AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2012 #1 Skrevet 28. oktober 2012 Jeg har en voksen stedatter (21) som jeg har kjent siden hun var 11, altså i ti år. Likevel har jeg aldri klart å få et naturlig og avslappet forhold til henne. Vi er høflige og greie mot hverandre begge to, og hun stoler nok på meg til å be meg om hjelp i tilfeller der jeg har bedre forutsetninger til å hjelpe enn foreldrene har. Men det føles litt anstrengt mellom oss. Litt som om vi begge anstrenger oss for å si og gjøre det rette, uten å kunne slappe av i hverandres selskap. Iblant har jeg følt (i årenes løp) at ting har løsnet mellom oss og at vi har kommet hverandre nærmere, men så er det som om ting kjølner til igjen uten at det har skjedd noe spesielt. Sånn har ting gått fram og tilbake egentlig i alle årene vi har kjent hverandre. Jeg (og min mann og hans familie) har tenkt at det var tpubertetshormonene hennes som gjorde at vi aldri kom hverandre nær tidligere, og hun var en stor utfordring for sine foreldre og meg i tenårene. Det var ganske naturlig at stedatteren min ikke var begeistret for meg da. Men jeg hadde håpet at vi skulle komme hverandre nærmere med tida, uten at det har skjedd. Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen? Bare fortsette med dette høflige overflateforholdet, eller gå inn for å komme henne nærmere? Anonym poster: f9792cf65abda76c4be40ace329c22b5
Gjest Violetta Skrevet 28. oktober 2012 #2 Skrevet 28. oktober 2012 Har du prøvd å prate med henne om det?
xinnia Skrevet 28. oktober 2012 #3 Skrevet 28. oktober 2012 Du er den som er voksen- så du må være den som prøver hele tiden uten å tvinge deg på..:-))
Anglofil Skrevet 28. oktober 2012 #4 Skrevet 28. oktober 2012 Kan det være at hun rett og slett ikke vil ha et nærere forhold til deg? Det finnes jo mennesker man kan ha et ok forhold til, men som man egentlig har noe ønske om å komme nærmere. Rett og slett fordi man kanskje ikke "klaffer". Det trenger ikke å bety at det er noe galt du har gjort, men at dere rett og slett ikke "passer sammen". Mvh Yvonne 2
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2012 #5 Skrevet 28. oktober 2012 ikke forvent at hun skal forholde seg til deg slik hun gjør med sin egen mor. ikke treng deg på. self. skal du vere høfelig.du må ikke forvente noe som helst. når hun kom inn i livet dit,var det en konflik mellom foreldrene da? ble du veldig involvert fort..eller ventet du 2 år slik man bør før mann flyttet sammen med faren?
The Imp Skrevet 28. oktober 2012 #6 Skrevet 28. oktober 2012 Misvisendes tittel. Man kan bli lurt til å tro at du hadde satt av en stedatter hos forhandler.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2012 #7 Skrevet 29. oktober 2012 Husk at jenta var ganske så stor da du kom inn i livet hennes, og dermed vil et tett, nært forhold vanskeliggjøres. Vær fornøyd med det dere har. Anonym poster: 1dec00f08ecc850be1d21dc0594afa0c
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2012 #8 Skrevet 29. oktober 2012 Jeg ble kjent med stefaren min da jeg var 11. I dag kaller jeg han for pappa, men og her kommen det store men-et, det er fordi han selv har lagt opp til å være farsfigur for meg. Det er opp til deg hvis du vil ha nærmere forhold, aldri barnet som skal måtte be om kontakt. Anonym poster: bb08fd7db845267a74f5ca868c2e4652
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå