Gå med på pause eller slå opp?

[AnonymBruker]

Dette er sikkert det mest omdiskuterte emnet i hele verden, men jeg må bare spørre;

Hva ville dere gjort om kjæresten deres, etter to og et halvt år sammen, kom helt ut av det blå og ba om pause? En pause for å finne ut om han ville ha deg på samme måte, og han ville holde kontakten, ikke se andre, men ikke kunne garantere at dere ble sammen igjen, fordi nå ville han bare finne ut av ting fordi han var utbrent?

Og så finner du ut senere at han tok avgjørelsen med søsteren sin menst du låg i naborommet og ante fred og ingen fare, og alt du har sagt til han som omhandlet dere hadde han sagt videre, eller fortalt litt om, til søsteren sin? og hun hadde sagt til han at han ikke måtte angre på avgjørelsen hans, og at det bare var uvant nå i starten.

Anonym poster: 26ad3277351072314bbf2f9f3bd0eb1b

[Mus-Katt]

Jeg hadde pakket snippsekken. Jeg ville ikke vært sammen med noen som ikke var sikre på at de ville vært sammen med meg.

edit: og ang at han har spurt søsteren sin om råd ser jeg ikke på noe problem, vi snakker jo gjerne med venninner/evt søsken man har et godt forhold til i vanskelige perioder, og hun har nok, utifra det han har fortalt henne, gitt råd, men det er jo ikke hun som har tatt avgjørelsen, det er det han som har gjort.

Endret 28. oktober 2012 av Mus-Katt

[QueenOfTheSidewalk]

Pause betyr som regel at det er slutt, men at personen er for feig til å si det rett ut.

[Gjest Bud]

Har han diagnosen utbrent?

Tipper han bare er drittlei hele deg jeg og misbruker en mental diagnose for å rettferdiggjøre handlingene sine.

[Gjest Corex]

Ville gått fra han. Som Mus-Katt sier, jeg ville ikke vært sammen med noen som ikke var sikre på at de ville ha meg.

[Kosemose]

Enten er man sammen eller så er man ikke sammen. Når det er sagt, så mener jeg at det bør gå an å bli enig om en periode uten kontakt hvis den ene trenger alenetid. Men da er man fortsatt sammen med alt som det innebærer.

I pause ligger det jo at man nettopp ikke er sammen, men at man skal ha mulighet til å bli sammen igjen hvis man vil, og det er liksom alltid den som ber om pausen som er den som styrer dette. Så det er en "pen" måte å si: Jeg dumper deg nå, men vil at du ikke skal begynne å bearbeide bruddet eller gå videre før jeg har testet ut om jeg har sjangs på h*n andre, eller om jeg trives med singellivet, eller om jeg kommer til å savne deg mer enn jeg tror nå, ok?

Den andre varianten av pause er at man innbiller seg at det er en enklere måte å slå opp på, både for den som slår opp og den som blir slått opp med. Litt mindre dramatisk, spare kjæresten for sjokket og heller la vedkommende dumme seg ut ved å gå og vente og håpe.

Mitt råd til deg er at du finner ut om han vil at dere skal være sammen, men at han trenger litt tid uten kontakt, eller om han mener pause som i slutt, men med mulgihet for å angre seg.

[Surriball]

Jeg ville gått. Ville ikke utsatt meg selv for å dra bruddet ut i langdrag, pinen det er å ikke vite og evt. usikkerheten om han ville gjøre det igjen hvs vi ble sammen igjen.

[Jente1818]

Føler meg så ensom nå. Alt jeg vil er å spole tilbake tiden og prøv å forstå hvorfor han vil ha en pause. Han har sagt at det er fordi han er sliten og vil se om han fortsatt vil ha meg på samme måte. Jeg sa til han at da kunne vi like godt slå helt opp, for enten er man sammen eller så er man ikke sammen. Jeg ville ikke være sammen med noen som ikke ville være sammen med meg, sa jeg til han. Men da sa han at jeg måtte ikke si slikt, det var fortsatt håp, jeg måtte bare vente frem til nyttår når alt hadde roet seg.

Det med at han sier fra til søsteren sin er greit, jeg forstår jo at når han er usikker så trenger han råd. Men de to avgjorde sammen hva som var best for mitt og hans forhold. Hver gang det har oppstått en konflikt, så har han alltid trengt andres mening for å kunne gjøre et valg, og da er jo det ikke 100 % han som har tatt avgjørelsen. Jeg leverte tilbake tingene hans som han hadde med meg (klær, produkter, ting han hadde gitt til meg som jeg ikke klarte å takle der og da), og da ble han såret og sa at det virket som om det var jeg som ga opp forholdet. (???).

Jeg vet det finnes flere "varianter" av det å ha pause. Noen har godt av litt avstand fra hverandre, men det er også en måte å si "sorry ass, gidder ikke mer". Han vil at vi skal fortsette å ha kontakt, fordi jeg betyr så mye for han, men hvordan skal jeg klare å late som alt er bra når det ikke er det? Har ikke spist i det hele tatt og har ikke sovet skikkelig på snart en uke, fordi jeg klarer ikke å la være å tenke på situasjonen. Jeg vil snakke mer om det med han senere i dag, men sist gang jeg ville prate med han om det (jeg var fortsatt forvirra, for han hadde ikke gitt meg en skikkelig grunn på hvorfor han ville ha pause), så hadde han nemlig kalt meg masete og andre ting bak ryggen min, og var veldig oppgitt. Han er ufattelig snill mot meg, spør om det går bra, vil at vi skal kunne snakke sammen og ha det bra sammen. Men han er ikke så snill om meg når jeg er ute av syne..

Edit: og dette er ikke det største problemet man møter på i livet, det er jeg fullt klar over. Men det kom så brått på, og jeg klarer ikke å komme meg over sjokket.

Endret 28. oktober 2012 av Jente1818

[Frk.Strøken.]

Jeg skjønner ikke greia med pause.

[Mus-Katt]

Min erfaring med pauser er at man sjelden ender opp der man var. Du sier du gjerne vil forstå hvorfor, men ofte tror jeg ikke personen selv vet hvorfor, men at det er noe som ikke stemmer. Av og til er det vanskelig å si hva det er, og det er ikke noe du trenger å ha gjort, kanskje han føler at følelsene ikke er 100 % på plass.

Hvorfor er han så spesifikk på etter nyttår? Han forventer altså at du skal vente til han er ferdig med å vingle, frem til etter nyttår. Du skal sette ditt liv på vent, for en person som ikke er sikker på om han vil ha deg eller ei, og du skal da godta å være et følelsesmessig vrak på konstant søken etter hans oppmerksomhet og beskjed om at han har tatt sin endelige beslutning.

Du sier også at han aldri kan ta avgjørelser alene. Selv om du akkurat nå sitter på et veldig vanskelig sted følelsemessing etter dette, så tror jeg at når ting legger seg litt så kommer du til å reflektere over hans person. Selvfølgelig vil du være sammen med ham nå! Selvfølgelig savner du ham, selvfølgelig vil du ha det dere har hatt... men så kommer du til å se alle de andre tingene du etter hvert kanskje ikke setter så pris på. F.eks, vil du ha en "mann" som ikke kan ta avgjørelser ang sitt eget liv? Hvordan skal dette gå i fremtiden? Skal han snu på flisa hvis søsteren/kompisen sier han bør gjøre sånn og sånn, istedet for å høre på hva han selv synes?

Du må velge - og du skal ikke høre på oss her inne slik han hører på alle andre. Uten å høres helt teit ut; du må velge det som er riktig for deg. Og det er basert på din egen selvrespekt og din kjærlighet til deg selv! Det handler om deg. Ikke om dere to akkurat nå, for han har allerede gitt opp.

[Jente1818]

Min erfaring med pauser er at man sjelden ender opp der man var. Du sier du gjerne vil forstå hvorfor, men ofte tror jeg ikke personen selv vet hvorfor, men at det er noe som ikke stemmer. Av og til er det vanskelig å si hva det er, og det er ikke noe du trenger å ha gjort, kanskje han føler at følelsene ikke er 100 % på plass.

Hvorfor er han så spesifikk på etter nyttår? Han forventer altså at du skal vente til han er ferdig med å vingle, frem til etter nyttår. Du skal sette ditt liv på vent, for en person som ikke er sikker på om han vil ha deg eller ei, og du skal da godta å være et følelsesmessig vrak på konstant søken etter hans oppmerksomhet og beskjed om at han har tatt sin endelige beslutning.

Du sier også at han aldri kan ta avgjørelser alene. Selv om du akkurat nå sitter på et veldig vanskelig sted følelsemessing etter dette, så tror jeg at når ting legger seg litt så kommer du til å reflektere over hans person. Selvfølgelig vil du være sammen med ham nå! Selvfølgelig savner du ham, selvfølgelig vil du ha det dere har hatt... men så kommer du til å se alle de andre tingene du etter hvert kanskje ikke setter så pris på. F.eks, vil du ha en "mann" som ikke kan ta avgjørelser ang sitt eget liv? Hvordan skal dette gå i fremtiden? Skal han snu på flisa hvis søsteren/kompisen sier han bør gjøre sånn og sånn, istedet for å høre på hva han selv synes?

Du må velge - og du skal ikke høre på oss her inne slik han hører på alle andre. Uten å høres helt teit ut; du må velge det som er riktig for deg. Og det er basert på din egen selvrespekt og din kjærlighet til deg selv! Det handler om deg. Ikke om dere to akkurat nå, for han har allerede gitt opp.

Du har rett! jeg har tenkt de samme tankene hele uken nå, men som du sier; jeg må tenke på meg selv. Jeg skal snakke med han i kveld når han kommer hjem igjen. Han har vært hos en kompis i helga og festet. Tok ikke lang tid for han å komme over bruddet i allefall. Eller "midlertidig brudd" for å bruke hans ord.

[GammelKaktus]

For meg virker det som om han vil ha i pose og sekk. Han vil ha deg gående på gress mens han er ute og fester og ser på mulighetene... Jeg hadde ikke fortsatt forholdet med denne typen. Tenk på deg selv og gjør det du har lyst til. Men vær så snill, ikke sitt å vent på han til nyttår, det tror jeg blir bortkastet tid.

Men dette er min mening

[Rosenrød]

[Gjest Macha Mong Ruad]

Du har rett! jeg har tenkt de samme tankene hele uken nå, men som du sier; jeg må tenke på meg selv. Jeg skal snakke med han i kveld når han kommer hjem igjen. Han har vært hos en kompis i helga og festet. Tok ikke lang tid for han å komme over bruddet i allefall. Eller "midlertidig brudd" for å bruke hans ord.

Dersom du ikke vil dumpe han er den beste måten å avslutte uvissheten på å gjøre det samme som han. Stikk ut med venninner, fest, stikk på en date. Da finner han nok fort ut om han vil ha deg eller ikke. Så lenge du går på gress og lar han tulle rundt gir du han heller ingen grunn til å avklare dette, siden han da får i pose og sekk.

[Cata]

Jeg hadde gått. I motsetning til mange andre så ville jeg akseptert selve "pause-greia", men det hadde forutsatt at han hadde diskutert det med deg og dere var blitt enige om at en pause var lurt. Dersom en partner hadde diskutert forholdet med en annen (søster/venn/bror) og de var blitt enige om at pause var lurt for oss, så hadde jeg steilet.

Avgjørelser i forhold tas av vanligvis de to det gjelder, ikke utenforstående. (Ser bort fra spesialtilfeller der det er snakk om f.eks. mishandling og en av partene er så langt nede at han eller hun ikke evner å tenke rasjonelt.)