til dere som har opplevd utroskap og veien vidre?

[AnonymBruker]

Sliter en del etter kjæresten hadde et forhold i 6 måner med en annen jente.

Har valgt og tilgi det og kjempe vidre for vi elsker hverandre og føler det er best for barna.

Men sannheten er at av og til dukker det opp tanker om hvordan di hadde det, hva sa han til henne når di hadde seg, stillinger osv ? HATER tanken på at han har hatt seg med henne og vært kjærlig med henne

Legen min sier jeg må bare slutte å tenke på det og gjøre andre ting når jeg begynner med tankene mine og tenke som så det var meg han ville ha!

Andre som opplever det samme og kanksje kan hjelpe meg md en god tankeendring?

Ps, skal være sakt vi hadde en tøff periode den tiden.... ikke at jeg unnskylder han, MEN jeg kan til dels forstå han hadde behov for kjærlighet og oppmerksomhet!

Ting er så mye bedre mellom åss idag, men er di dumme tankene mine som dukker opp av og til som plager meg :/ Er bare 4 måner siden alt ble avsluttet og vi valgte og gå vidre!

Trenger ikke bli rettet for skrivemåten min, før jeg har store skrivevnasker!

det jeg trenger er og høre det vil ordne seg og at det er normalt at jeg tenker som jeg gjør siden det er så kort tid siden alt skjedde!

Anonym poster: ef065a2f2737a028f27e454f75d9bfc3

[Gjest John]

Eg veit veldig godt kva du går igjenom da min kjæreste hadde eit forhold på 6 månader også, med ein anna mann. Jobber til sjøs så når eg var vekke var det fritt fram.

Det du skriver er heilt normalt. Legen din har rett, men skjønner nok ikkje i det heiletatt kor vanskeleg det er å skifta tema.

Har du spørsmål så spør du kjæresten om det du lurar på, men du må tåla sanninga! Så velg spørsmåla du veit at du tåler å høyra svaret på. Veit ikkje om det hjelper deg men eg lagte meg ei lista på daten med alle spørsmåla eg hadde (over 2 månader) før eg leverte den frå meg. Det er nok så mange spørsmål som rett å slett fyker rundt i hovudet ditt nå at du klarar nok ikkje å huska alle saman når du først skal spør.

Hadde det ikkje vert for ungane ville eg nok pakket tinga hennes og sagt hade, men det hadde kanskje ikkje vore nødvendig for me hadde nok ikkje vore saman på den tida viss det ikkje hadde vert for dei. Det er som du skriver ingen unnskyldning og det har eg sakt klart i frå om. Eg tar ansvar opp til eit viss punkt...

Det er 6 månader sidan hun kom å fortalte meg om affæren hennes. Det har vore tøft, spesielt når eg er på jobb. Det var mange tlf/smser for å sjekke opp kva ho gjor på.

Eg vil anbefale deg å ta kontakt med nærmeste familievernkontor og få ein time der. Det er nesten ein must, for dette er ikkje noke som vil forsvinne av seg sjølv. Her nytter det ikkje å koste det heila under tepper, han små stå for det han har gjort og vera opp for seg.

Har du noken å snakke med utroskapet om?

Får du i deg nok mat?

Får du nok søvn?

Har du ein hobby som kan hjelpe deg over på andre tanker?

Ikkje hold tilbake følelsar. Kjenner du tårene kommer så slepp dei ut.

[Gjest Mannen]

Mann her. Med samboer som hadde et forhold i noen måneder på si.

Vi kom oss videre av en meget viktig grunn: Hun la seg langflat med en gang, gråt og led med meg i månedsvis. Inntil jeg skjønte at det var meg hun ville ha.

Og nærmest like viktig: Hun fortalte alle detaljer igjen og igjen inntil jeg mente å vite sannheten.

Derfor kom vi oss over den akutte krisen. Vi hadde problemer i år etter på, men vi kom oss over det.

I dag - ti år etter - er jeg overlykkelig over at hun reagerte slik når først galt skulle være. For hun var og er kvinnen i mitt liv. Men det var et helvete jeg ikke unner noen.

[AnonymBruker]

tusen takk for svar!

Joda jeg både spiser og såver godt, og har mange og snakke med det om.

men merker de fleste begynner og bli "lei" og synes jeg skal gå vidre!

OG det ønsker jeg selv og, men så kommer di f.... tankene og da føler jeg bare ALT detter tilbake til begynnelsen igjen!

Synes det er så sårt og vite at han jeg elsker mest hær i verden har hatt seg med noen andre... kanskje tillome følt glede og kjærlighet dær og da :'(

vet di og har vert på helgeturer sammen og lekt kjærestepar!

hva gjore jeg? var mamma på heltid hjemme med barna...

føler og ting på en merkelig måte er blitt bedre... VET han aldri blir å gjøre det igjen og det var det han trengte for og innse at det er meg og barna som betyr ALT for han!

han viser anger og prøver så godt han kan og forklare hvorfor ting skjedde, men jeg vil vite ALT og detaliert!

Og det syke er at når jeg får vite ting blir jeg bare lei meg , kanskje ikke så lurt å vite for mye heller?

HOFF jeg blir så fortvilt! hvorfor kunne dette bare ikke ha skjedd?

enekelte dager tar jeg super lett på det og tenker, HAN VALGTE MEG og er meg han vil ha, mens andre dager bare hater jeg han for det!

får bare håpe og tro at en dag leges alle sår, og jeg vil kunne gå lengre perioder uten å måtte plage meg selv med alt som er skjedd :/

Anonym poster: ef065a2f2737a028f27e454f75d9bfc3

[Lilliani]

Utroskap må være noe av det vondeste som finnes! Min samboer gjennom tre år var utro med en venninne av meg. Når jeg fikk vite dette var jeg helt knust, og veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg valgte å bli og prøvde å tilgi. Det gikk egentlig veldig fint det første året etter at jeg fikk vite det, men etter hvert dabbet bare følelsene mine for han av, og jeg gjorde det slutt.

Jeg synes du er utrolig sterk som velger å bli, ts! Om du bare bestemmer deg for at dette vil du virkelig er det bare å stå på. Prøv å ikke tenke så mye på det, selv om det er vanskelig! Jeg håper det ordner seg for deg, på en eller annen måte!

[AnonymBruker]

Takk Lilliani

JA utroskap er nok noe av det verste man kan oppleve i en familie dær man skal føle på tryggheten!

føler ikke selv jeg er så serlig sterk. Lurer nesten av og til på om jeg er svak? jeg kunne kastet han ut og tatt ansvar for barna og sorgen alene, før da vet jeg i allefall den ville gått over og jeg en gang kanskje ville funnet meg en ny som respekterte meg og aldri villet såret meg!

MEN jeg elsker denne mannen så mye at det gjør til tider med vondt en sorgen over utroskape han påførte meg :/

Han er verdens snilleste og kjærligste mann, verdens flinkeste pappa og gjør alt for meg og barna!

føler på en rar måte at han er min klippe i live og vi har bygd fjell sammen og opplevd så mye godt!

vi har 3 barn og gode jobber begge 2,fint hus og mange gode venner!

vi har det morsomt ilag og finner på mye ilag!

MEN så måtte han en kveld dra ut å se denne jenta, og da tok han kontakt med henne og de chattet i månesvis før de møttes.

han sier han lot seg rive med tilslutt og syntes hun var vakker og morsom :'(

vi hadde en tøff periode den tiden, men det var aldri i mine tanker og finne meg en flørt pga det!

når vi snakker om det idag sier han at det var det dummeste han noen gang kunnet gjort... han lurte åss alle for litt spenning i hverdagen!

hun ble stupforelsket i han og er nok såret i dag. nesten så jeg synes synd i henne og, men hun viste om meg.

så jeg hater vel henne og til tider!

Nå sitter jeg og tenker med med selv : hvorfor gidde å bruke så mye energi på disse såre tankene? han er jo tilbake og vi har det bra!

barna har det topp og vi har funnet gnisten tilbake!

har lest mye på nette og ser utroskap går igjen i de fleste hjem, og mange skriver de er så glad i ettertid de ikke ga opp men kjempet for det de trodde på!

HÅPER av hele mitt hjerte at en dag vil jeg og kunne se tilbake og tenke det

Anonym poster: ef065a2f2737a028f27e454f75d9bfc3

[Gjest Pus]

Du er sterk