Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Jeg er 22 år, helsefaglærling, samboer og mors beste barn. Jeg har vært sammn med den samma gutten nå i 4 år, han r 26 år på papiret, 14 i hodet og 80 i person. Han er veldig snill, mn sjukt ego og kjederlig.. Han var 25 når han flyttet hjemmefra og da var det je som drogen ut.. Men fy faen det har vært som å oppdra en unge! Og være sammen med han har gjort at je har vært mye alene, ensom, vi r sjeldent med på no lenger og har sex 1-2 ganger i mnd. Jeg har alltid vært flink og snill og med manglende selvtillit så lik je å ha d pent å ryddig.. Så dagen min består av å jobbe, vaske/stelle hus , lage middag, gå tur med hunden, få avslag på sex og sove.. D r greit at livet ikke r et eventyr, men jeg skulle ønske livet var fylt med litt mer morro, sex og det sosiale som je hadde så mye av før jeg fant han. I helga så vil je feste eller gjøre no gøy og han vil sitte hjemme.. Og jeg vil jo ha unger etterhvert, men han har ingen ansvars bevisthet i d hele tatt for hunden el andre rundt seg. Vi har prata mye sammen om de forskjellige problema, mn han sier som oftes ikkeno og så promper han el ett el anna for å komma over på noe anna.. Jeg føler jeg er en gartner og han en rose.. Jeg vil jo også være rose! Jeg føler ikke at hjertet mitt er helt på riktig plass og vet ikke om jeg enda en gang skal vente og se om ting forandrer seg el om jeg skal gå videre i livet mitt.. Leve litt, finne en jeg har noe tilfelles med. Mn d r ikke alltid grønnere på den andre sida det vet jeg! Har nemlig vært i fast forhold hele mitt date liv og han her er så absolutt mye bedre enn de andre. Også er han jo veldig kjekk, han slår meg ikke, han stjeler ikke, han har jobb og går bra med min familie. Kanskje jeg ikke fortjener bedre? Jeg er jo ikke perfekt jeg heller.. Uff.. Vanskelig.. Hva skal jeg gjøre?

[domino2]

Høres ut som en kopi av min x.

Jeg var jo glad i han, så ble nok i forholdet lengre enn jeg egentlig ville.

Jeg skal ikke være som mange her på KG og si "dump han, finn deg noe andre, osv". Men jeg vil bare si at man lever (som jeg vet) bare en gang, ta vare på denne gangen. Jeg drømte også om å dra ut på fest og ha det gøy, osv. Men fikk aldri gjort det i det forholdet jeg var i. Nå har jeg vært singel i 4 mnd, er ute med venner og på fest nesten hver helg, og lever virkelig livet! Tenker bare på meg selv og hva jeg har lyst til å gjøre.

Det gjør vondt i starten, men å se tilbake på det etterpå så har det beriket mitt liv. Han var uansett ikke fyren jeg så for meg å være sammen med livet ut, og da kunne jeg likegjerne gå videre og ikke "kaste bort" mine unge år.. :-)

Jeg hadde akkurat samme tanken som deg; "fortjener jeg ikke bedre", "kan jeg få meg ny type noen gang eller er jeg for dårlig til det", osv. Men det fins mange likesinnede som meg der ute, og nå har jeg funnet ut at singellivet er deilig her og nå, og har fått napp hos flere menn med mye mer vett i skallen og voksnere innstilling til livet. Jeg har derimot tenkt å være singel for en stund og "bli kjent med meg selv", finne ut hva jeg vil.

Er det vits å kaste bort mer tid på noe du kommer til å angre på? Du er ung, og har mye å gjøre før du blir gammel og grå. Kos deg med livet og lev hver dag som det skulle vært den siste..

Puh, mye filosofisk her, men det er slik jeg tenker :-)

[skreppamedleppa]

Enig med domino2 hun sier mye bra i innlegget sitt.

Det er nok veldig enkelt å skrive dump han, men ofte er det ikke så enkelt når man er oppi situasjonen

Når jeg vokste opp fikk jeg et kjærlighets råd fra min eldre søster, det var å ikke finne meg en som aldri hadde bodd hjemmenfra, og da jeg ble gammel nok til å skjønne hva hun snakket om så var det akkurat det jeg gjorde, skjønte hva hun snakket om.

Og det at han ikke slår deg, eller ikke stjeler er ikke en mal på om han er snill eller ei, heller ikke om hva du fortjener. kanskje har du dårlige erfaringer siden dette er kriterier du føler for å nevne at han ikke gjør, men oppegående mennesker slår ikke, fysisk vold fortjener ingen.

Å få barn sammen, leve sammen, bli gamle, løse livets problemer og elske hverandre sammen med en person du føler ikke har ansvarsbevissthet eller slepper en promp for å slippe å forholde seg til enkelte problemer, jeg vet ikke, høres ikke ut som et liv laga. Men det høres også ut som du vet dette.

Det er ingen som er perfekte, alle har vi noe ved oss selv som ikke er egenskaper vi føler vi er stolt av, men det betyr ikke at vi skal være fornøyd om man har en samboer som ikke slår eller en som familien liker.

Å være sammen med noen, bare for å være sammen med noen, for å unngå singellivet, for frykten av å ikke være god nok for andre når du er så ung, har vært i et langtidsforhold og føler du mangler så mye i forholdet du er i nå er nok vanlig men kanskje singel tilværelsen åpner opp nye dører. Sjansen for å bli kjent med seg selv og får å finne en som har en annen kommunikasjonsmetode enn promping og kan kombinere en morsom tilværelse, ansvar, sex og romantikk på en annen måte..

Lev mens du kan og jeg sier som l'oreal gjør:

because you're worth it..