Nekte far samvær pga mors mentale helse?

[AnonymBruker]

Min eks, og far til mitt barn, har siden det ble slutt vært så ustabil i humøret. En dag går det greit og en annen dag er han motbydelig og forteller meg hvor fæl jeg er. Det skal sies at han har ny dame og hun gjør det hun kan for å være motbydelig (tar telefonen hans, svarer på meldingene hans fra meg osv). Og nå har jeg fått nok. Jeg har mye som skal ordnes i mitt liv om dagen etter et brudd og jeg har ikke energi til å holde ut med disse to som gjør det de kan for å knekke meg. Så nå vil jeg ikke lenger være i nærheten bår det er samvær.

Jeg vet dette kanskje kan virke barnslig, men jeg blir dnart deprimert av dette. Og jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å holde meg unna og nekte å møte han. Dette går sikkert over, og jeg kommer meg ovenpå igjen og har energi nok til å takle humørsvingningene hans.

Men akkurat nå så har jeg for mye til å orke. Jeg får høre at jeg må skjerpe meg, men er det virkelig sånn at de mener at jeg må takøe dette? Er det ikke lov til p ønske en time out fra dette uten å bli skyldt for å være vitter og bare vil straffe han. Det er i hvertfall ikke bra for barner hvis jeg blir deprimert pga dette. Kjenner jeg blir helt motløs og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg virker kanskje stakkarslig, og vanligvis er jeg ikke det, men bå så ble jeg kanskje det..

Anonym poster: 487c2e0f8ac5866b9d683a784c3a1656

[AnonymBruker]

du kan nok ikke nekte far samvær med barnet!! vet ikke helt hvorfor, men det er alltid kvinnen som vinner i en slik sak og får ha barnet hos seg alle dagene i uka mens pappan kun får se barnet i helgen. hvorfor det alltid er slik,vet jeg ikke.for det er jo to om å gå fra hverandre, hvorfor skal mor ha omsorgsrett alltid??? og tenk om rollen hadde vært omvendt? at DU kun får møte barnet ditt i helgen, og KANSKJE blir nektet å ha samvær med barnet ditt i det hele tatt.... er det ikke en j*** ond ting å gjøre?????

Anonym poster: f5febe843e340dc7adb1a069da5385cd

[AnonymBruker]

Ts her.

Nå er kanskje overskriften litt misvisende. Det jeg mente er at i denne perioden så er ikke jeg på samme sted når det er samvær. Dette kan gjøre ting vanskelig, men dette fordi jeg ikke orker å forholde meg til han når han stadig skal være motbydelig mot meg. Men jeg har ikke nektet samvær og han kan se barnet når han vil. Eneste er at det er andre som har barnet de timene han skal komme og ha samvær.

Dette har heller ikke noe med foreldreansvar/rett, kun samvær i en periode framover fordi han ikke klarer å oppføre seg.

Anonym poster: 487c2e0f8ac5866b9d683a784c3a1656

[AnonymBruker]

Er det ikke noen som kan bringe barnet til pappan, så du slipper og ha kontakt med han i hente og bringe situasjonene. Har ditt barn det bra hos pappan er det du må fokusere på. Har selv en eks som er slitsom, avstand er det som har hjelpa meg.

Anonym poster: f523fd234c1a56894b6f36a5c05ca4ee

[Cho Kon It]

Jeg får ikke helt fatt på hva slags avtale dere har hatt frem til nå? Har far hatt samvær under oppsyn, eller er barnet hos han x antall dager i mnd?

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt fatt på hva slags avtale dere har hatt frem til nå? Har far hatt samvær under oppsyn, eller er barnet hos han x antall dager i mnd?

Beklager, jeg har visst skrevet et veldig ufullstendig innlegg. Faren har ikke vært så mye inni bildet siden bruddet, så barnet kjenner han ikke så godt, og ettersom barnet er lite enda, så må h*n foreløpig ha samvær med noen som h*n kjenner i tillegg til far.

Anonym poster: 487c2e0f8ac5866b9d683a784c3a1656

[Løvetanten]

Jeg ville ha tatt med meg en venn eller familiemedlem under samværene hvis det er mulig.

[Kosemose]

Hvis omstendighetene er slik at du eller noen andre som kjenner barnet godt må være med under samvær, og far er på en slik måte at han psykisk mishandler deg under samværet, så ville jeg nok bedt barnevernet om hjelp. En ting er hva dette gjør med deg, men enda verre er hva det gjør med barnet. Barnet må få slippe å være vitne til at den ene foreldren trakasserer den andre, hvis det er slik det er under samværet. Og nå tenker jeg mer på barnets ve og vel enn på deg. Sier ikke at du skal måtte finne deg i å bli trakassert heller, men barnet er den uskyldige parten her, den mest sårbare og den som står i fare for å bli det største offeret. Et veldig uskyldig offer.

[Løvetanten]

Barnevernet hjelper ikke i sånne saker. Dette handler ikke om barnets situasjon i hjemmet sitt og/eller om svikt i omsorgen.

Den riktige veien å gå her er:

1) Snakke med far

2) Familievernkontoret

3) Advokat. Be om samvær under tilsyn av andre enn deg eller ekstern person i tillegg til deg.

[Carrot]

Hvis du ikke har personer rundt deg som kan hjelpe deg i denne situasjonen, foreldre, familie eller venner så tror jeg kanskje helsesøster vil være veien og gå? De kan nok gi deg råd på hvordan og hvem du henvender deg til, evt ta kontakt direkte med BV eller via fastlegen?

[Kosemose]

Barnevernet hjelper ikke i sånne saker. Dette handler ikke om barnets situasjon i hjemmet sitt og/eller om svikt i omsorgen.

Den riktige veien å gå her er:

1) Snakke med far

2) Familievernkontoret

3) Advokat. Be om samvær under tilsyn av andre enn deg eller ekstern person i tillegg til deg.

Hvis samværet barnet har med far preges av at han trakasserer og utøver psykisk vold mot mor så er det klart bv tar en slik sak på alvor?! Hvordan kan du påstå at de ikke gjør det? Barns psykiske helse er vel så viktig som den fysiske.

[Løvetanten]

Barnevernet tar ikke sånn saker, for det handler ikke om den daglige omsorgssituasjonen.

Jeg påstår ikke, jeg vet det.

Dette er en sak mellom de voksne og skal løses av et annet apparat enn barnevernet.

Endret 28. oktober 2012 av Løvetanten