Kjæresten min sa noe som fikk meg til å reagere..

[Gjest Gjest]

Jeg spurte rett etter faktisk, og han svarte som alle andre kjærester sier: "Ja, du vet jo jeg elsker deg".

Men altså, jeg tenker litt slik hvor dypt stikker det egentlig? Han har jo blitt dumpet igjennom hele livet sitt, så kanskje han ikke lenger klarer å binde seg så sterkt? Jeg merker også at han aldri viser svakhet ovenfor meg eller andre. Jeg har aldri sett han felt en tåre, han blir aldri sjalu og han lever på en måte som at ingenting når inn til han følelsesmessig. (Kanskje dette bare er noe jeg tror, men føles slikt inni mellom).

Anonym poster: 7533a9967ea46bd260cfeed48125346a

Kjenner meg igjen. Jeg tror ikke han jeg var sammen med ante hva det vil si å virkelig elske noen engang. Jeg gjorde det slutt etter altfor lang tid....

[Steinar40]

Håper noen kan komme med innspill på hva dere tenker om saken.

Kjæresten min på 25 år har hele sitt liv sitt blitt nedtrykt, både av familie og venner. Hans mor var alkolisert og ville ikke ha noe med han å gjøre, så hun ga han i fra seg når han var 8 år. Faren hans prater han med kanskje 3 ganger i året.

Hans ekskjærester opp igjennom årene har alltid brutt ut av forholdet, ikke ham selv. Dette har ført til at han har fått et svært lavt selvbilde, og lukket sine følelser inne.

For noen år siden møtte han en jente. Han falt hard for henne, mens hun gav mer eller mindre blaffen i han. Han hadde aldri før vært så forelsket. Det ble ikke noe forhold med de to.

Så møtte kjæresten min meg, for to år siden. Jeg merket fra starten av at han ikke ville prate om følelser, ei heller vise for mye av dem. Men jeg forelsket meg i han, og elsker han den dag i dag. Desverre mistenker jeg av og til at hans følelser for meg kanskje ikke er like sterke. Jeg mistenker at han faller mer for den type jenta som gir blaffen i han, slik som hans forrige kjærlighet. Han har til og med innrømmet å ha likt henne ekstra godt fordi hun var vanskelig å få, samt at hun minnet ham om moren sin som heletiden avviste han.

I går kveld hadde jeg og kjæresten min en liten prat. Jeg spurte han hvorfor han vil ha meg, av alle andre jenter i verden. Hva som er så spesielt med meg.

Han svarte følgende: "Fordi du elsker meg."

Jeg ble litt lei meg over svaret. Det virket på en måte som at han ikke er sammen med meg for den jeg er, men fordi han endelig har funnet en jente som elsker han.

Jeg fortalte at jeg ble litt skuffet over svaret, og da svarte han "ja, men så liker jeg deg jo også fordi du er snill og slikt."

Så nå sitter jeg her og føler at han bare er sammen med meg fordi han ikke tror at en jente av hans type noengang vil elske han tilbake.

Hva hadde dere tenkt om saken?

Anonym poster: 7533a9967ea46bd260cfeed48125346a

Høres bra ut i mine ører.

Noe ala; "Fordi du er du."

[Asso]

Jeg synes det hører ganske fint ut det han sa.

Jeg tror også at du bør være litt forsiktig med ham, ikke tvinge ham til å snakke og slikt, men ta det litt etter litt.

Jeg skjønner litt at du er skuffet over svaret, men personlig hadde jeg blitt veldig glad for det svaret.

Han er med deg fordi du gir ham noe andre ikke har klart å gi ham før. Jeg tror du bare må ta det litt med ro, og la han komme til deg

[AnonymBruker]

Jeg vil jo ikke at han skal være sammen med meg bare fordi jeg elsker han. Og han kan da ikke være sammen med en jente bare fordi han blir elsket!

Det nye dilemmaet mitt er at jeg har blitt gravid!!!! Jeg tok test idag, som slo ut positiv.

Hva i helvette skal jeg gjøre nå da? Nå er jeg i vært fall stresset!! Vi har det jo bra sånn ellers, men det er mye problemer ang. det at han er dårlig på å kommunisere og prate om følelsesmessige ting.

Han virker absolutt til å ha "emosjonel deservasjon". Ubesluttsom, forandrer fort mening, søker etter noe til å fylle sitt tomrom, har vansker med å knytte seg skikkelig osv.

ts

Anonym poster: 7533a9967ea46bd260cfeed48125346a

[AnonymBruker]

Jeg vil jo ikke at han skal være sammen med meg bare fordi jeg elsker han. Og han kan da ikke være sammen med en jente bare fordi han blir elsket!

Det nye dilemmaet mitt er at jeg har blitt gravid!!!! Jeg tok test idag, som slo ut positiv.

Hva i helvette skal jeg gjøre nå da? Nå er jeg i vært fall stresset!! Vi har det jo bra sånn ellers, men det er mye problemer ang. det at han er dårlig på å kommunisere og prate om følelsesmessige ting.

Han virker absolutt til å ha "emosjonel deservasjon". Ubesluttsom, forandrer fort mening, søker etter noe til å fylle sitt tomrom, har vansker med å knytte seg skikkelig osv.

ts

Anonym poster: 7533a9967ea46bd260cfeed48125346a

Han elsker deg nok, han bare har ikke noen annen måte å kommunisere det på.

Jeg har som sagt hatt emosjonell deprivasjon, men det er fremdeles noen småting som henger igjen, men det skal jeg ta meg av selv da det rett og slett handler om å være selvbevisst og hvilke valg man tar.

For min del startet det med at jeg begynte hos psykolog fordi jeg følte meg veldig nedstemt, men hun kunne ikke sette noen klinisk diagnose på meg. Jeg begynte med å fylle ut noen skjema, og når jeg slo ut på en spesifikk ting sa hun at hun mente jeg slet med en emosjonell deprivasjon som følge av at foreldrene mine, spesielt moren min ikke ga meg noe særlig oppmerksomhet i barndommen. Jeg har ikke lært meg hvordan jeg skal sette ord på følelser o.l., noe som har gjort meg ganske "handicappet" i hvordan jeg skulle kommunisere følelsene mine i kjæresteforhold.

Jeg fikk et kapittel fra en bok som handler om negative leveregler, og jeg følte i bunn og grunn at det stemte ganske godt. I løpet av et fåtall timer gikk jeg og psykologen inn for å "fikse" dette. Det innebar at jeg måtte gå tilbake til episoder i livet mitt hvor jeg følte meg avvist, ikke forstått og rett og slett uelsket, og "leve ut" barnet i meg og det jeg aldri fikk. Deretter så vi på hva jeg kunne forandre i livet mitt her og nå, hva jeg bør og ikke bør gjøre, spesielt i forhold til potensielle partnere.

Jeg er i et forhold som jeg i perioder har vært veldig "lei" av. Jeg har hatt en tendens til å synes det har vært gøy å jakte på gutter, og når jeg fikk dem gikk jeg lei. Mye fordi jeg har vært redd for å gå inn i et forhold og å åpne meg for folk. Kjæresten min er den jeg desidert har jaktet mest på, og jeg har vært litt lei av forholdet, men det har også vært fordi jeg ikke har åpnet meg ordentlig, og dermed følt at han ikke har forstått meg (rart det der). Men vi har et godt forhold ellers, vi passer godt sammen personlighetsmessig og jeg trives veldig godt med ham. Så psykologen mente har jeg burde holde på ham, selv om han kanskje var et resultat av deprivajsonen.

Jeg er ikke lei lenger. Nå klarer jeg å åpne meg for ham, og jeg har lært meg å kommunisere følelsene mine, så han forstår faktisk hva jeg trenger. Og jeg har det bedre med ham enn noen gang.

For kjæresten din sin del høres det ut som om han alltid jager etter det han ikke får, og dem som ikke vil ha ham. Dette har helt klart sammenheng med det han opplevde i barndommen. Moren hans ville ikke ha ham, så derfor repeterer han dette om og om igjen, og sårer seg selv mer og mer. Men det høres ut som dere har et godt forhold ellers, og at han er en fin fyr, så du burde holde på ham så lenge han tør å jobbe seg gjennom dette. Ikke bare for din del, det kommende barnet sin del, men aller mest for hans egen del. Jeg har gått rundt hele livet og følt at noe har vært galt, at jeg savner noe, at jeg mangler noe, og at ingen kan oppfylle det. Som om jeg var dømt til å være forever alone. Nå føler jeg ikke det lenger. Han burde jobbe seg gjennom dette. Det er først når han er i stand til å kommunisere følelser at han vil bli en god forelder. Grunnen til at jeg ble som jeg ble var at foreldrene mine ALDRI kommuniserte følelser. Det gjelder sikkert din kjæreste også. Derfor burde han ta tak i dette dersom han ønsker å bli far.

Du burde vise ham en artikkel webpsykologen har skrevet om emosjonell deprivasjon. Be ham ta stilling til om han føler dette stemmer selv. Er han enig skal du hjelpe ham å oppsøke hjelp. Han trenger å snakke om dette. Da vil han klare å snakke med deg også. Jeg trengte som sagt få timer for å fikse det som plagde meg gjennom hele livet. Det tok omtrent ti psykologtimer, og det er den beste investeringen jeg har gjort.

Lykke til, og gratulerer med graviditeten.

Anonym poster: 1e656fe9130746574aa1e13eb4cf11e0

[Anglofil]

Han sa det som det var, han er ilag med deg fordi du elsker ham. Hva han føler er ikke vesentlig her, for ham.

Kanskje ikke for ham, men det er nok ganske vesentlig for ts, Jeg vet ihvertfall med meg selv at det aldri hadde vært nok for meg om min mann kun var sammen med meg fordi jeg elsket ham og var den eneste som ville ha ham. I et forhold vil man jo gjerne at ens partner elsker en tilbake, og ikke bare er i forholdet fordi det føles godt og komfortabelt å bli elsket.

Mvh Yvonne

[Gjest Erm]

Ikke still sånne spørsmål som "Hvorfor elsker du meg?", "Hvorfor er du sammen med meg?", "Hva liker du best med meg?", "Hva liker du dårligst med meg?" osv. Det er alltid mulig å tolke svaret på disse spørsmålene negativt, uansett hva de er.

[AnonymBruker]

Minner meg litt om forholdet til min kjæreste.Min er også ganske avstengt følelsesmessig så jeg syns noen ganger at det vanskelig å vite hva han føler for meg, men han sier at han elsker meg så da må jeg nesten bare stole på det.

Min er sånn at han nesten vegrer seg for å vise følelser, så han vil nesten aldri vise at han føler noe som helst.Husker jeg syns det var underlig i begynnelsen.Skulle vi noe kunne jeg undre meg om han virkelig ville for han virket ikke som han gledet seg.Nå vet jeg at han bare er sånn selv om det fortsatt er vanskelig å forstå han til tider.

Men har hatt perioder der han har åpnet seg, og det er bare gull verdt.Vet at det er utrolig vanskelig for han så jeg setter stor pris på det når det først skjer.

Tror det er viktig å ikke presse han for mye.Merker at når jeg har gjort det så kommer jeg ingen vei.Ellers tror jeg at du må stole på at det er deg han vil ha, og for han krever det nok mye å åpne seg, og jeg syns også at det han så var fint sagt

Er enig med den som skrev at du må se på handlingene hans og ikke overtolke ordene hans.

Anonym poster: c3025aac5aade39d731c3fc3f76f9f02