barneoppdragelse: datteren til venninna mi er stygg med gutten vår.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et lite dilemma med venninna mi. Jeg har en gutt på 15 mnd, og hun har en jente på godt over 2 år.

Hver eneste gang vi er sammen, dytter datteren til venninna mi gutten vår over ende, eller tar i fra han alle leker, eller overtar det han holder på med.

Vår lille gutt er av den forsiktige typen, og gjør aldri motstand når dette skjer, selv om jeg sitter å ønsker at han skal ta igjen hver eneste gang. For hun er ganske stygg med han til tider.

Jeg vet at dette er helt vanlig blant små-barn, men problemet er at moren aldri irettesetter jenta si.

Hun tar alltid den : "jeg forstår at du vil ha leken hans, men nå var han først" med i mine ører en ganske så fløyelsmyk stemme.

eller "dyttet du han fordi han ikke ville bli med deg til lekeapparatet? Jeg forstår at du ville ha han med deg, men han må få bestemme selv".

en gang sa jeg ganske hardt "nei, nå må du vere snill med ... (navnet på sønnnen min) en dag hun dro alle lekene han hadde ut av armene hans, ting etter ting, og da mente venninna mi at jeg skremte jenta.. det skal seiest at jeg bare var litt streng i stemma, ikke noe roping eller noe i den dur

hva tenker dere om dette?

Anonym poster: 6cf5e0c02b46303bdd3b2555ef6828fc

Anonym poster: a443e5d4d8a137b01a238eeaec08fd4a

[Gjest Gjest]

Gi barnet en beskjed.

[Bernardette]

At en toåring bør tåle å høre at noe er galt, ærlig talt.

[AnonymBruker]

Måten hu sier ifra på er jo en ganske typisk "pedagogisk riktig greie". Jobber hu i barnehage ellerno?

Anonym poster: 8df00f66b63cf05cd09e3408aba80d3b

[AnonymBruker]

hva tenker dere om dette?

Anonym poster: a443e5d4d8a137b01a238eeaec08fd4a

Ut fra beskrivelsen din tenker jeg at venninna di høres altfor "snill" ut (det er vel ikke akkurat snilt å ikke oppdra ungene sine, men), og at du får tale gutten din sin sak inntil han klarer å sette på plass ungen selv.

Anonym poster: 37923cd992e29ad64d9c03d3cada0137

[Aja]

Det er din oppgave å beskytte barnet ditt når han ikke klarer det selv. Skjønner det blir litt vanskelig for deg, men han er jo mye viktigere enn å ikke fornærme venninnen din. Du kan forklare henne at du ikke syntes det er greit og at om ikke hun tar tak i det, blir du nødt. Håper hun skjønner det om du tar det opp med henne på en ok måte.

[Samine89]

Sånt skjer blandt alle barn, men det er fortsatt ikke greit, alle barn må lære å dele og være snille med hverandre. Når jeg er med mine venner og med deres barn gjør noe galt, så sier jeg ifra til barnet at slik oppførsel er ikke lov, en toåring skjønner det. Heldigvis så synes mine venninner at det er greit at jeg sier ifra, samme gjør de med mitt barn om h*n gjør noe galt mot deres barn. Noen ganger kan det hjelpe at barnet hører det fra noen andre voksne, da skjønner de kanskje "alvoret"

[GammelKaktus]

Jeg hadde gjort det samme som deg. Må da kunne gi ungen beskjed når hun gjør noe hun ikke skal gjøre. Hadde gjort det samme hvis det ar min sønn som dyttet og tok lekene til et annet barn hele tiden.

[Gjest orkan]

Det er viktig å skille på stemmebruk når man snakker til barn, men samtidig gjør venninnen din også noen veldig riktig. Når barn får beskjeder vil de ha større nytte av å høre hvorfor de får "kjeft" for sine handlinger. Venninnen din lar barnet få beskjed om at hun forstår hva barnet vil, men at det ikke lar seg gjøre fordi sånn og sånn. Det er mye mer nyttig enn å være krass og streng og bare avfeie med "nei, ikke gjør det. Fy!".

[Redbull]

Hadde gjort akkurat det samme som deg

[ViljaH]

Det er lov å snakke til andres barn med passe streng stemme, altså ikke superstreng. Og bruk enkelt språk så du blir forstått. Du kan si f.eks "Ikke lov å ta ut av hånda - Du må vente på tur, om en liten stund kan du bruke den" "Ikke lov å dytte, det blir aua"

[Gud]

Det er lov å snakke til andres barn med passe streng stemme, altså ikke superstreng. Og bruk enkelt språk så du blir forstått. Du kan si f.eks "Ikke lov å ta ut av hånda - Du må vente på tur, om en liten stund kan du bruke den" "Ikke lov å dytte, det blir aua"

Jeg har ikke barn og jobber ikke med barn, så her er en sak jeg lurer på. Skjønner ikke barn det like godt om man snakker "korrekt" til dem? Må man bruke "barnespråk"?

Endret 29. oktober 2012 av Gud

[ViljaH]

Du må modifisere ordvalg og setningslengde så barnet har en sjanse i havet til å henge med. Det er bra å snakke normalt og ikke babyspråk, da lærer de mer. Men altså ikke alt for vanskelig, da blir du bare ignorert. Barnet her er 2 år, så hun henger neppe med på intrikate filosofiske utgreiinger Det er lettest å tilpasse språket sitt overfor barn man kjenner godt, snakke litt i øvre skikt av hva de forstår, introdusere nye ord og konsepter i passe doser.

[Brunhilde]

Det er lov å snakke til andres barn med passe streng stemme, altså ikke superstreng. Og bruk enkelt språk så du blir forstått. Du kan si f.eks "Ikke lov å ta ut av hånda - Du må vente på tur, om en liten stund kan du bruke den" "Ikke lov å dytte, det blir aua"

Ja, men det er også lov å snakke til både eget og andres barn med et normalt, om enn noe forenklet, språk.

"Nei, du kan ikke ta den fra ham, du må vente til han er ferdig med å leke med den" og "det er ikke lov å dytte, det gjør vondt" er da virkelig gode alternativ som samtidig lærer barnet god setningoppbygging og normal bruk av ord.

"Det blir aua" - hva er det for slags måte å snakke til barn på? Sier du det når en unge slår seg? "Ble det aua?" Nei, vet du hva!

[AnonymBruker]

Måten hu sier ifra på er jo en ganske typisk "pedagogisk riktig greie". Jobber hu i barnehage ellerno?

I følge Reggio Emilia i så tilfelle, bedre kjent som "fri oppdragelse". Montessori er ikke slik!

Anonym poster: 87f6047b59125cb6bcf19796bfc2a0cd

[AnonymBruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns flere her har helt feil syn på barneoppdragelse. Det er lov å bruke stemme når man snakker til barn. Og jeg har ingen tro på denne nymåtens oppdragelsesmåten. Jeg syns ikke jeg ser mindre vold, mindre grådighet, mindre mobbing i samfunnet eller på skolen. det jeg ser er flere og flere offer for dette som ikke klarer å si i fra selv eller har behov for krisehjelp og ender opp i depresjoner rett og slett fordi de ikke er forberdt på sånt lenger. Syns man lager en generasjon pingler for andre å tråkke på.

Anonym poster: aa3bb68e0f77d0fb77988752649fa37d

[ViljaH]

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns flere her har helt feil syn på barneoppdragelse. Det er lov å bruke stemme når man snakker til barn. Og jeg har ingen tro på denne nymåtens oppdragelsesmåten. Jeg syns ikke jeg ser mindre vold, mindre grådighet, mindre mobbing i samfunnet eller på skolen. det jeg ser er flere og flere offer for dette som ikke klarer å si i fra selv eller har behov for krisehjelp og ender opp i depresjoner rett og slett fordi de ikke er forberdt på sånt lenger. Syns man lager en generasjon pingler for andre å tråkke på.

Anonym poster: aa3bb68e0f77d0fb77988752649fa37d

Hvis det var mitt innlegg som delvis inspirerte ditt, så mener jeg med "passe streng stemme" at man kan være fast og bestemt, men ikke skremme barnet. Stort sett bør den superstrenge stemmen brukes bare av dem som kjenner barnet godt. En 2-åring gjør ikke så alvorlige ting at det kvalifiserer til at voksne utenfor indre sirkel er superstreng.

[ViljaH]

Ja, men det er også lov å snakke til både eget og andres barn med et normalt, om enn noe forenklet, språk.

"Nei, du kan ikke ta den fra ham, du må vente til han er ferdig med å leke med den" og "det er ikke lov å dytte, det gjør vondt" er da virkelig gode alternativ som samtidig lærer barnet god setningoppbygging og normal bruk av ord.

"Det blir aua" - hva er det for slags måte å snakke til barn på? Sier du det når en unge slår seg? "Ble det aua?" Nei, vet du hva!

Til en to-åring sier jeg aua ja. Det er et vanlig ord til små barn her. Når de blir større innfører man gradvis mer fullstendig språk. Jeg sa også Pip-pip om fugl i starten, likevel har min sønn klart overgangen til å si Fugl. Han er nok uvanlig intelligent

[AnonymBruker]

Man skal aldri undervurdere et barn! Men man kan ikke lære hva som er rett og galt hvis man bruker samme toneleie og måte å prate på uansett hva slags setting det er..

"Lille gull, nå må du spise opp maten din da.."

"Men sånn kan du ikke gjøre, da blir det aua.."

"Ikke slå storebror, det er ikke snillt"

Disse tre setningene sagt med samme fløyelsmye stemme gir ingen indikasjon til barnet, uansett alder, på hva som er greit og ikke greit!

La barnet forstå hva du vil frem til.

Anonym poster: de15fee0feec252d97cb9adb6bb49701

[Genesis]

Det er viktig å skille på stemmebruk når man snakker til barn, men samtidig gjør venninnen din også noen veldig riktig. Når barn får beskjeder vil de ha større nytte av å høre hvorfor de får "kjeft" for sine handlinger. Venninnen din lar barnet få beskjed om at hun forstår hva barnet vil, men at det ikke lar seg gjøre fordi sånn og sånn. Det er mye mer nyttig enn å være krass og streng og bare avfeie med "nei, ikke gjør det. Fy!".

En toåring har ikke kapasitet til å kognitivt prosessere det du sier i den grad at det fører til en atferdsendring. Snakker du derimot med litt strengere stemme, lærer barnet at det får en negativ konsekvens når h*n gjør noe galt.