Har alle barn som trives i barnehagen?....eller?

[Corine]

Jenta vår på 5 år vil ikke i barnehagen, og det bekymrer meg. Det er siste året før skolestart og "alle"mener at ho MÅ gå der for å få best mulig grunnlag før skolen.

Jeg vil karakterisere henne som en normal 5- åring, nysgjerrig og lærevillig. Flink i leken med de hun kjenner godt, som broren sin, søskenbarn og våre venners barn. Men tror ikke hun finner sin rolle i barnehagen. Det er en relativt liten barnehage, med 5-6 barn på samme alder.

Hun gir uttrykk for at hun heller vil være hjemme med broren på 2,5 år, og at hun ikke vil til barnehagen. Personalet i barnehagen forteller oss at det går bra med henne når det er innetid og mye organisert, men at hun ofte blir gående for seg selv når de er ute.

Jeg synes dette er vondt, og greier ikke å bruke tid på overtalelse hver kveld og morgen. Har mulighet til å si opp plassen, da en av oss alltid er hjemme på dagtid (turnusarbeid.) Synes ikke det er et alternativ å bytte barnehage, når hun uansett er ferdig i juni.

Lurer rett og slett på om flere har større barn som ikke trives i barnehagen...?

Endret 30. oktober 2012 av Corine

[AnonymBruker]

Hjelper ikke at naboen din, eller postmannen synes hun burde gå der hvis hun faktisk mistrives!

Er det mulig å bytte barnehage?

Barn vil ofte ikke i barnehagen, eller på skolen dersom de mistrives. Dette kan være pga miljø, eller andre ting.

Har du prøvd å prate med hennes på hennes nivå? Spurt om alle er greie mot henne? Om det er noen hun ikke liker? Dette kan jo være en grunn til at hun blir gående for seg selv alene.. Kan jo ikke være noe gøy å gå alene mens alle andre leker sammen, og uten at barnehagepersonalet bryr seg..

Hvis hun allerede er 5 år, så har hun alt et godt grunnlag før skolen. Å la henne fortsette der når hun tydelig viser symptomer på at hun mistrives, kan gi et dårlig grunnlag før skolen: at hun gruer seg dit også, er redd for at det skal bli like ille! Her er det flere perspektiver man kan ting i.

Kanskje du burde prate med en rådgiver/barnepsykolog?

Anonym poster: 40cfd0d0cdb011cd7b6cfae00c843df7

[AnonymBruker]

Tenker på det med at barnehagepersonalet sier at det fungerer når det er innetid og mye organisert, men at hun ofte blir gående for seg selv når de er ute.

Her sier de jo selv at noe er feil, men de forstår ikke årsaken.

Jeg tror årsaken er at ting tilsynelatende funker når det er organiserte ting, for da blir de andre i barnehagen tvinget til å være sammen og gjøre det som er bestemt.

Når de er ute og kan velge selv, er det tydelig at det ikke er kjemi mellom barnet ditt og de andre. Hun blir da fryst ut.

Dette skjer også i klasserom hele tiden. I timen når lærerne underviser er alle stille og følger med (til en viss grad), og klassen fungerer (kun tilsynelatende). I frimunuttene der elevene velger selv hvem de vil prate med og skal forholde seg til, blir enkelte mobbet og fryst ut. De vil da selvfølgelig ikke gå på skolen!

La jenta di være hjemme, TS!

Synes nesten det er klassisk at når det er en sånn liten gjeng på bare 6 unger, så blir det til at noen blir fryst ut! Skulle nesten ønske du hadde henne i en barnehage med mange flere barn, slik at det var flere muligheter for å klikke med noen andre! Folk har ganske så personlighet som barn også, og det er ikke så merkelig å ikke klikke med 5-6 stk av alle de milliarder personligheter det finnes her i verden.

Forhåpentligvis finner hun noen hun trives med på skolen senere, der er jo klassene mye større.

Men frykter litt at jo lengre du holder henne der, jo engsteligere blir hun for å begynne på skolen også.

Anonym poster: 40cfd0d0cdb011cd7b6cfae00c843df7

[AnonymBruker]

Jeg vil også rette en liten pekefinger mot "alle" som mener hun burde gå i barnehagen - de er vel ikke kompetente nok til å foreta en slik vurdering? Bare fordi naboen mener at du ikke har kreft, betyr ikke at du ikke har det, hvis du skjønner meg?

Barnehagepersonalet er heller ikke utdannet psykologer/spesialister.... man hører også så ofte om lærere som ikke griper inn i mobbing og "overser" ting. Så jeg ville tatt datteren min på alvor her altså.

Anonym poster: 40cfd0d0cdb011cd7b6cfae00c843df7

[Corine]

Takk for svar!

Jeg vet ikke om det er verdt det å bytte barnehage nå, siden hun likevel er ferdig i juni... Tror det blir mye stress for henne å bli kjent i en ny barnehage, for så å slutten om relativt kort tid.

Ja, snakker mye med henne, og får inntrykk av at hun synes det er vanskelig á forholde seg til en "gjeng" med barn, der rollene ofte skifter og leken går fra det ene til det andre. Hun er nok mer komfortabel med lek med et barn om gangen...og takler ikke den store gruppen så godt.

Jeg er selv pedagog og mannen psykolog, så føler vel egentlig ikke behovet for å snakke med noen profesjonell. Jeg ser på en måte ikke på henne som en " case", men heller en vanlig jente som bare ikke trives så godt i barnehagen og heller vil være hjemme. Og jeg vet ikke hvor mye jeg skal "pushe" på og "tvinge" henne til å gå dit. Mulig dette er vanlig i mange hjem, men ikke et tema da ungene må i barnehagen grunnet foreldrenes jobb.....men hos oss er det altså et alternativ å ha henne hjemme.

Endret 30. oktober 2012 av Corine

[Corine]

Til deg som skrev de to siste innleggene: mye fornuftig i det du skriver. Takk for svaret!

[Gjest Marmot]

Problemet ditt er jo hvis det blir likt på skolen, der er det enda mindre oppfølging i frilek, og da har man ikke muligheten til å bare slutte. Dersom det ikke er snakk om mobbing eller dårlig sosialt miljø, handler det jo om barnets personlighet, og da bør man jobbe med det, fremfor å velge enkleste utvei. Men er du sikker på det ikke dreier seg om mobbing?

[Corine]

Problemet ditt er jo hvis det blir likt på skolen, der er det enda mindre oppfølging i frilek, og da har man ikke muligheten til å bare slutte. Dersom det ikke er snakk om mobbing eller dårlig sosialt miljø, handler det jo om barnets personlighet, og da bør man jobbe med det, fremfor å velge enkleste utvei. Men er du sikker på det ikke dreier seg om mobbing?

Mulig at det er snakk om dårlig sosialt miljø. Mobbing....vet ikke...tror egentlig ikke det. Det er iallfall ikke et mønster i det hun forteller oss.

Når det gjelder det du skriver om barnets personlighet: jeg er ikke så sikker på om jeg er helt enig i at det er noe man må jobbe med. Nå er det jo engang slik at vi alle er forskjellige. Selv om noen ikke passer så godt inn i "A4-livet" betyr vel ikke det at det er noe "galt" med individets personlighet og noe som må "rettes på." (så fremt det ikke er snakk om en personlighetstype som skader andre).

[Gjest Marmot]

Nei, jeg mente ikke at du skal jobbe med personligheten eller endre den på noen måte, men man bør jobbe med hvordan man takler ting man synes er ubehagelig. Om det er personligheten til barnet som medfører at hun ikke trives i barnehagen, vil hun jo mistrives gjennom hele skolen. Der kan man ikke slutte. For barnas skyld må vi som voksne lære dem hvordan man takler ting som er vanskelige, det er jo bare hun det går utover om du tar henne ut av barnehagen nå og det ender opp helt likt på skolen om et år.

Men, dere må selvsagt være hundre prosent sikker på at det ikke dreier seg om mobbing eller dårlig miljø.

[Gjest Dream89]

Når begynte hun i barnehagen da? Jeg merket når jeg jobbet i barnehage at jo tidligere noen begynner jo fortere blir de vant til det:)

[Gjest Turid]

Mitt barn trivdes aldri godt i barnehagen - men nå som hun er begynt i 1. klasse, så trives hun utrolig godt både på skolen og SFO. Vet ikke helt hvorfor, men ser av en eller annen grunn at det gjelder mange barn.

Jeg hadde også mulighet til å ha jenta mi hjemme ganske ofte, og da gjorde jeg det. Vi inviterte gjerne en venn hun kunne leke med, f.eks. barnet til en bekjent av meg. For jeg tenkte at hun trengte å utvikle seg sosialt med andre barn. Det bar frukter, hun fikk et par nære venninner etter hvert, noe som ga både trygghet og selvtillit.

Hun slet nok litt med store grupper barn, og trengte ro til å utvikle vennskap, det fikk hun best i hjemmet. Hun var også en "normal" jente, men litt usikker sosialt. Men idag ser jeg en sosial jente som trives meget godt både på skole og SFO.

Syns godt du kan ha jenta di hjemme, om du vil det. Hun trenger ikke barnehagen som forberedelse til skolen. Bytte barnehage ville jeg ikke gjort. Kan kanskje være lurt å øve litt på bokstaver, tall, lesing osv. om du velger å ha henne hjemme, slikt øver de jo gjerne på i barnehagen, slik at de fleste barn kan en del når de starter på skolen. Og - hun vil nok trenge noen å leke med om dagene, bortsett fra lillebroren.

Det er MANGE barn som ikke trives i barnehagen - så fortvil ikke. Det blir som sagt ofte bedre på skolen, etter min erfaring både med eget barn og venners barn.

[Gjest Gjest]

Men selvom du og mannen din er utdannet delvis innen feltet betyr ikke dette at dere klarer å ha et objektivt syn på saken. Venninnen min er helsesøster, alikevel klarer hun absolutt ikke å gjøre noe av det hun lærer bort til andre på sine ene barn... Og det gjør det vel ikke lettere for henne å være i bhg når hun vet at en av foreldrene hennes er hjemme og koser seg med broren hennes...

[solsikka]

Ja, snakker mye med henne, og får inntrykk av at hun synes det er vanskelig á forholde seg til en "gjeng" med barn, der rollene ofte skifter og leken går fra det ene til det andre. Hun er nok mer komfortabel med lek med et barn om gangen...og takler ikke den store gruppen så godt.

Jeg tenker at dette er kanskje en god grunn til at hun trenger å gå i barnehage, at hun trenger den sosiale treningen i å fungere i en gruppe...? Og at da barnehagen selvfølgelig må være obs på dette, og følge henne skikkelig opp. Tenker at visst hun slutter i barnehagen nå kan det være lett for at hun faller utenfor fellesskapet de andre i barnehagen får, når hun begynner på skolen. Visst dere velger å ta henne ut av barnehagen er det iallefall viktig at dere inviterer jevngamle barn på besøk, så hun ikke faller helt utenfor... Dere kan jo ta henne fri innimellom, uten at dere sier opp plassen hennes. Min erfaring er at siste året i barnehagen skjer det veldig mye skoleforberedende aktiviteter som er greie å få med seg. Så ville snakket med barnehagen, sagt til de at du vurderer å ta henne ut pga trivselen hennes, og så heller gi de en sjanse til å følge henne skikkelig opp, så kanskje trivselen hennes stiger.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle svara her, men tror det er særdelies viktig for hennes videre mentale utvikling at hun fortsetter i bhg. Neste år er det skolen, og DEN slipper hun ikke unna. Du som mor må være en rollemodell og si at du skal gå i bhg, basta. Du kommer til å flytte problemet hennes videre ut til skolen, og da har u ingen mulighet til å ha henne hjemme. Jeg syns det er dumt å være altfor ettergivende på dette. Er hun i faresonen for å mobbes er sosialisering det aller viktigste. Ikke ta henne ut av bhg. Det er en dum umoden avgjørelse av deg.

Anonym poster: 9977acbc977e2d438e6489d1cbd80826

[AnonymBruker]

Ser nå dere har relativt høye utdannelser. Da forbauser det meg at dette er en issue i det hele tatt. Du har fått gode råd om å ikke utsette det ubehagelige for henne og fortsette å ta henne til bhg, og jeg håper du klarer å lytte til det. Alt annet er helt bak mål, og dere er garantert større problemer senere. Jeg mener helt klart at belastningen bør taes nå, for å gjøre det lettere i fremtiden. Rart at dere ikke ser det selv. Jeg ville aldri tatt ungen ut av bhg så nærme skolestart. Hele livet dreier seg om forpliktelser, og å gjøre det man ikke ønsker. Ser du er hjemme med en på 2,5 år. Er dere sånne alternative folk som overhodet ikke ønsker å sosialisere ungene? Barn bør i dagens samfunn gå i bhg fra de er små, for å lære seg livet, enkelt og greit. Hva sier mannen din?

Anonym poster: 9977acbc977e2d438e6489d1cbd80826

[Silfen]

Ut fra det du skriver så bør hun jo absolutt gå i barnehagen. Det virker jo som om hun trenger å vokse i sin rolle som et individ i et samfunn og der må det faktisk legges ned egeninnsats, også fra et barn. Jeg tror det muligens kan virke mot sin hensikt å ta henne ut, da hun vil bli enda mer isolert og slite mer når skolen kommer. Derimot så bør pedagogene i barnehagen være fullt klar over problemet og jobbe med henne i forhold til aktivisering og selvtillit i forhold til resten av gruppen. Når det er SÅ lite barn, så bør de ha oversikt nok til å klare dette helt fint.

[lalaB]

Er ikke dette noe dere bør ta ordentlig opp med barnehagen? burde ikke barnehagen jobbet bedre for at hun skal trives, og tilrettelegge for denne for at hun skal få en meningsfull tid i barnehagen?

Jeg syns ikke det høres ut som en god idé å ta datteren din ut av barnehagen, men det at hun skal gå et helt år å misstrives i barnehagen er ikke noe bra for hennes utvikling det heller. Så jeg mener at her er det jo barnehagen som har en jobb å ta tak i, og jeg syns at de bør prøve å gjøre litt endringer først.

[Corine]

Ser nå dere har relativt høye utdannelser. Da forbauser det meg at dette er en issue i det hele tatt. Du har fått gode råd om å ikke utsette det ubehagelige for henne og fortsette å ta henne til bhg, og jeg håper du klarer å lytte til det. Alt annet er helt bak mål, og dere er garantert større problemer senere. Jeg mener helt klart at belastningen bør taes nå, for å gjøre det lettere i fremtiden. Rart at dere ikke ser det selv. Jeg ville aldri tatt ungen ut av bhg så nærme skolestart. Hele livet dreier seg om forpliktelser, og å gjøre det man ikke ønsker. Ser du er hjemme med en på 2,5 år. Er dere sånne alternative folk som overhodet ikke ønsker å sosialisere ungene? Barn bør i dagens samfunn gå i bhg fra de er små, for å lære seg livet, enkelt og greit. Hva sier mannen din?

Anonym poster: 9977acbc977e2d438e6489d1cbd80826

Dette innlegget ditt bryr jeg meg ikke om å kommentere en gang.... Det virker som du stempler folk uten så mye bakgrunnskunnskaper (f,eks det med at vi ikke ønsker å sosialisere ungene. Hva vet vel du om vårt sosiale liv..).

Men en ting vil jeg si: vi har ulikt syn på barn og behovet for å være i barnehage fra de såvidt kan gå..

[Gjest norah]

Mulig at det er snakk om dårlig sosialt miljø. Mobbing....vet ikke...tror egentlig ikke det. Det er iallfall ikke et mønster i det hun forteller oss.

Når det gjelder det du skriver om barnets personlighet: jeg er ikke så sikker på om jeg er helt enig i at det er noe man må jobbe med. Nå er det jo engang slik at vi alle er forskjellige. Selv om noen ikke passer så godt inn i "A4-livet" betyr vel ikke det at det er noe "galt" med individets personlighet og noe som må "rettes på." (så fremt det ikke er snakk om en personlighetstype som skader andre).

Nei, det er helt riktig.

Men nå er det engang slik at dette sannsynligvis kommer til å fortsette på samme måte når hun begynner på skolen, og en gang må dere jo ta tak i problemstillingen.

Jeg skjønner at dere som voksne ser dette som normalt og greit - men for de aller, aller fleste barn er dette veldig sårt.

Hvorfor ikke bruke tiden i barnehagen på å finne ut hva årsaken er, og hvordan dere kan bedre dette for henne når skolen starter?

Jeg tenker det er fryktelig dumt å la et barn være hjemme dersom det faktisk foregår noe negativt, da vil hun jo sannsynligvis oppleve det som fryktelig urettferdig når hun plutselig ikke kan hentes hjem fra skolen når det samme eventuelt skjer?

Jeg skjønner at du og mannen har endel kompetanse på pedagogikk og psykologi, men jeg tror kanskje de fleste foreldre vil ha vanskelig for å vurdere denne type ting når det gjelder egne barn.

Jeg er enig i at man ikke skal trenge å rette på variasjoner i personlighet. Men jeg synes kanskje du blander dette litt sammen med de sosiale strukturene - barn og menneskers behov for å være endel av noe, ikke stå på utsiden.

Barn vet godt selv når de er "utenfor", og selv om de er introverte av seg og egentlig ikke har et stort sosialt behov så er jeg sikker på at dette føles sårt, og at de vil få økt trivsel og selvbilde om man iallefall gir dem muligheten til å mestre sosialisering.

Så kan de jo selv vurdere om og hvordan de vil sosialisere når de først har knekt koden litt.

Men å ta barn ut av barnehage i den alderen fordi de føler seg utenfor opplever jeg at er å frata dem muligheten til å knekke disse kodene, som jo tross alt har betydning for hele deres skolegang i årevis fremover.

Mulig det er et feilaktig resonnement, men slik tenker iallefall jeg.

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke trives kan du jo i første omgang redusere barnehagetiden og så vurdere å ta henne helt ut etterhvert. Det er uansett så stor forskjell på barnehage og skolehverdagen at det knapt er sammenlignbart. Hun blir fort nok vant til skole, hun er så stor hun skjønner forskjellen og at skole kan hun ikke velge bort når den tid kommer.

Det blir faktisk folk av unger som ikke blir indoktrinert i barnehager også...

Anonym poster: bbbeebaea335ee0d980012bed55d64ca