Faen, nå slutter jeg på skolen IGJEN!

[AnonymBruker]

JEg går allmenn. HAr 30 dagers fravær. Masse anmerkninger,brev med hjem flere flere ganger osv osv. Og det er forsent å bytte..

Hva kan man gjøre?? JEg takler IKKE denne linjen her!

Jeg vil gå service og samferdsel:/

Anonym poster: 9e564cb614fcbd5b9a930b1f7ccab291

[Rubies_]

Gå service og samferdsel, istedet da?

[eva-80]

JEg går allmenn. HAr 30 dagers fravær. Masse anmerkninger,brev med hjem flere flere ganger osv osv. Og det er forsent å bytte..

Hva kan man gjøre?? JEg takler IKKE denne linjen her!

Jeg vil gå service og samferdsel:/

Anonym poster: 9e564cb614fcbd5b9a930b1f7ccab291

Og hvem har ansvar for alt dette ? Fraværet og at man byttet ikke i tide.. Sorry, ikke mye sympati å hente herfra.. Om du ikke tar utdannelse alvorlig så får du bare begynne å jobbe og heller prøv utdannelse on noen år når alvoret synket inn.

[apple54]

Helt enig. Ta ansvar. Det er nok ikke så mye bedre å gå servicelinjen...

Og hvem har ansvar for alt dette ? Fraværet og at man byttet ikke i tide.. Sorry, ikke mye sympati å hente herfra.. Om du ikke tar utdannelse alvorlig så får du bare begynne å jobbe og heller prøv utdannelse on noen år når alvoret synket inn.

[Strixvaria]

Det er din egen skyld at du har høyt fravær og anmerkninger, og at du har fått med deg brev hjem flere ganger. Hva kan du gjøre, spør du? Vel, mitt tips er følgende:

Ta deg sammen og VOKS OPP!

Du er selv ansvarlig for ditt eget liv og ditt velbefinnende. At du ikke gidder å møte opp, gjøre lekser osv. er helt og holdent din egen skyld, og konsekvensene faller dermed også utelukkende på deg. Dersom du ikke gidder å møte opp nå, så skjønner jeg ikke at du tror et linjebytte vil hjelpe. Du har da valgt å begynne på studiespes - hvorfor i all verden byttet du ikke innen fristen?? Det er faktisk krav til både oppmøte, deltakelse i undervisningen og på prøver, at leksene skal være gjort, og oppgaver innlevert til rett tid på andre linjer også, selv om service og samferdsel er kjent som en "soft option"..

[AnonymBruker]

Nei, men herregud da folkens! Glad ingen av dere som har svart her er psykologer.

Er det "skjerp deg" dere sier til deprimerte også? Og "bare slutt og drikk" til alkoholikere?

Gutten har det jo tydelig ikke lett. Det er ikke en god følelse å ikke få seg til å møte opp, og å ha så negative følelser rundt noe at man ikke klarer å fungere!

Han mistrives jo, ikke rart han ikke fungerer optimalt.

Selv studerer jeg, og vet om mange studenter som ikke klarte å gi noe, var halvdeprimerte, men som blomstret opp igjen og klarte å gi alt når de byttet studie. Vet også om folk som har slitt underveis pga kjærlighetssorg, sykdom, miljøproblemer osv.

Jeg synes du burde gå og prate med en rådgiver / skolepsykolog jeg, om hva som ikke fungerer for deg, og kanskje komme i bunns til hvorfor du ikke trives, og hva du burde gjøre veien videre.

Så håper jeg at du finner ut av det, og at du til slutt ender på en linje og i en klasse der du fungerer optimalt Og husk at det er mange i samme situasjon, mange som mistrives i jobbene sine, og på skolen, så begynn å ta ansvar for deg selv og finn ut av hva du skal gjøre for å få det bedre.

Snakk med en skolerådgiver, kanskje kommer dere fram til at du kan klare å fullføre dette året, før du begynner på neste skolelinje. Eller kanskje det er best å avslutte nå, jobbe resten av året, for så å begynne på Service-linjen neste år.

Og til dere som sier at service-linjen er et lettere valg; hva så? Tipper at dere ikke akkurat studerer til lege selv.

Anonym poster: cb7522f325c058e054fa7de6f93ec710

[AnonymBruker]

Jeg ville også understreket alvoret til rådgiveren, kanskje de kan gjøre et unntak for deg, og la deg få begynne på Service-linjen etter jul. Få frem at dette virkelig ikke fungerer for deg, og at det eneste alternativet er å slutte. Det kan også være en service-linje i nabobyen din, som har ledig plass?

Forstår at det virker håpløst, og er ikke moro å føle at alle andre får til å møte hver dag og trives. Men prøv å få til en ordning, få en kommunikasjon med skolen.

Anonym poster: cb7522f325c058e054fa7de6f93ec710

[Gjest Wanderlust]

Det er din egen skyld at du har høyt fravær og anmerkninger, og at du har fått med deg brev hjem flere ganger. Hva kan du gjøre, spør du? Vel, mitt tips er følgende:

Ta deg sammen og VOKS OPP!

Du er selv ansvarlig for ditt eget liv og ditt velbefinnende. At du ikke gidder å møte opp, gjøre lekser osv. er helt og holdent din egen skyld, og konsekvensene faller dermed også utelukkende på deg. Dersom du ikke gidder å møte opp nå, så skjønner jeg ikke at du tror et linjebytte vil hjelpe. Du har da valgt å begynne på studiespes - hvorfor i all verden byttet du ikke innen fristen?? Det er faktisk krav til både oppmøte, deltakelse i undervisningen og på prøver, at leksene skal være gjort, og oppgaver innlevert til rett tid på andre linjer også, selv om service og samferdsel er kjent som en "soft option"..

Bare for å gjøre det klart så kan det finnes andre grunner til høyt fravær enn at man rett og slett ikke gidder å møte opp. Ikke alle fungerer optimalt fysisk og psykisk hele tiden, og det er litt drøyt av deg å ha en så krass tone når du vet så lite om saken.

Endret 30. oktober 2012 av Wanderlust

[Strixvaria]

Bare for å gjøre det klart så kan det finnes andre grunner til høyt fravær enn at man rett og slett ikke gidder å møte opp. Ikke alle fungerer optimalt fysisk og psykisk hele tiden, og det er litt drøyt av deg å ha en så krass tone når du vet så lite om saken.

Når man har fravær så betyr det faktisk at man ikke har møtt opp. Sykdom er én ting, men hva da med alt det andre? Ingen fungerer fysisk og optimalt hele tiden, men de fleste av oss tillater oss ikke å bli liggende i senga 30 dager ila. 2 måneder (og i løpet av 2 måneder er det tross alt ca. 40 skoledager, så dette prosentfraværet er jo allerede himmelhøyt! - så syk er det ingen som er dersom de ikke har en diagnose) fordi vi ikke orker/ikke har lyst/har litt vondt her og der i dag. Den der sy-puter-under-armene-på-folk-attituden gir meg vondt i hodet.

[Gjest Wanderlust]

Når man har fravær så betyr det faktisk at man ikke har møtt opp. Sykdom er én ting, men hva da med alt det andre? Ingen fungerer fysisk og optimalt hele tiden, men de fleste av oss tillater oss ikke å bli liggende i senga 30 dager ila. 2 måneder (og i løpet av 2 måneder er det tross alt ca. 40 skoledager, så dette prosentfraværet er jo allerede himmelhøyt! - så syk er det ingen som er dersom de ikke har en diagnose) fordi vi ikke orker/ikke har lyst/har litt vondt her og der i dag. Den der sy-puter-under-armene-på-folk-attituden gir meg vondt i hodet.

Wow. Jeg er glad mine lærere ikke var like ufølsomme som deg. Jeg hadde opp mot 30 dager fravær mitt ene år fordi jeg led av insomnia og ble deprimert. Til slutt ble det en ond sirkel jeg virkelig slet med å komme meg ut av. Inntil jeg snakket med en lærer som fikk meg til å dra til legen hvor jeg fikk diagnosen insomnia og kunne få gjøre noe med det.

Poenget mitt er at grunner til fravær kan være mer komplekse enn hva det kan virke som for andre. Jeg ante ikke at jeg hadde en diagnose og jeg var redd for å dra til legen fordi jeg så på det som et nederlag. Noen av mine lærere gjorde det surt for meg fordi de antok at jeg skulket og bare ikke gadd å dra på skolen. Noe som gjorde saken betraktelig verre siden jeg da begynte å mistrives også.

I denne saken har ikke TS gitt oss tilstrekkelig informasjon for at du skal kunne trekke de konklusjonene du gjør her. For alt du vet kan TS være deprimert, sove dårlig, ha angst... det er så mange som ikke vet at de har en diagnose engang.

Jeg prøver i grunn ikke å forsvare TS her, men jeg syns du er vel rask til å dømme.

[Strixvaria]

Wow. Jeg er glad mine lærere ikke var like ufølsomme som deg. Jeg hadde opp mot 30 dager fravær mitt ene år fordi jeg led av insomnia og ble deprimert. Til slutt ble det en ond sirkel jeg virkelig slet med å komme meg ut av. Inntil jeg snakket med en lærer som fikk meg til å dra til legen hvor jeg fikk diagnosen insomnia og kunne få gjøre noe med det.

Poenget mitt er at grunner til fravær kan være mer komplekse enn hva det kan virke som for andre. Jeg ante ikke at jeg hadde en diagnose og jeg var redd for å dra til legen fordi jeg så på det som et nederlag. Noen av mine lærere gjorde det surt for meg fordi de antok at jeg skulket og bare ikke gadd å dra på skolen. Noe som gjorde saken betraktelig verre siden jeg da begynte å mistrives også.

I denne saken har ikke TS gitt oss tilstrekkelig informasjon for at du skal kunne trekke de konklusjonene du gjør her. For alt du vet kan TS være deprimert, sove dårlig, ha angst... det er så mange som ikke vet at de har en diagnose engang.

Jeg prøver i grunn ikke å forsvare TS her, men jeg syns du er vel rask til å dømme.

Som jeg nettopp skrev, så fortoner saken seg annerledes når man har en diagnose. Dersom du er syk, så må du dra til legen. Du kan ikke forvente at læreren skal være synsk heller - hvordan i all verden skal en lærer vite om du faktisk er syk eller ikke dersom du ikke engang går til legen? Jeg er ikke noe glad i leger selv, men er man syk så MÅ man bare. Hvis ikke, så går det ut over andre ting (f.eks. fravær, som igjen kan gi deg nedsatte karakterer/sparken på jobb osv.), og i verste fall kan tilstanden din også forverres dersom det viser seg at du egentlig trenger medisiner og/eller annen behandling. Når en lærer har 30 elever i hver klasse, og har en fulltidsstilling hvor han har x antall klasser hver eneste uke - hvordan i all verden mener du at han skal få fulgt opp den ene eleven, som attpåtil ikke møter opp? Hjemmebesøk?? Det er også mange som dropper ut første året - læreren kan ikke lukte om du er borte fordi du er syk (og ikke har gått til lege), har droppet ut, reist på jorda-rundt-tur eller andre ting. Du kan ikke for alvor mene at du synes det er rart at lærerne dine ble skeptiske når du hadde skyhøyt fravær, og de samtidig ikke så snurten av en legemelding, eller noen som helst forklaring på hvorfor du ikke møter opp?

Er du syk, så er det ditt eget ansvar å gå til lege, få en diagnose, medisiner, osv. slik at lærerne dine kan få et innblikk i hvordan du har det, og således jobbe sammen med med for å få til en ordning som kan fungere for alle parter. En lærer har verken tid eller mulighet til å følge opp hver enkelt elev på denne måten (selv om det i teorien hadde vært en optimal løsning - men det blir det aldri ressurser til), og det er faktisk heller ikke lærerens problem at du av ymse grunner ikke går til lege når du er såpass dårlig over en så lang periode. Du kan jo heller ikke forvente at læreren skal se at du er syk, spesielt ikke når du aldri er på skolen. Lærere har også regelverk og rutiner å forholde seg til, at har faktisk ikke lov å gjøre ymse unntak her og der - da kan de i verste fall få sparken selv.

[Gjest Wanderlust]

Som jeg nettopp skrev, så fortoner saken seg annerledes når man har en diagnose. Dersom du er syk, så må du dra til legen. Du kan ikke forvente at læreren skal være synsk heller - hvordan i all verden skal en lærer vite om du faktisk er syk eller ikke dersom du ikke engang går til legen? Jeg er ikke noe glad i leger selv, men er man syk så MÅ man bare. Hvis ikke, så går det ut over andre ting (f.eks. fravær, som igjen kan gi deg nedsatte karakterer/sparken på jobb osv.), og i verste fall kan tilstanden din også forverres dersom det viser seg at du egentlig trenger medisiner og/eller annen behandling. Når en lærer har 30 elever i hver klasse, og har en fulltidsstilling hvor han har x antall klasser hver eneste uke - hvordan i all verden mener du at han skal få fulgt opp den ene eleven, som attpåtil ikke møter opp? Hjemmebesøk?? Det er også mange som dropper ut første året - læreren kan ikke lukte om du er borte fordi du er syk (og ikke har gått til lege), har droppet ut, reist på jorda-rundt-tur eller andre ting. Du kan ikke for alvor mene at du synes det er rart at lærerne dine ble skeptiske når du hadde skyhøyt fravær, og de samtidig ikke så snurten av en legemelding, eller noen som helst forklaring på hvorfor du ikke møter opp?

Er du syk, så er det ditt eget ansvar å gå til lege, få en diagnose, medisiner, osv. slik at lærerne dine kan få et innblikk i hvordan du har det, og således jobbe sammen med med for å få til en ordning som kan fungere for alle parter. En lærer har verken tid eller mulighet til å følge opp hver enkelt elev på denne måten (selv om det i teorien hadde vært en optimal løsning - men det blir det aldri ressurser til), og det er faktisk heller ikke lærerens problem at du av ymse grunner ikke går til lege når du er såpass dårlig over en så lang periode. Du kan jo heller ikke forvente at læreren skal se at du er syk, spesielt ikke når du aldri er på skolen. Lærere har også regelverk og rutiner å forholde seg til, at har faktisk ikke lov å gjøre ymse unntak her og der - da kan de i verste fall få sparken selv.

Vel, jo. Selvfølgelig kan jeg det. Ingen spurte meg. Ingen bortsett fra KONTAKTLÆREREN min, som faktisk har et ansvar og skal følge opp elevene sine. Hver og en elev, spesielt om det er grunn til bekymring. Det skal også være rutine å følge opp elever med høyt fravær på alle videregående skoler. Derfor har de lærerne som gjorde det surt for meg sviktet fordi de gikk ut i fra at jeg skulket når saken var en helt annen. Ingen spørsmål - bare dårlig behandling.

Denne tråden handler uansett ikke om dette eller meg. Mitt eneste poeng er at det kan være mange grunner som til sammen danner en kompleks grunn til at noen har fravær. Da er det greit å spørre før man dømmer. Det virker som om DU har mye tid, så hva med å spørre TS om hva h*n tror er grunnen til fraværet før du slenger med leppa? Så får du heller gjøre det om svaret ikke er tilfredsstillende nok til å være en god grunn.

[Dricka]

Fullfører du dette året slipper du fellesfagene innen service og samferdsel neste år. service og samferdsel er driit kjedelig og går i mye av det samme hele tiden. men rr kke noe annet enn å bite tenna sammen.

[AnonymBruker]

På skolen har de rådgivertjeneste som kan veilede deg, be om time hos dem snarest. Jeg kjenner flere som har fått god hjelp til veivalg undervegs, en 16-17- åring klarer ikke alltid å gjøre det rette valget. Du har krav på praksisplass hvis du velger å slutte, slik at du har noe å gjøre i vinter. Du vokser og modnes på dette, og kan komme sterkere tilbake neste skoleår.

Lykke til!

Anonym poster: 09cbf9f21ccf3179e2aa217197c188b5

[Strixvaria]

Vel, jo. Selvfølgelig kan jeg det. Ingen spurte meg. Ingen bortsett fra KONTAKTLÆREREN min, som faktisk har et ansvar og skal følge opp elevene sine. Hver og en elev, spesielt om det er grunn til bekymring. Det skal også være rutine å følge opp elever med høyt fravær på alle videregående skoler. Derfor har de lærerne som gjorde det surt for meg sviktet fordi de gikk ut i fra at jeg skulket når saken var en helt annen. Ingen spørsmål - bare dårlig behandling.

Denne tråden handler uansett ikke om dette eller meg. Mitt eneste poeng er at det kan være mange grunner som til sammen danner en kompleks grunn til at noen har fravær. Da er det greit å spørre før man dømmer. Det virker som om DU har mye tid, så hva med å spørre TS om hva h*n tror er grunnen til fraværet før du slenger med leppa? Så får du heller gjøre det om svaret ikke er tilfredsstillende nok til å være en god grunn.

Jeg er da ikke lærer?

Kontaktlærer blir igjen noe annet - en kontaktlærer skal ikke ha mer enn 15-20 elever, og det er absolutt vedkommendes jobb å følge opp sine, det har du helt rett i, men du kan faktisk ikke forvente det samme av alle de andre lærerne dine, som tross alt ofte har mellom 150 ++ elever samt sine egne kontaktelever i tillegg til deg. I stedet for å lage masse drama av ingenting, så kunne du vel selv heller kommet med noe konstruktivt, spesielt dersom du har vært i en lignende posisjon selv?

[Gjest Wanderlust]

Jeg er da ikke lærer?

Kontaktlærer blir igjen noe annet - en kontaktlærer skal ikke ha mer enn 15-20 elever, og det er absolutt vedkommendes jobb å følge opp sine, det har du helt rett i, men du kan faktisk ikke forvente det samme av alle de andre lærerne dine, som tross alt ofte har mellom 150 ++ elever samt sine egne kontaktelever i tillegg til deg. I stedet for å lage masse drama av ingenting, så kunne du vel selv heller kommet med noe konstruktivt, spesielt dersom du har vært i en lignende posisjon selv?

Nei, det sa jeg heller ikke at du var. Bare at du var ufølsom. Nå gjør du også dette til en diskusjon om meg, og det var ikke min hensikt. Men en kort kommentar angående mine andre lærere: Jeg var hele tiden flink på skolen og leverte inn alt jeg skulle selv om jeg hadde mye fravær, men de behandlet meg dårlig basert på synsing. Det er de virkelig ikke i posisjon til å gjøre. Uansett, jeg ville bare illustrere at grunner til fravær kan være komplekse og dermed er det feil av deg å dømme TS så hardt som du gjør basert på den kortfattede teksten h*n skrev.

Jeg mener ei heller å lage drama, men er det ikke hensiktsmessig å ha ting på det rette her? Før TS kommer med en grunn til hvorfor h*n har så mye fravær er det ingen grunn til å komme med en slik kommentar du gjorde. Det er for drøyt å være så krass mot en person, som sagt, basert på så lite informasjon.

[Magnifique]

Hei.

Så dumt at du føler at du har valgt feil linje! Men du kan alltids bytte til neste år. Mitt forslag er at om du kan klare å gå ut dette året, så kan du jo føle litt på om du fremdeles vil bytte til sommeren. Et råd er også å bare prøve å dra deg gjennom resten av skoleåret - nå er det snart jul, og da har det jo allerede gått et halvt år

Jeg kan jo også legge til at jeg strever litt med utdanningen min for øyeblikket, men vet at det bare er en liten periode. Og jeg vet at jeg kommer til å klare det - kun fordi jeg ser fremover, og tanken på å bli ferdig med det jeg gjør nå, driver meg videre.

- Lykke til!

[AnonymBruker]

Når man har fravær så betyr det faktisk at man ikke har møtt opp. Sykdom er én ting, men hva da med alt det andre? Ingen fungerer fysisk og optimalt hele tiden, men de fleste av oss tillater oss ikke å bli liggende i senga 30 dager ila. 2 måneder (og i løpet av 2 måneder er det tross alt ca. 40 skoledager, så dette prosentfraværet er jo allerede himmelhøyt! - så syk er det ingen som er dersom de ikke har en diagnose) fordi vi ikke orker/ikke har lyst/har litt vondt her og der i dag. Den der sy-puter-under-armene-på-folk-attituden gir meg vondt i hodet.

Psykisk helse er også sykdom.

Og hva faen mener du med dersom de ikke har diagnose? kan love deg at jeg var minst like syk og jeg kom meg ikke opp av sengen på flere dager. Hadde ingen diagnose jeg heller,ingen hjemme som brydde seg om å teste meg og jeg bare skjønte egentlig ikke at man kan være psykisk syk og.

Skal først til psykologen nå,i 30 årene, rett og slett fordi jeg ikke har forstått tidligere at jeg ikke er lat, at jeg ikke er dum,men at jeg lider,mye av sosialt angst,noe som gjør at jo mer jeg er med folk,jo mer deprimert er jeg.

Jeg er overbevist om at hvis noen hadde tvunget meg ut i sammfunnet og sagt at det er fordi de ikke gidder å sy puter under armene mine og at jeg skal vokse opp,så hadde jeg 100% tatt selvmord.

Du forstår lite av dette her,og det at du får hodepine viser hvor ille sint du er.

Nå vet jeg jo ikke om ts er syk, eller om han bare skulker,men den holdningen din er så stygg at jeg ikke kunne la være å kommentere.

Anonym poster: 908b84e92cd0b083550690e090e21a75

[Strixvaria]

Psykisk helse er også sykdom.

Og hva faen mener du med dersom de ikke har diagnose? kan love deg at jeg var minst like syk og jeg kom meg ikke opp av sengen på flere dager. Hadde ingen diagnose jeg heller,ingen hjemme som brydde seg om å teste meg og jeg bare skjønte egentlig ikke at man kan være psykisk syk og.

Skal først til psykologen nå,i 30 årene, rett og slett fordi jeg ikke har forstått tidligere at jeg ikke er lat, at jeg ikke er dum,men at jeg lider,mye av sosialt angst,noe som gjør at jo mer jeg er med folk,jo mer deprimert er jeg.

Jeg er overbevist om at hvis noen hadde tvunget meg ut i sammfunnet og sagt at det er fordi de ikke gidder å sy puter under armene mine og at jeg skal vokse opp,så hadde jeg 100% tatt selvmord.

Du forstår lite av dette her,og det at du får hodepine viser hvor ille sint du er.

Nå vet jeg jo ikke om ts er syk, eller om han bare skulker,men den holdningen din er så stygg at jeg ikke kunne la være å kommentere.

Anonym poster: 908b84e92cd0b083550690e090e21a75

*sukk*

Lærerne kan da vel ikke lukte at du er psykisk syk? Hva forventer du egentlig? At de skal komme på hjemmebesøk til deg?? Da hadde det hvertfall blitt ramaskrik, tenker jeg! Det er kjipt at du ikke hadde noen hjemme som brydde seg om deg (og det er jo også temmelig spesielt i seg selv), men jeg sliter litt med å forstå at man faktisk kan være syk - og dét i så stor grad at man ikke engang kommer seg opp av senga - i en hel måned (hvis ikke mer) uten å ta kontakt med lege. Da er det noe som virkelig skurrer, og det er også dét som gjør at skolen og lærerne ikke har noen som helst forutsetning for å sette seg inn i din situasjon. Hvordan i all verden skal man hjelpe noen når man ikke vet hva - eller i det hele tatt om det er noe - som er galt?? Når en elev er borte 30 av 40 dager, og man ikke ser snurten av en legemelding, erklæring eller noe som helst?? Jeg har ikke sagt eller ment at psykisk helse ikke er sykdom (oppfattet du det slik beklager jeg det), poenget mitt er at dersom du er syk, så er det faktisk fullt og helt ditt eget ansvar å ta kontakt med en lege som kan gi deg en diagnose (eller andre papirer som f.eks. skolen må ha for å sette i gang med individuelle tiltak - legeerklæringer etc.), evt. medisiner, annen behandling osv.

Og ja, jeg blir faktisk litt fysisk uvel av den mentaliteten, både fordi det er mange som hevder at de har både det ene og det andre uten at det har rot i virkeligheten (særlig ME er jo en schläger, har jeg forstått), og fordi det åpenbart går det ut over de som virkelig er syke og som trenger hjelp og tilrettelegging, når førstnevnte gruppe opptar alle de tilgjengelige ressursene som egentlig er tiltenkt de som faktisk er syke. Og når de virkelig syke i tillegg blir hjemme i stedet for å oppsøke lege (allmennleger foretar også hjemmebesøk, btw), så blir ikke situasjonen akkurat noe bedre for de syke. Dette er et av hovedproblemene med psykiske sykdommer - det er vanskelig å oppdage, det er i stor grad veldig brede definisjoner på diagnosene, og i en tidsalder hvor folk kan google sykdomssymptomer (som i mange tilfeller er ganske vidtfavnende) i hytt og gevær 24 timer i døgnet, følger det også at det er en del som feildiagnostiserer seg selv med både det ene og det andre, uten at dette har rot i virkeligheten, mens de som faktisk er syke kan leve i uvitenhet i mange år nettopp fordi de ikke tar kontakt med lege eller annen spesialist på feltet, eller på andre måter oppsøker hjelp.

[AnonymBruker]

Psykisk helse er også sykdom.

Og hva faen mener du med dersom de ikke har diagnose? kan love deg at jeg var minst like syk og jeg kom meg ikke opp av sengen på flere dager. Hadde ingen diagnose jeg heller,ingen hjemme som brydde seg om å teste meg og jeg bare skjønte egentlig ikke at man kan være psykisk syk og.

Skal først til psykologen nå,i 30 årene, rett og slett fordi jeg ikke har forstått tidligere at jeg ikke er lat, at jeg ikke er dum,men at jeg lider,mye av sosialt angst,noe som gjør at jo mer jeg er med folk,jo mer deprimert er jeg.

Jeg er overbevist om at hvis noen hadde tvunget meg ut i sammfunnet og sagt at det er fordi de ikke gidder å sy puter under armene mine og at jeg skal vokse opp,så hadde jeg 100% tatt selvmord.

Du forstår lite av dette her,og det at du får hodepine viser hvor ille sint du er.

Nå vet jeg jo ikke om ts er syk, eller om han bare skulker,men den holdningen din er så stygg at jeg ikke kunne la være å kommentere.

Anonym poster: 908b84e92cd0b083550690e090e21a75

Så fantastisk at du er på veg til å finne ut av det! Quodes til deg som har haldt ut så lenge!

Anonym poster: 51ecd98220475747dc4865e1fd8ce12a