Ingen gratulasjon fra foreldre på bursdagen...

[Gjest Gjest]

Jeg er voksen, men kjenner at her blir jeg et lite barn.

Jeg hadde bursdag for nesten to uker siden, og på dagen fikk jeg ingen tlf eller sms fra min mor eller far med gratulasjon. Dette var jeg forberedt på, men det såret likevel. Det er ikke første gangen.

Noen dager senere var jeg på besøk hos dem, og spurte på spøk om de ikke hadde glemt noe. Da gratulerte de, og sa åja, du hadde jo bursdag!

Ingen gratulasjon, og ingen gave. Dette skjer hvert år.

Jeg gratulerer alltid dem, og lager istand middag el lignende når de har bursdag.

Er det for mye forlangt å bli husket på av sine foreldre selv om man er voksen?

[Gjest Fleecejakke]

Sånn er mine foreldre og (de er skilt). Faren min har tatt det til seg nå etter en liten oppvask. Jeg reagerte fordi han også glemte barna mine, men han har nå tatt seg sammen. Min mor har jeg gitt opp. Hun husker ikke ungene og ikke meg. Søsteren min derimot, hun husker dagen hennes.

Endret 28. oktober 2012 av Fleecejakke

[Gjest Gjest]

Sånn er mine foreldre og (de er skilt). Faren min har tatt det til seg nå etter en liten oppvask. Jeg reagerte fordi han også glemte barna mine, men han har nå tatt seg sammen. Min mor har jeg gitt opp. Hun husker ikke ungene og ikke meg. Søsteren min derimot, hun husker dagen hennes.

Takk for svar. Det er ikke det at de glemmer det, de husker det. Men de later som de glemmer det. Og nevner jeg gave så sier de: jammen du har vel fått gave?. Nei, det har jeg ikke. Gaven er ikke poenget her, men selve oppmerksomheten. Synes det er veldig rart. De er like mot søsknene mine.

[Gjest Fleecejakke]

Takk for svar. Det er ikke det at de glemmer det, de husker det. Men de later som de glemmer det. Og nevner jeg gave så sier de: jammen du har vel fått gave?. Nei, det har jeg ikke. Gaven er ikke poenget her, men selve oppmerksomheten. Synes det er veldig rart. De er like mot søsknene mine.

Ja, altså mine kan huske det to dager før de også, så det er vel helst det at de "glemmer". Jeg har sluttet å bry meg i forhold til meg selv, men i forhold til barna er det trist.

Moren min sier gjerne at vi skal få gave, vi må bare vente til ..fyll inn hva som helst.. Noen ganger slår hun til, men svært sjeldent.

Endret 28. oktober 2012 av Fleecejakke

[Gjest Allergikeren]

Gave er det noen år siden jeg har fått, og det er ikke så nøye lenger. Men gratulasjon har jeg alltid fått, så det blir stusselig hvis de noen gang skulle utebli fullstendig.

Jeg tenker slik at den ene dagen i året er det jo fint med litt oppmerksomhet, uansett alder. Om så bare en tekstmelding eller en epost, så er jo det også noe som viser at man husker på det. Og sine egne barn burde man da huske? Morfar ringer fremdeles til mamma og onklene mine for å gratulere dem med dagen, enda samtlige har passert femti ...

[The Imp]

Jeg er voksen, men kjenner at her blir jeg et lite barn.

Jeg hadde bursdag for nesten to uker siden, og på dagen fikk jeg ingen tlf eller sms fra min mor eller far med gratulasjon. Dette var jeg forberedt på, men det såret likevel. Det er ikke første gangen.

Noen dager senere var jeg på besøk hos dem, og spurte på spøk om de ikke hadde glemt noe. Da gratulerte de, og sa åja, du hadde jo bursdag!

Ingen gratulasjon, og ingen gave. Dette skjer hvert år.

Jeg gratulerer alltid dem, og lager istand middag el lignende når de har bursdag.

Er det for mye forlangt å bli husket på av sine foreldre selv om man er voksen?

Synes ganske synd på deg Er de ikke takknemlig for oppmerksomheten de får fra deg?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd dette, men jeg har alltid hatt selskap eller sammenkomst på dagen da. Serverer som regel kaker og ber da foreldre, svigers, svigerinne med familie. Kanskje de skjerper seg om du gjør en liten ting utav bursdagen din?? Jeg gjør det samme for mannen, og de andre i familien har også små sammenkomster når det er bursdag.

Anonym poster: b4d3c56732af5699c153be7b269d1cb6

[Anciol]

Jeg får alltid en liten ting i bursdagsgave fra foreldrene mine i år fikk jeg en fin liten frosk i glass som sitter på hedersplassen i settehyllen min:) og mamma slår sitt bursdagsselskap sammen med mitt siden hun har bursdag 10 dager etter meg:)

[Gjest fr21_5ffdsa]

En gratulasjon bør du kunne forvente hvert år. Gjerne via telefonsamtale. Presang bør du egentlig også kunne forvente dersom foreldrene dine er i fast jobb.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke stelt i stand bursdagselskap til mennesker som ikke klarer å huske min bursdag.

Anonym poster: 5b681d733753166c95b73358f404b604

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke stelt i stand bursdagselskap til mennesker som ikke klarer å huske min bursdag.

Anonym poster: 5b681d733753166c95b73358f404b604

Det må jeg gjøre! Mamman min er så gammel at hun ikke husker verken min eller egen bursdag, men når jeg henter henne og sier at vi skal feire min bursdag, så husker hun på det. Og da vil hun gjerne både gi meg bursdagsklem og stoppe på blomsterbutikken for å kjøpe en blomst til meg.

Men i dette tilfelle tenker jeg at TS foreldre faktisk ikke bryr seg om å markere bursdager generelt, det finnes mennesker som bare vil la det "flyte forbi" uten å tenke over det. Jeg ville sagt det til dem at jeg blir trist og lei meg når de ikke tenker på meg på en sånn dag. Å invitere til kake og kaffe er en måte å si til dem: jeg vil gjerne at min bursdag huskes og markeres!

Anonym poster: 73d9e30c46df7f8e9df3814ed8ddc85a

[Gjest Gjest]

Sånn er min mann også

Det hender at jeg dytter han ut døra og sier at han skal kjøpe en ting fra ungene for syns skyld, men det blir jo ikke akkurat en oppmerksomhet som varmer nei...

sympatiklem fra meg her altså