Tror jeg har valgt feil studium..

[Lilliani]

Sukk, jeg har et lite problem. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli sykepleier, og det var for meg en selvfølge å søke på sykepleierstudiet nå i høst. Jeg kom inn og var kjempeglad. Men, ved siden av sykepleierdrømmen har jeg hatt to andre også - barnevernspedagog og politi. Politi tror jeg aldri jeg kommer til å klare å bli pga. helsen, men barnevernspedagog er det jo en realitet i.

Nå er jeg snart ferdig med første semester i sykepleien, og jeg er forferdelig usikker på om jeg har valgt det rette studiumet. Noen dager trives jeg veldig godt, men det er en del ting som gjør at jeg ikke trives også. Om det er stedet jeg studerer på, skolen, folkene eller studiene er jeg fremdeles litt usikker på, men jeg har begynt å tenke på om jeg kanskje rett og slett har valgt feil.

Det er jo ikke verre enn å søke på nytt studie til neste år, men jeg veit at mange rundt meg kommer til å bli skuffet. Blant annet familien. De er liksom så stolte av meg som studerer til å bli sykepleier, og faren min har aldri likt tanken på at jeg har lyst å bli barnevernspedagog. Han kommer rett og slett til å bli sint om jeg forteller noe, og det har jeg ikke lyst til. Men like vel veit jeg at dette er mitt valg og mitt liv.

Jeg er så forferdelig usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg gi sykepleierutdanningen en sjanse og fortsette, eller hoppe av og ta et friår og jobbe, og heller søke på barnevern til neste år? Jeg veit at dere ikke kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, men jeg trenger bare noen gode, fornuftige råd!

[AnonymBruker]

Hei!

I og med at du er usikker, så er du ikke klar for å ta valget enda.

Jeg ville derfor fullført første året, og heller begynt på barnevern neste høst dersom du finner ut i løpet av våren at dette virkelig ikke går lengre.

Du vil føle det sterkt inne i deg når du er klar for å ta valget

Du har bare gått et par mnd på studiet, og du har en lang vår foran deg der du kan kjenne ordentlig etter.

Kanskje finner du deg mer til rette, kanskje gjør du det ikke.

Selv om det føles tøft at naboen, faren din, eller venninna di synes det er kjipt at du ikke blir lege, advokat, sykepleier, osv, så må du tenke på deg selv.

Det hjelper ikke faren din dersom du er en misfornøyd sykepleier resten av livet. Da tenker jeg han heller ville hatt en lykkelig barnevernspedagog - men ikke alle voksne har en sånn innsikt (dessverre), og blander seg for mye borti barnas selvstendige valg. Han hadde vel ikke akkurat likt at du skulle valgt dame til han, hvis ikke ville du blitt skuffet? du skjønner hva jeg mener Han vil uansett tilpasse seg med tiden dersom du skulle bytte studie.

Anonym poster: 6aca543c45ba834e731ddafaf5b4c0a8

[Lilliani]

Hei!

I og med at du er usikker, så er du ikke klar for å ta valget enda.

Jeg ville derfor fullført første året, og heller begynt på barnevern neste høst dersom du finner ut i løpet av våren at dette virkelig ikke går lengre.

Du vil føle det sterkt inne i deg når du er klar for å ta valget

Du har bare gått et par mnd på studiet, og du har en lang vår foran deg der du kan kjenne ordentlig etter.

Kanskje finner du deg mer til rette, kanskje gjør du det ikke.

Selv om det føles tøft at naboen, faren din, eller venninna di synes det er kjipt at du ikke blir lege, advokat, sykepleier, osv, så må du tenke på deg selv.

Det hjelper ikke faren din dersom du er en misfornøyd sykepleier resten av livet. Da tenker jeg han heller ville hatt en lykkelig barnevernspedagog - men ikke alle voksne har en sånn innsikt (dessverre), og blander seg for mye borti barnas selvstendige valg. Han hadde vel ikke akkurat likt at du skulle valgt dame til han, hvis ikke ville du blitt skuffet? du skjønner hva jeg mener Han vil uansett tilpasse seg med tiden dersom du skulle bytte studie.

Anonym poster: 6aca543c45ba834e731ddafaf5b4c0a8

Tusen takk for et så godt reflektert svar!

Du har nok et veldig godt poeng, siden jeg fremdeles er usikker. Men jeg kjenner jeg er så utbrent og sliten av alt som skjer, og jeg er usikker på om jeg i det hele tatt kommer til å bestå eksamenene. Jeg har null motivasjon til å fortsette og har egentlig ikke så veldig lyst!

Jeg tror nok pappa ville forstått etter hvert, men det er typisk han å ha en mening om absolutt alt, og er han uenig i valgene jeg tar blir det et evig mas, noe jeg i alle fall ikke orker!

Huff, det er så travelt dette!

[kubrak]

hvorfor vil han ikke at du skal være barnevernspedagog?

[Lilliani]

hvorfor vil han ikke at du skal være barnevernspedagog?

Det har jeg aldri fått noen gode svar på.. Han synes jeg passer mye bedre som sykepleier!

[Gjest alille]

Vær obs på at selv om du er utdannet barnevernspedagog er ikke sjansen for å få jobb som det kjempestor. Du bør ha jobbmuligheter i tankene også...

[Gjest Memories]

Du burde i alle fall fullføre førsteåret slik at du får mer studiepoeng til du eventuelt skal søke på nytt. Du kan jo ta kontakt med rådgiveren på skolen for en prat slik at du kanskje får oppklart tankene dine litt? Det er dessuten lurt å finne ut på forhånd om hvordan jobbmarkedet innenfor det andre studiet er, hvordan studentene der trives, hvordan studiet er bygd opp osv før du bestemmer deg for noe. Hør om du kan få være med i noen forelesninger omså.

[Lilliani]

Vær obs på at selv om du er utdannet barnevernspedagog er ikke sjansen for å få jobb som det kjempestor. Du bør ha jobbmuligheter i tankene også...

Ja, det er jeg klar over! Dessverre. Men føler bare at jeg bør ta en utdanning jeg trives med og heller ta noen sjanser. Har jo fått en del erfaring med helsearbeid nå (har jobbet på sykehjem og i hjemmesykepleien siden jeg var 16), så da kan jeg evt. prøve å få meg jobb der i mellomtiden!

Jeg tror kanskje jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre nå, etter å ha snakka med pappa og et par gode venner.. Jeg fullfører dette året, og søker på nytt til høsten igjen. Skulle jeg ombestemme meg har jeg derfor muligheten til å fortsette! Tror det er det lureste!

[Gjest O___o]

Første året - UANSETT studie - pleier man å være usikker.

Alt pleier å være veldig generelt - skolen pleier å være ganske kaotisk i forhold til å gi riktig info osv.

Andre året begynner man som oftest å gå mer inn i selve fagområdet. Ikke lenger like kaotisk alt er ikke lenger nytt og man kan rett og slett en hel del mer.

Hvis du fullfører første året på Sykepleien - kan det hende at du får enkelte av fagene / emnene godkjent

dersom du søker deg over på Barnevern.

Ellers bør du vite at det er lettere å få jobb som nyutdannet sykepleier enn hva det er å få jobb som barnevernspedagog og fagforbundet til sykepleierne stiller som regel sterkere og oftere opp enn hva fellesorganisasjonen gjør.

En annen ting er at mange institusjoner heller ansetter en sykepleier i en miljøterapaut stilling ved en barneverns/ungdomsinstitudjon enn en barnevernspedagog

- på grunn av sykepleiernes medisinkompetanse.

Som sykepleier har du langt flere muligheter innen mastergrader og videreutdanninger,

enn hva du har som barnevernspedagog.

Og som sykepleier men med f.eks videreutdanning innen psykiatri/rus/vold/overgrep samt institusjonserfarig

så er det muligheter for at du kan jobbe i Barneverntjenesten, f.eks.

[The Kitten]

Sukk, jeg har et lite problem. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli sykepleier, og det var for meg en selvfølge å søke på sykepleierstudiet nå i høst. Jeg kom inn og var kjempeglad. Men, ved siden av sykepleierdrømmen har jeg hatt to andre også - barnevernspedagog og politi. Politi tror jeg aldri jeg kommer til å klare å bli pga. helsen, men barnevernspedagog er det jo en realitet i.

Nå er jeg snart ferdig med første semester i sykepleien, og jeg er forferdelig usikker på om jeg har valgt det rette studiumet. Noen dager trives jeg veldig godt, men det er en del ting som gjør at jeg ikke trives også. Om det er stedet jeg studerer på, skolen, folkene eller studiene er jeg fremdeles litt usikker på, men jeg har begynt å tenke på om jeg kanskje rett og slett har valgt feil.

Det er jo ikke verre enn å søke på nytt studie til neste år, men jeg veit at mange rundt meg kommer til å bli skuffet. Blant annet familien. De er liksom så stolte av meg som studerer til å bli sykepleier, og faren min har aldri likt tanken på at jeg har lyst å bli barnevernspedagog. Han kommer rett og slett til å bli sint om jeg forteller noe, og det har jeg ikke lyst til. Men like vel veit jeg at dette er mitt valg og mitt liv.

Jeg er så forferdelig usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg gi sykepleierutdanningen en sjanse og fortsette, eller hoppe av og ta et friår og jobbe, og heller søke på barnevern til neste år? Jeg veit at dere ikke kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, men jeg trenger bare noen gode, fornuftige råd!

Du skal i hvert fall gi blanke i hva andre tenker og mener. Som du selv sier så er det ditt valg og ditt liv. Det er faktisk du som skal ta en bachelor everentuelt master i faget, og det er du som skal jobbe med det du velger.

[AnonymBruker]

Det er ganske naturlig å være usikker. Du har likevel en stor fordel i at du har en del arbeidserfaring, og kjenner noe av hverdagen til folk i helsesektoren. Hvordan har du likt deg i deltidsjobbene du har hatt? Trives du med stell og pleie? Ser du for deg at det er noe du kan trives med i framtiden?

Jeg tror du gjør lurt i å fullføre det første året av sykepleierutdannelsen. Om du uansett ønsker å jobbe "med mennesker" er det ikke det dummeste du tar med deg. Du har nå god tid til å tenke deg om - og i dette ligger å undersøke så mye som overhodet mulig rundt studiene og ikke minst jobbhverdagen. Snakk med så mange som mulig, les det du kommer over. Jeg ville også allerede nå begynt på en liste med fordeler og ulemper ved begge studier/yrker.

Anonym poster: 2ca4535d883df12fe4daba564f3f0843

[Lilliani]

Det er ganske naturlig å være usikker. Du har likevel en stor fordel i at du har en del arbeidserfaring, og kjenner noe av hverdagen til folk i helsesektoren. Hvordan har du likt deg i deltidsjobbene du har hatt? Trives du med stell og pleie? Ser du for deg at det er noe du kan trives med i framtiden?

Jeg tror du gjør lurt i å fullføre det første året av sykepleierutdannelsen. Om du uansett ønsker å jobbe "med mennesker" er det ikke det dummeste du tar med deg. Du har nå god tid til å tenke deg om - og i dette ligger å undersøke så mye som overhodet mulig rundt studiene og ikke minst jobbhverdagen. Snakk med så mange som mulig, les det du kommer over. Jeg ville også allerede nå begynt på en liste med fordeler og ulemper ved begge studier/yrker.

Anonym poster: 2ca4535d883df12fe4daba564f3f0843

Jeg har nok aldri vært typen som kunne jobbet på et sykehjem livet ut. Planen var å ta videreutdanning, enten til barnesykepleier eller jordmor. Jeg er utrolig glad i barn, og jeg kjenner jeg mye heller ønsker å hjelpe barn og unge som sliter i hverdagen, noe man kan som barnevernspedagog. Jeg har selv hatt en vanskelig oppvekst, og hatt en del med barnevernet å gjøre, og jeg er så glad og takknemlig for den jobben de gjør, og har utrolig lyst å ta en del i den jeg også! Men nå skal jeg prøve å fullføre året og tenke nøye igjennom dette! Det er så vanskelig, dette med utdanning!

[floppesopp]

Utdanning og kunnskap kan aldri tynge deg! Gjør du deg ferdig med det du holder på med nå, trenger du aldri angre på at du sluttet, og det er ingenting i veien for at du ikke kan omskolere deg til noe annet i tillegg.

[lillemeg90]

Jeg er nyutdannet sykepleier og det har alltid vert drømmen.

Første året var jeg utrolig sliten og følte ikke studiet var det jeg trodde det var. Trivdes ikke så godt i sykehjemspraksis osv. Jeg fortsatte og det er jeg evig takknemlig for. Er kjempefornøyd med yrket og jobben på medisinsk avdelig. Hverdagen er spennende og har alltid noe nytt å by på

[Gjest O___o]

Jeg har nok aldri vært typen som kunne jobbet på et sykehjem livet ut. Planen var å ta videreutdanning, enten til barnesykepleier eller jordmor. Jeg er utrolig glad i barn, og jeg kjenner jeg mye heller ønsker å hjelpe barn og unge som sliter i hverdagen, noe man kan som barnevernspedagog. Jeg har selv hatt en vanskelig oppvekst, og hatt en del med barnevernet å gjøre, og jeg er så glad og takknemlig for den jobben de gjør, og har utrolig lyst å ta en del i den jeg også! Men nå skal jeg prøve å fullføre året og tenke nøye igjennom dette! Det er så vanskelig, dette med utdanning!

Jeg synes du skal holde deg til sykepleierutdanningen.

Det er lettere å kunne velge å søke seg bort til en annen institusjon - dersom man er sykepleier, enn hva det er som barnevernspedagog.

[Lilliani]

Jeg synes du skal holde deg til sykepleierutdanningen.

Det er lettere å kunne velge å søke seg bort til en annen institusjon - dersom man er sykepleier, enn hva det er som barnevernspedagog.

Tusen takk for svar og synspunkter! Det ligger absolutt til vurdering, og dere har hjulpet meg mye! Jeg fullfører året og ser det an, men ser litt lysere på ting nå!

[Gjest Summers]

Tusen takk for svar og synspunkter! Det ligger absolutt til vurdering, og dere har hjulpet meg mye! Jeg fullfører året og ser det an, men ser litt lysere på ting nå!

Hei, ville bare si at ting ofte blir gøyere om man legger mer arbeid i det, både prøve å gjøre det bedre på eksamner og delta i forskjellige foreninger.

[AnonymBruker]

Må bare presisere her at utdanning faktisk er et veldig individuelt valg, og er noe man skal jobbe med resten av livet. Vil derfor kjefte litt på de som sier "fortsett med sykepleien, best jobbmuligheter der".

Det hjelper ikke det vel, om jenta ikke vil bli sykepleier?

Som barnevernspedagog har du masse muligheter innen barnevern, sykehus, nav, kontorer osv. IKKE la det stå i veien!

Det blir som å si, nei hun må bytte til advokat, da ville hun tjent mer penger!

Det som betyr noe her er hva hun selv føler er rett!!

Barnevern er IKKE en utdanning det er vanskelig å få jobb ut av - skulle jo tro du gikk et studie om jernalderen (finnes faktisk og ikke vet jeg hvor man ender etterpå

Anonym poster: 6aca543c45ba834e731ddafaf5b4c0a8

[AnonymBruker]

Husker forresten da jeg selv gikk juss, følte at noe var galt, men folk rundt meg bare: "fullfør det du har begynt på", "du får så mange muligheter etterpå" osv osv osv................men følelsen av at det var feil gikk faktisk ikke over, og til slutt må man bare tenke at man lever livet for seg selv, ikke for andre.

Å bytte studie er noe 1 av 3 gjør, og det er ikke verdens undergang, er jo positivt og finne mer ut av hva man vil etterhvert! Foreldrene dine er bortskjemte, tenk på de med barn som velger rus og andre dysfunksjonelle ting! Nei vet du hva.

Jeg endte med å bytte til tannlege-studiet etterhvert, og har aldri angret. Og ikke om og si at jeg ikke fikk muligheter, og god lønn med dette studiet også

Folk tilpasset seg etterhvert, og så at jeg trivdes mye bedre og hadde mer glød og interesse for dette studiet, og da ble alt bra og ordnet seg til slutt.

Synes det er så rart at folk i det hele tatt blander seg bort i utdanningsvalget til andre. Går folk rundt og påpeker hvor mange barn de synes naboen burde få også?

Anonym poster: 6aca543c45ba834e731ddafaf5b4c0a8

[AnonymBruker]

Og bare for å ha sagt det: Skulle faren min ha valgt for meg, så hadde jeg fortsatt bodd i den lille, drittbyen jeg kommer fra, bodd hjemme, og gått et studie jeg hadde hatet for livet

Ikke et liv jeg ville valgt for meg selv under noen omstendighet!!

Tenk hvis faren din skulle valgt ut klærne dine for deg hver dag også? Hadde du følt deg fin da?

Nei, ta dine egne avgjørelser du, med stolthet Enten du blir sykepleier, barnevernspedagog, sosionom, rørlegger, advokat, og enten du bruker 3, 5, eller 8 år på utdanningen, så ordner det seg til slutt

Det viktigste er at du tar egne beslutninger - det er den eneste veien som gir lykke - mener jeg da.

Vet om mange halvdeprimerte studenter på jussen som aldri turte slutte selv om de ville helt fra 2.året.

Da fullfører de det som de begynte på, men vet ikke om det er det som fører til lykken?

Anonym poster: 6aca543c45ba834e731ddafaf5b4c0a8