Ny samlivstrend: Særbo! Noen av dere som er det?

[Gjest Munesa]

http://www.singelnett.no/?ItemID=38

Særbo for livet, heter artikkelen, som handler om denne nye samlivstrenden. Særbo er også den eneste samlivsformen jeg kan se for meg når jeg finner meg en partner igjen. Jeg har bodd sammen med en mann før, og dette er ikke noe jeg kan se for meg igjen, og spesielt etter å ha bodd alene i 7 år. Man blir jo sær etter å ha bodd alene i mange år, og man vil ha ting på sin måte. I tillegg er det så deilig å slippe å krangle om husarbeid og lignende. Og det er så deilig å kunne ha mye alenetid i sin egen leilighet når man har behov for det. Noen av dere som er særboere og har lyst til å dele deres erfaringer?

Endret 28. oktober 2012 av Marilulu

[AnonymBruker]

Enig med deg i at det er en god løsning. På den måten blir det jo også rom for savn og på den måten også større rom for kjærligheten. Man får større mulighet til å være seg selv samtidig som man gir større rom til andre å være seg selv. Man kan ha de venner man vil ha uten å føle at man tråkker hverandre på tærne eller at den andre blir oversett.

Kjærligheten får større spillerom rett og slett!

Anonym poster: 098512fb0434fc764339c3808f25f902

[Capricorn]

Fungerer dårlig etter man får barn sammen hvis det er ønskelig etterhvert. Dyrere enn nødvendig blir det også.

Kunne aldri vært noe for meg.

[Cata]

Jeg ER det ikke, siden jeg er singel, men jeg kunne godt vært det. Etter å ha vært særboende hele livet så tror jeg jeg er blitt for sær til å dele hus og hjem med en annen på heltid. Dessuten er jeg så gammel at evt. partner vil nesten garantert ha barn fra tidligere forhold. Da kan det også være greit å ha sitt eget, slik at far og unger får noe tid alene og jeg slipper å føle meg til overs. Tror kanskje også lettere ungene aksepterer at far har funnet ny partner når ikke vedkommende invaderer livet deres på heltid.

For meg ville antakelig det ideelle vært å være særboer, men at partneren og jeg hadde kjøpt en hytte eller feriested sammen, slik at vi kunne hatt hvert vårt i hverdagen og sambodd på like fot i helger/ferier osv.

Problemet er bare å finne en mann med tilsvarende ønske .

[SoftKitty]

Jeg kjenner noen som er det (tror de har vært sammen i 8-10 år?) og det fungerer veldig bra for dem:) De har såvidt jeg vet ikke planer om barn noen gang. Jeg og kjærsten bor heller ikke sammen, men vi har bare vært sammen i 2 år og planlegger at vi skal bli samboere en gang i fremtiden, så det blir ikke helt det samme.. men per dags dato trives jeg godt med at vi bor hver for oss:)

[Gjest Ja]

Fungerer med barn også. Vi har barn og de er mest hos meg, men han kommer hit og har tid med dem, og når det ikke er skole, tar han dem med til seg. Han hjelper til med husarbeid her siden det er mer rot med ungene.

Jeg tror at forholdet fungerer bedre slik fordi vi har tid til oss selv og har tid sammen når vi ønsker det. Vi har begge frihet til å gjøre det vi vil. Hadde nok ikke fungert om der ikke var 100% tillitt, men det har vi, så funker bra.

Jeg tror helt seriøst at forholdet hadde kunnet ryke om vi bodde sammen nettopp fordi å gå oppi hverandre er krevende, man irriterer seg over den andre osv. Nå har vi herlig tid sammen når vi møtes. Og det er jo ganske ofte, flere ganger i uken og vi er sammen hver helg.

[Gjest Munesa]

Fungerer dårlig etter man får barn sammen hvis det er ønskelig etterhvert. Dyrere enn nødvendig blir det også.

Vel, jeg kan nå bare snakke for meg selv. Jeg har ingen barneønske, så dette blir ikke en aktuell problemstilling for meg. Og ja, det blir nok en del dyrere å bo hver for seg, men til gjengjeld har man mange fordeler. Folk er forskjellige, og det som er viktigst for meg er kanskje ikke like viktig for deg, og omvendt

[Gjest Munesa]

Jeg ER det ikke, siden jeg er singel, men jeg kunne godt vært det. Etter å ha vært særboende hele livet så tror jeg jeg er blitt for sær til å dele hus og hjem med en annen på heltid. Dessuten er jeg så gammel at evt. partner vil nesten garantert ha barn fra tidligere forhold. Da kan det også være greit å ha sitt eget, slik at far og unger får noe tid alene og jeg slipper å føle meg til overs. Tror kanskje også lettere ungene aksepterer at far har funnet ny partner når ikke vedkommende invaderer livet deres på heltid.

For meg ville antakelig det ideelle vært å være særboer, men at partneren og jeg hadde kjøpt en hytte eller feriested sammen, slik at vi kunne hatt hvert vårt i hverdagen og sambodd på like fot i helger/ferier osv.

Problemet er bare å finne en mann med tilsvarende ønske .

Enig med deg. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg er i begynnelsen av 30-årene og tenker likt. Mange menn i 30-årene som har barn fra før, så sjansen for at jeg også finner meg en partner med barn fra før av er nokså stor. Jeg har ikke barn selv, og skal ikke ha heller.

[AnonymBruker]

Bedre sex alene

Bo sammen eller hver for dere?

Før i tiden flyttet par sammen av økonomiske grunner i større grad enn nå, mens det primært er romantikken som gjør at man bor sammen i dag.

Men det er ikke sikkert en slik ordning er det beste for forholdet eller sexen, ifølge ekstrabladet.dk.

Og stadig flere par velger å bo hver for seg, og slik være sammen alene.

Lengte

- Man får lov å lengte etter hverandre, og tar ikke hverandre eller hverandres kropper for gitt. Det kan bety at tiltrekningen blir større og at sexlivet blir bedre, sier den svenske psykologen Maria Farm, som får støtte av den danske sexologen Rikke Thuesen:

- Det kan være en fordel for forholdet. Mange er ikke særlig gode til å pleie forholdet og sørge for å bruke tid sammen på felles opplevelser. Det hele går opp i praktiske gjøremål, og så tilbringer man den tiden som måtte være til overs sammen.

Bedre sex

Sexolog og parterapeut Lars Juhl mener særbo derfor kan være bra for sexlivet.

- Gnisten i sexlivet bevares, men dater hverandre så å si hele tiden. Vi liker nemlig veldig godt å møtes, og det er jo kun mulig dersom man har vært fra hverandre.

Mine og dine

Å bo hver for seg kan også være gunstig dersom begge har barn på hver sin kant.

Både for forholdet - man kan lettere få tid alene sammen, - men også for barna, som da får mor eller far for seg selv innimellom, og samtidig kan bli kjent med forelderens nye partner uten at man blir tvunget på hverandre i for stor grad.

http://www.side2.no/...icle2709495.ece

Anonym poster: 098512fb0434fc764339c3808f25f902

[AnonymBruker]

Tror nok ikke dette hadde vært noe for meg.

Jeg er et forholdsmenneske, har ikke vært singel siden jeg var 16, og har hatt samboer siden jeg var 17. (Først et 3-årig forhold, så noen måneder som særboer før jeg igjen ble samboer med min mann, som jeg har vært sammen med i 8 år). Elsker det å bo med partneren - kunne sove i samme seng hver natt, ha et hjem som er VÅRT, kunne se alle sider ved hverandre og dele gleder og sorger.

Har full forståelse for at andre vil ha det annerledes, men for MEG er det å bo sammen en viktig del av å dele livet med den andre.

Anonym poster: 76d4aa1da606aca3dda0668932aa3188

[momo]

Jeg kunne tenke meg og hatt det sånn. Hadde en samboer i 9,5 år, vi hadde og barn. Var faktisk helt fantastisk den dagen han flyttet ut, og jeg fikk bo alene, selv om jeg hadde jo barna hos meg og. Har nå bodd alene i ca 4 år, og det er veldig godt. Klarer ikke helt å se for meg å bo med en mann igjen.

Men tror ikke det er lett å finne en mann som er enig i det da. Min ex var veldig klar på det at vi måtte jo bo sammen etterhvert, hva var ellers poenget med forholdet. Selv om jeg syntes vi hadde det så bra som det var. For han hadde interesser, gode venner og jobb han brukte tid på, jeg skole, interesser, barna og venner, så en uke sov han plutselig hos meg i 5 dager i strekk, så så vi ikke hverandre en uke, så 2 netter en uke osv. Og det var ingen av oss som da satt alene og savnet den andre.

[Papirbit]

Lurer på om jeg har forstått det riktig.

Denne særbo trenden, er egentlig bare at man ser på forholdet som mer seriøst enn kjæreste,sånn som en samboer,bare at man ikke bor sammen?

For meg viser det bare hvor viktig det er for folk å stemple forhold med navn,hvorfor ikke bare kalle det kjæreste? kjærester kan faktisk være minst like seriøst, med eller uten et ekstra navn..

Men jode, et spennende trend,morsomt å se hvordan dette utvikler seg og jeg ser helt klart fordelene md å bo for seg selv,men tror at jeg hadde foretrukket å bo sammen hvis jeg skulle ha barn

[AnonymBruker]

TS spør om det er noen som gjør det slik og om de vi dele erfaringer.

Så hvorfor svarer dere som IKKE er særboere, med hvorfor dere ikke kan tenke dere det? Lag nå en ny tråd da, fordi dette er jo avsporing!

Anonym poster: f50acc10eed145a055b5a83bb15de48d

[Katniss]

Hadde ikke vært noe for meg hvis det var snakk om ektemann.

Men på den andre siden så ville jeg ikke flyttet inn sammen med noen hvis jeg ikke tok det veldig seriøst.

[Papirbit]

TS spør om det er noen som gjør det slik og om de vi dele erfaringer.

Så hvorfor svarer dere som IKKE er særboere, med hvorfor dere ikke kan tenke dere det? Lag nå en ny tråd da, fordi dette er jo avsporing!

Anonym poster: f50acc10eed145a055b5a83bb15de48d

hvorfor det egentlig? avsporing er å bytte tema og at folk fortsetter å snakke med hverandre om det andre tema,noe som gjør at det ordentlige tema aldri får svar.

Til og med ts deler sine tanker og ikke erfaringer, så why not?

Dessuten så dør trådene mye fortere når ingen svarer.

de som HAR hatt særbo kommer nok til å svare uansett

Beklager hvis vi sporet av på tråden din ts! håper du får svaret du leter etter:)

Endret 28. oktober 2012 av Papirbit

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt fordelene.

I det minste frem til våre barn står på egne ben, noe som vil si ca 7-10 år frem i tid. Hva som skjer etter den tid får jeg ta da.

Men som flere nevner så er fordelen med dette at både jeg og han har tid til hver våre barn, men allikevel kan bruke tid sammen når man ønsker dette. Han har dårlig erfaring med et samliv med mine og dine barn, og er redd for å involvere ungene i dette en gang til, og jeg ser absolutt hvorfor.

Anonym poster: d893cb54551527fe78a4e8fc0e159313

[Anglofil]

Min mann og jeg er særboere og det fungerer fint for oss. Klart det uvant fra det å være samboere, men det er det som er best for oss. Vi er begge mennesker som trenger mye alenetid og derfor er det perfekt for oss. Dessuten merker jeg også at vi krangler mindre om de små ting, og jeg føler vel kanskje at jeg "savner" han mer, at man får mer lyst på hverandre. Ihvertfall er det slik for meg. Man går ikke inni den samme gamle tralten som vi gjorde en stund, jeg klarer å legge fra meg disse små tingene som kanskje har irritert. Og vi har fått mye klarere "ansvarsområder", som før var det et stort irritasjonsmoment for meg. F.eks ikke hadde vasket opp eller gjort sine oppgaver i huset mens jeg var på jobb. Nå er det liksom ikke min jobb å tenke på lenger. For hans del så slipper han nå min masing, og vi merker derfor at stemningen rett og slett er bedre.

Mvh Yvonne

[AryaUnderfoot]

Min mann og jeg er særboere og det fungerer fint for oss. Klart det uvant fra det å være samboere, men det er det som er best for oss. Vi er begge mennesker som trenger mye alenetid og derfor er det perfekt for oss. Dessuten merker jeg også at vi krangler mindre om de små ting, og jeg føler vel kanskje at jeg "savner" han mer, at man får mer lyst på hverandre. Ihvertfall er det slik for meg. Man går ikke inni den samme gamle tralten som vi gjorde en stund, jeg klarer å legge fra meg disse små tingene som kanskje har irritert. Og vi har fått mye klarere "ansvarsområder", som før var det et stort irritasjonsmoment for meg. F.eks ikke hadde vasket opp eller gjort sine oppgaver i huset mens jeg var på jobb. Nå er det liksom ikke min jobb å tenke på lenger. For hans del så slipper han nå min masing, og vi merker derfor at stemningen rett og slett er bedre.

Mvh Yvonne

Hvis dere ikke klare å løse slike småting som hvem som skal vaske hva etc uten å flytte fra hverandre så syns jeg ikke forholdet høres liv laga ut jeg, da.

[AnonymBruker]

Høres helt rart ut for meg. Det er jo bare kjærester som ikke bor sammen.

Og om man får barn? Er det noe folk gjør for å kunne motta stønader?

Kunne ikke tenkt meg å bo vekk fra min kjære. Trives sammen med han og trives med å bo under samme tak. Om jeg ikke hadde klart å bo sammen med han så hadde det nok ringt en bjelle. Er ikke som om vi går oppå hverandre hele tiden, bor på mer enn 20kvm

Anonym poster: 1e9c8738cd3809a1a58c942d49327277

[AnonymBruker]

Istedenfor å fordele oppgavene i hjemmet så flytter man fra hverandre sånn at det blir dobbelt opp med husarbeid!? Smart!!

Tror at de som føler de må flytte fra kjæresten for å savne han/henne ikke savner personen, men en fantasi.

Rom for savn, rom for alenetid, rom for utroskap?

Anonym poster: 1e9c8738cd3809a1a58c942d49327277