Empati og ekteskap

[Dina_]

Jeg har nå lest hundre slike "jeg er så forelsket i en annen og nå vet jeg ikke hva jeg skal si til mannen min fordi jeg tror at han kanskje kan ha funnet det ut" tråder og begynner å bli ganske lei.

Er det ingen som tar ekteskapsløftene alvorlig lenger? Hva skjedde med "til døden skiller oss .." og "i gode og onde dager"?

Jeg synes at om man har sterke følelser for en annen person, eller bare har lyst på en liten omgang i høyet med noen andre enn ektemannen.. Gjør en ting først; Ta ut en skilsmisse! Det finnes ikke noe mer uetisk og forkastelig enn utroskap. Det er en handling som aldri aldri kan bortforklares eller rettferdiggjøres med unnskyldninger som "Det skjedde bare.." eller "men jeg føler ingen lyst for mannen min lenger".

Greit nok om du ikke føler lyst for mannen din lenger. Hvorfor er du da gift med han? Er det slik du føler det for mannen din, gå til han og si det, ikke gå bak ryggen hans med noen andre.

Jeg forstår ikke hvorfor noen lar seg synke så lavt. Leke med andres følelser på den måten. Også bare for litt moro i høyet.. For å så gå videre med det vanlige livet som om ingenting hadde skjedd? Hvordan kan dere ha samvittighet til å la ektemannen deres leve på en løgn?

Nange sier; "Det han ikke vet har han ikke vondt av", men har dere hørt "Det han ikke vet nå, har han ikke vondt av, men det vil ta livet av han når han får vite det". Og de får alltid vite det. Det er ingen som klarer å skjule utroskap.

Hvordan hadde du selv følt det om mannen din hadde vært utro? Det er snakk om empati her. Har dere det? Når ble folk så egoistiske?

Beklager om jeg høres veldig veldig urettferdig og streng ut, men jeg blir bare så utrolig oppgitt over enkelte mennesker. For meg er ekteskapet hellig, det er en fantastisk måte å gi seg selv fullstendig til en annen person. Jeg hadde en kjæreste som var utro mot meg, det ødela hele forholdet og jeg sliter fortsatt med det. Jeg kan bare ikke forstå hvorfor noen tar ekteskap så.. som om det var en lek?

Man leker ikke med andre folks følelser :evil:

Jeg synes det er trist, det er skikkelig trist å lese noen av trådene her inne. Og jeg har stor, meget stor sympati for enkelte ektemenn her inne. De fortjener virkelig bedre.

(om dette innlegget passer bedre i en annen kategori stoler jeg på et en moderator flytter det dit)

[Gjest Nefertiti]

Godt skrevet. Jeg er helt enig!

[Gjest Anonymous]

Hva om ens ektefelle/samboer ikke tillater at en går da- selv om han vet?

Skal en måtte opplyse om slikt når en skriver inn her....

Du kjenner tydeligvis disse "stakkars mennene":roll:

[Laina]

Hva om ens ektefelle/samboer ikke tillater at en går da- selv om han vet?

Skal en måtte opplyse om slikt når en skriver inn her....

Du kjenner tydeligvis disse "stakkars mennene":roll:

Hvordan er det mulig? At ektemannen ikke tillater at en går?

[~umulia~]

Jeg er helt enig med deg Dina, ingenting kan rettferdiggjøre utroskap. Å bli forelsket i en annen, det er noe som kan hende, for følelsene sine kan man ikke styre, men å være utro er forkastelig.

[Tusenfryd]

Hva om ens ektefelle/samboer ikke tillater at en går da- selv om han vet?

Skal en måtte opplyse om slikt når en skriver inn her....

Du kjenner tydeligvis disse "stakkars mennene":roll:

Da er det en helt annen debatt i mine øyne - maktmisbruk og psykisk mishandling - og i hvert fall helt sikkert et meget, meget usunt forhold!

[Gjest Anonymous]

Da er det en helt annen debatt i mine øyne - maktmisbruk og psykisk mishandling - og i hvert fall helt sikkert et meget, meget usunt forhold!

En helt annen debatt? Hvem vet vel hva som ligger bakom ens valg her i livet...Man snakker jo her som om det kun finnes "uskyldige" ektemenn/kvinner som blir utsatt for utroskap.

Dessuten virker det på meg som at det er utroskap også å få følelser for en annen

[Gjest Madam Felle]

er så enig så enig.

Er også enig med svaret tusenfryd gav til anonym.

[Tusenfryd]

Jeg mener at hvis en partner ikke tillater at den andre parten går, uansett årsak, fx om man er utro fordi man ikke slipper ut av et forhold, ja da er det usunt og handler om langt mer enn utroskap, nemlig maktmisbruk og psykisk mishandling. Mener jeg.

[Dina_]

Dessuten virker det på meg som at det er utroskap også å få følelser for en annen

Vil du ikke si at å ha følelser for noen andre enn din ektemann/kone er å være utro? Alt handler ikke bare om sex, men veldig mye handler om følelser.

Det med at noen ikke vil gi slipp på noen er en helt annen diskusjon. Nå snakket jeg mest om å føre andre bak lyset.

[~umulia~]

Vil du ikke si at å ha følelser for noen andre enn din ektemann/kone er å være utro?

Det kan man jo selvfølgelig diskutere, men i min erfaring er det veldig vanlig å være betatt av andre enn din bedre halvdel i perioder, uten at forholdet blir svekket av den grunn. Følsene sine styrer man ikke, og i min mening kan man heller ikke holdes ansvarlig for dem. Handlingene sine derimot...

[Gjest Vega]

Hvis du er utsatt for psykisk maktspill og du blir pga at partneren ikke vil du skal gå ... da går du vel ikke bort og er utro vel, når du er til de grader under støvelen på en annen? Da bruker du det i så fall som en unnskyldning kanskje heller, for din egen feige og unnvikende holdning? Du får jo i pose og sekk, hvorfor skal du gå, tenker du, mens du klør deg i hodet.

Man kan bli manipulert - trusler om selvmord osv. (Når skal folk lære å gi fan i sånne trusler...og er det noe mindre sjanse for at kona di/mannen ikke tar selvmord med all den utroskapen din, tror du? Kanskje det ville vært til det beste om du gikk og lot den andre være i fred? Men neida...)

Tror det er så enkelt som at noen ikke passer til å være i fast forhold i det hele tatt... i alle fall ikke i den fasen i livet de befinner seg i akkurat der og da. Men har de en trygg livsledsager som ordner opp, er der for dem, betaler 50 % av regningene eller mer osv. - så er det lett å bli fordi "man ikke vil gjøre den andre lei seg", eller andre dumme unnskyldninger.

Noen går fra forhold til forhold - rett i fanget til en annen, og er litt utro på si. Det er en rar holdning, men jeg har sett det på nært hold. Alt er så enkelt, og utroskapen følger fra forhold til forhold... det virker nærmest som om "noe mangler dem" - selv om man ikke oppdager det sånn ellers...

Uten selvrespekt kan man heller ikke respektere partneren...

[Gjest Anonymous]

Så enkelt det er å sette seg til dom over andres liv.

Selvsagt er det helt umulig å være utro om man blir psykisk mishandlet, det er sikkert klin umulig å falle for andre også da. Å få i pose og sekk...hører det med blandt "godene" å bli psykisk mishandlet også? Trodde nemlig pose og sekk -begrepet innebar to GODER.

Selvsagt skal man jo ha lært at trusler om selvmord aldri fullføres..Man får vel anta at alle har lest om dette på KG også..

Selvsagt finnes det aldri noen unnskyldninger.

Den som kan si at man kan styre sine egne følelser og at man er utro om man får følelser for andre - den personen tror jeg er temmelig kald...

[Leo]

Jeg synes at om man har sterke følelser for en annen person' date=' eller bare har lyst på en liten omgang i høyet med noen andre enn ektemannen.. Gjør en ting først; Ta ut en skilsmisse![/quote']

Selv om man er gift betyr ikke det at man slutter å bli betatt av eller ha lyst på andre. Det er naturlig og jeg vil gå så langt som å påstå at det skjer i alle ekteskap/samboerforhold. Det er nå en gang slik vi mennesker er skapt. Så lenge man lar det hele gli stille forbi, ser jeg ikke helt problemet.

En annen ting er at du snakker om empati. Det synes jeg er litt merkelig. Man lar da vel ikke være å være utro fordi man føler med partneren sin, men fordi man føler noe for vedkommende?

[Dina_]

Jeg sa ikke at det er uvanlig å bli betatt av en annen person for en kort periode, men at det er meget merkelig om en partner i et lykkelig ekteskap er dypt forelsket i en annen. Det er det jeg mener med sterke følelser.

Og med empati mener jeg at enkelte ikke ser ut til å forstå hva de gjør med andre. De mangler totalt evnen til å sette seg inn i andres "lidelser", stille seg i andre sine sko. De tror at det de gjør ikke er så farlig, uten å tenke over hvordan dette vil virke for partneren.

[Gjest Vega]

Så enkelt det er å sette seg til dom over andres liv.

Selvsagt er det helt umulig å være utro om man blir psykisk mishandlet, det er sikkert klin umulig å falle for andre også da. Å få i pose og sekk...hører det med blandt "godene" å bli psykisk mishandlet også? Trodde nemlig pose og sekk -begrepet innebar to GODER.

Selvsagt skal man jo ha lært at trusler om selvmord aldri fullføres..Man får vel anta at alle har lest om dette på KG også..

Selvsagt finnes det aldri noen unnskyldninger.

Den som kan si at man kan styre sine egne følelser og at man er utro om man får følelser for andre - den personen tror jeg er temmelig kald...

Stakkars deg, som du vrir.

Det finnes ikke noen unnskyldninger som duger, men masse svada-unnskyldninger (stakkars meg).

Hvor jeg har lært om selvmordstrusler skal du drite langsomt i - klask saftene dine hvor du vil for min del.

Men kom ikke med unnskyldninger - stå til ansvar for det selv, og ikke bruk den andre som syndebukk...

[Gjest Anonymous]

[

Stakkars deg, som du vrir.

Det finnes ikke noen unnskyldninger som duger, men masse svada-unnskyldninger (stakkars meg).

Hvor jeg har lært om selvmordstrusler skal du drite langsomt i - klask saftene dine hvor du vil for min del.

Men kom ikke med unnskyldninger - stå til ansvar for det selv, og ikke bruk den andre som syndebukk...

Klaske saftene mine hvor jeg vil??? :o

Jeg har ikke sagt at det er greit å være fysisk utro. Men her får man jo samme pepper'n om man får følelser for en annen også..Hvem har sagt at dette er ensbetydende med å havne i senga sammen, eller at den andre også har følelser for deg??? Har man dårligere moral fordi man får følelser for andre? Er det så enkelt at man da bare kan blunke så kommer den andre? Må man opplyse om man at er forelsket til den det gjelder? Hvor lenge varer en forelskelse? Hvorfor blir man forelsket?

Jeg har aldri vært utro, men jeg kan faktisk forstå at enkelte kan være det.

[Tusenfryd]

Det som blir sagt her, er vel stort sett at om du får følelser for en annen og i tillegg velger å leve dette ut, så kom deg ut av ekteskapet. Ta konsekvensen av det du gjør er budskapet her.

Lar han eller hun deg ikke gå, er det maktmisbruk. Og ikke en unnskyldning for utroskap. Da er det helt andre ting som må gjøres og sies.

[Suzy]

Hvis du er utsatt for psykisk maktspill og du blir pga at partneren ikke vil du skal gå ... da går du vel ikke bort og er utro vel' date=' når du er til de grader under støvelen på en annen? Da bruker du det i så fall som en unnskyldning kanskje heller, for din egen feige og unnvikende holdning? Du får jo i pose og sekk, hvorfor skal du gå, tenker du, mens du klør deg i hodet.[/quote']

Kjære Vega...

Jeg har blitt psykisk mishandlet gjennom endel år og jeg var tilslutt utro mot ham - jeg var absolutt under støvelen, som du kaller det - jeg var så kuet at jeg prøvde å sensurere mine egne drømmer, slik at jeg ikke skulle snakke i søvne og si noe galt som han kanskje kunne høre og dermed bli sinna på meg... :-?

Hvorfor var jeg utro? Absolutt ikke for noe pose og sekk prinsipp som du skisserer

Kanskje for å få ham til å kaste meg ut?

Fordi han uansett kjeftet og raste, frøs meg ut og ikke snakket til meg eller tok på meg på uker på grunn av et eller annet galt jeg hadde gjort?

Fordi han mente jeg var utro lenge før jeg faktisk var det?

Fordi jeg hadde det vanvittig vondt og lette etter et eller annet som kunne få meg ut - samme hva!

Vær så snill å ikke kalle oss som har vært psykisk mishandlet for feige - vi er tøffere enn du tror for vi har overlevd. Og er du ikke en av oss - ikke trekk slutninger om noe du ikke forstår :evil: