. Det hjelper liksom ikke og man kan bli fortvilet av å oppleve at ens kjære sine forsøk ikke hjelper og til og med tro at det er noe galt med dem siden de ikke lykkes.

Du virker som en forståelsesfull jente som tar dette ganske bra og ikke kjører på for mye. Vis han at du er der for han, avlast han fra dagsrutinene slik du beskriver en stund, gi han pusterom om han trenger.

Så er det et siste punkt som er viktig. Han bør søke hjelp. Du kan foreslå det for han. Dette kan gjøre mange deprimerte sint. Skjer det er det lurest å dempe det litt ellers virker det mot sin hensikt.

Håper det hjelper deg litt.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg skal foreslå at han får hjelp. Problemet er at han har vært innom til legen før, og legen gjør ingenting. Dvs, samboer må selv si at han tror han er deprimert. Og terskelen er vel litt for stor til det ennå.

Anonym poster: a54af4e6a8c4bba28a0cb70a03d1a9bb