Erfaringer med 10-15 års aldersforskjell i forhold?

[AnonymBruker]

Spent på erfaringer, negative og positive. Evt hva som gjør at det fungerer godt eller ikke

Anonym poster: 95d012423e24ea1d597bdf5ea23cd065

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som er 14 år eldre enn meg (er kvinne selv), og for oss er det ingen problemer relatert til alderen. Vi tenker aldri på det, og det har vært helt naturlig for oss fra starten av.

Det eneste jeg kan komme på er hvordan andre reagerer, som f eks at folk spør meg om jeg er ute med faren min eller at han får spm om jeg er datteren hans. Det var litt rart for meg i begynnelsen, men nå smiler jeg bare av det. Det er nok de som føler seg mest dum etterpå

Når det er sagt, så kommer det an på hvor man er i livet, om begge er ferdige med barn f eks.

Jeg ønsker ikke barn, mens han har to "voksne" barn fra før, så for oss er ikke det et problem.

Anonym poster: ad047ded4242f4966ee7b00135f582f5

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og sammen med en på 36, jeg sverger på at det eneste som minner meg på alderen oss imellom er når han snakker tilbake om skoledagene, og på den tiden sprada jeg rundt i barnehagen med bleie

Ellers har han en datter på 3 år, tenker aldri over det heller, flott lita jente.

Vi er ikke på samme stadiet som i at han er 24 i hodet eller jeg 36 i hodet, jeg hadde et turbulent liv som gjorde meg fort voksen. Han er en mann med ting i orden, men som ser det voksne i meg. Sammen trives vi veldig godt, og det slår meg sjeldent at "wow, han er TOLV år eldre enn meg".

Anonym poster: e5c1f87268e2c21fb1e3ae1f058bb1e1

[Wanita]

Min mann er 11 år eldre enn meg.

Eneste negative jeg kan tenke på i farta er jo det at han faktisk har vært gift før og har et barn fra før. Men man finner da en måte å leve med det på og. Barnet er det jo ikke noen voldsomme negativitet med, men selvfølgelig å bo delvis med et barn som ikke er ditt er ikke bare bare.

En annen ting er jo når vi blir gamle, han vil jo bli pensjonist leeenge før meg, eventuelt må vi spare slik at jeg kan førtids pensjonere meg. For jeg vil jo bli gammel sammen med mannen min

[Gjest Gjest]

Jeg har en kamerat som er samboer med ei som er 15 år eldre (han er 30).

De ble kjent gjennom jobben, og fra lenge å være gode venner, utviklet det seg til følelser. Ingen tenker noe spesielt over aldersforskjellen (ikke som jeg har hørt i alle fall), de har veldig mye til felles av interesser osv., og passer godt sammen.

Kameraten min har vært i et par forhold tidligere, disse var omtrent jevngamle, men ingen av forholdene har fungert så godt som det han er i nå. Hun kommer godt overens med både oss som venner, og sine "svigerforeldre".

[AnonymBruker]

Venninnen min er sammen med en som er 22 år eldre, der kommer det en del flere utfordringer for å si det slik. For ikke å snakke om at folk tror at venninnen min og datteren hennes begge er hans døttre.

Anonym poster: e5c1f87268e2c21fb1e3ae1f058bb1e1