er utroskap latskap?

[Gjest Anonymous]

det er så mange som er utro!

hvorfor det?

det er jo ikke grønnere på den andre siden!

dere som er utro, er dere late?- vil dere ikke ta tak i ders eget forhold? var dere så full av illusjoner om ekteskapet/samboerskapet før dere inngikk det, at hverdagen og realitetene har blitt et slag i trynet?

hva er det man ikke tar tak i når man er utro og lar forholdet dure og gå som om det ikke var ens ansvar?...

hilsen ung

[~umulia~]

Det er nok like mange grunner til at folk er utro, som det finnes utro folk. Det finnes nok ikke et fasitsvar på hvorfor én er utro.

[Rapitap]

jo...rask sex? En kvikkis uten restriksjoner eller ansvar?

[Gjest Anonymous]

nei, men det må vel være noe svar på hvorfor SÅ MANGE er utro!?

er vi menn og kvinner anno 2004 så lite hardbarkete at vi ikke tåler rusk i forholdet- har vi blitt så pysete at vi skylder på den andre uten å ta/se eget ansvar?

da jeg gikk på barneskolen husker jeg at jeg i en peride var veldig engstelig for at mamma og pappa skulle skille seg! jeg gråt om nettene og sniklyttet på samtaler da jeg egentlig skulle ha sovet for å finne ut om de skulle skille seg...

dette er opplevelser som har gått inn i underbevistheten min og styrt mitt syn på forholdet mellom mann og kvinne...

helt til jeg snakket med mamma om dette... hun bekreftet at det var en fem års periode som det sto riktig ille til i ekteskapet...

TROR DERE VIRKELIG AT BARNA DERES IKKE MERKER ELLER BLIR FARGET AV DERES EKTESKAP!!!!!

og tror dere at barna deres ikke kan gjette at dere har elskere?

[Rapitap]

eh nei, men man få jo forstå at utroskap er en så generell kategori som man kan putte masser av betingelser til. Som fysiologiske - og sosiale betingelser.....Alle er forskjellige, men mest er det forskjellen på mann og kvinne....

Menn er mest utro. Men på den annen side, så er de jo utro med kvinner......og er de single eller er de bundet til ett annet menneske igjen.

Det er vanskelig å hoste opp en klar definisjon på dette, og jeg kan defor bare sitte her og taste og synse ivei....

[Gjest Anonymous]

Bare tanken på at man aldri skal ha sex med andre enn sin kone resten av livet er nok til å ta sitt eget liv. Derfor velger fler og fler å smake på andre fristelser en gang i blant. Da får ekteskap være ekteskap. Samtidig så er det slik mennesker lever idag, med stor individuell frihet, mye vanskeligere å bli oppdaget mens man har et forhold til en annen enn sin livsledsager.

En jente jeg kjente en gang, la oss kalle henne Trine, jobbet i en helt annen by enn hun bodde. Jeg ble sjarmert av henne og hun tok meg hjem. Dette var umulig for min kone å finne ut av. Derfor gjorde vi det.

[Gjest Jentasi]

det er så mange som er utro!

hvorfor det?

det er jo ikke grønnere på den andre siden!

dere som er utro, er dere late?- vil dere ikke ta tak i ders eget forhold? var dere så full av illusjoner om ekteskapet/samboerskapet før dere inngikk det, at hverdagen og realitetene har blitt et slag i trynet?

hva er det man ikke tar tak i når man er utro og lar forholdet dure og gå som om det ikke var ens ansvar?...

hilsen ung

Ja, jeg tror du har et poeng selv om jeg kanskje er naiv... Latskap, men også behov for bekreftelse...

Fysj.

[Lille Løve]

Hos meg ligger feilen i at jeg er for feig. Jeg er for feig til å stå for det jeg har gjort, ikke for lat.

Det er fryktelig skummelt å skulle gi slipp på det kjente man har, selv om det man har kanskje ikke er så veldig bra. Så hvis man da kan få i både pose og sekk - ja, da er det fort gjort å gå på en smell... :-?

[Gjest Nabodama, i.i.]

Jeg tror det bunner i jeg-mentaliteten som det er MYE av i dagens samfunn. Så lenge den enkelte får dekket sitt behov, er alt bra. En bryr seg ikke så mye om andre og deres følelser. Jeg, meg, og så meg selv, er en tankegang som helt klart fører til utroskap.

I tillegg har vi for store krav til livet....vi har liksom rett til å være lykkelige bestandig, og tåler lite motgang. I stedet for å gjøre det beste ut av det vi har, finner vi heller noe annet som gir oss noe uten at vi må streve så mye for det selv.

[Gjest Anonymous]

Men det går jo en grense for hvor mye man skal tåle og...!!?

[Gjest Anonymous]

... da er det kanskje løftene, både de skrevne og uskrevne, som det er noe feil med..."og love å være hverandre trofaste til livet skiller dere ad..."

vi går kanskje rundt og lurer oss selv og andre at hvis man ikke er utro da er man snill og hvis man er det da er man...?...

men muligens det er løftene det er noe feil med! de er så naive og illusjonistiske og slik er vi også, helt til det brister...

dere som har vært og er utro, var/er dere skuffet over samlivet? er dere liksom utbrente?...

...hvis vi ikke lovte hverandre troskap, så ville det ikke bli en synd å rote rundt med andre for da hadde det vært åpenhet rundt det...hadde det blitt noe interessant da? blir vi fanger i forholdet eller av løfter som vi ikke klarer å holde

hilsen ung

[Gjest Tristessa]

Kanskje latskap i den forstand at en er utro fordi noe er galt i sitt eget forhold og ikke gidder/vil ordne opp i det. Men jeg tror ikke at utroskap er et utbredt fenomen blant folk som er late i utgangspunktet. Hvis en er lat, hvorfor involvere seg med en til?

[Gjest Anonymous]

til tristessa

hehehe

hilsen ung

[Sandman]

Jeg tror rett og slett vi må slutte å drømme om livslange lykkelige parforhold, når realiteten viser at de færreste klarer å få det til, selv om viljen i høyeste grad er tilstede. Når vi vet at 50% skiller seg, så må vi forutsette at halvparten av de resterende 50 % av forskjellige grunner fortsetter et dårlig samliv livet ut.

Det betyr at i utgangspunktet, så vil tre av fire etterhvert faktisk havne i et vedvarende dårlig forhold. Det er tall vi kanskje snart må begynne å ta alvorlig, og legge oss på minnet.

Fra den unge oppstarteren av tråden, kan vi ikke kreve noe annet enn en viss naivitet. H*n tror, som mange andre, at man kan "jobbe" seg ut av problemene. Det er bare det, at når man har prøvd alt, og det er tomt og følelsesløst, så er det lite som nytter. Man kan ikke tvinge seg til å elske en person tilstrekkelig, slik at forholdet har livets rett. Slike egenskaper er det få som innehar...

Vi må selvfølgelig starte "forhold-livet" vårt, med forhåpninger, men jeg tror at et liv, en kultur, basert på "serie-monogami", dvs 2-4 lange gode parforhold i livet, er det de fleste ender opp med. Derfor kan vi like godt innlemme en positiv holdning til et slikt liv først som sist. Da blir motgangen letter å takle, og forekomsten av utroskap rundt omkring vil bli betydelig redusert.

Noen vil sikkert si "FY" til slike hjerteløse holdninger, men statistikken er nok enda mer hjerteløs....

....for ikke å snakke om naturens kynisme...og menneskets nedfelte behov for underveis å finne en ny partner...jeg tror det fenomenet ikke tas alvorlig nok...men likefullt er det en hel mennesker som finner dette behovet dekket ved utroskap....og det kan neppe være verken humant, moralsk eller respektfullt...

[Gjest Ethereal]

I mine øyne er utroskap en svakhet jeg ville foraktet meg selv for å begå. Men nok om det...

Jeg ville bare kommentere at rent biologisk er de aller færreste pattedyr monogame, kun 3% av alle pattedyr er 100% monogame (iflg. Discovery), og de nevnte en type præriemus som et unikt eksemplar av arten.

Men mennesker kan, i motsetning til dyr, selv styre sine handlinger, og det er utfra det perspektivet jeg mener (naivt, kanskje?) at utroskap er svakt og i de fleste tilfeller kan unngås.

[Gjest Madam Felle]

Men det går jo en grense for hvor mye man skal tåle og...!!?

Jo da, men er det ikke da bedre å bryte ut av det forholdet du er i før du finner en ny?

Eller er det slik at enkelte mennesker er så livredd for å være aleine at de først må finne en ny før de går?

[Gjest Vega]

Utroskap er løgn og mange bygger livet på løgner. De "vet" at man skal gifte seg, få barn, hus osv. - for å være vellykket - og alt dette skal helst skje før de er ? fylt 28... (så de inntar scenen med statistene sine, og spiller rollen som vellykket, og spiller så godt at de tror på det selv...)

Klart det må ende i et brak.

Og siden de har hovedrollen, og hele regien, så kan jo handlingen ta de mest absurde vendinger, i tillegg til det som skjer bak i kulissene.

Er menn mest utro? Jeg trodde likestillingen var kommet lengre...mener å ha lest at det var tippet andre veien.

Jeg sier "ja takk til seriemonogamiet" - heller det enn å leve på løgner, eller med en løgner...

[Gjest Anonymous]

"Vi må selvfølgelig starte "forhold-livet" vårt, med forhåpninger, men jeg tror at et liv, en kultur, basert på "serie-monogami", dvs 2-4 lange gode parforhold i livet, er det de fleste ender opp med. Derfor kan vi like godt innlemme en positiv holdning til et slikt liv først som sist. Da blir motgangen letter å takle, og forekomsten av utroskap rundt omkring vil bli betydelig redusert."

...ja, det er vel noe i det...

det er viktig å stille spørsmål, slik at folk tenker over dette- ikke bare aksepterer at de gjør utro handlinger eller aksepterer at de blir utsatt for det.

det er spørsmålene som er viktige, slik at vi ikke blir zombier og lever et liv i ubevissthet...

noen kommentarer?...

hilsen ung

[Sandman]

"Vi må selvfølgelig starte "forhold-livet" vårt, med forhåpninger, men jeg tror at et liv, en kultur, basert på "serie-monogami", dvs 2-4 lange gode parforhold i livet, er det de fleste ender opp med. Derfor kan vi like godt innlemme en positiv holdning til et slikt liv først som sist. Da blir motgangen letter å takle, og forekomsten av utroskap rundt omkring vil bli betydelig redusert."

...ja, det er vel noe i det...

det er viktig å stille spørsmål, slik at folk tenker over dette- ikke bare aksepterer at de gjør utro handlinger eller aksepterer at de blir utsatt for det.

det er spørsmålene som er viktige, slik at vi ikke blir zombier og lever et liv i ubevissthet...

noen kommentarer?...

hilsen ung

`

Hvis man forutsetter at min "statistikk" er riktig, at 3 av 4 langvarige forhold enten avsluttes eller fortsetter å være dårlige, så er det faktisk det som er normalt. Utroskap er vel da som regel et resultat av at folk betrakter det normale som unormalt, og derfor søker et nytt forhold uten å ha avsluttet det gamle på en ryddig måte.

Et tankekors.

[Gjest gjest i dag.]

Kan fortelle om en kvinne som jeg kjenner veldig godt som knullet onkelen til sin egen sønn, er det kvalmt eller?

jeg bare spør.????