Sosialt hemmende å ha IBS - Jeg tør ikke innlede et forhold engang.

[Gjest gjest]

Som tittelen sier: Jeg lider av IBS (irritabel tykktarm syndrom). Diagnosen fikk jeg etter en omfattende utredning på grunn av mine kroniske mageproblemer. Jeg har siden prøvd det meste for å lindre plagene, men jeg har ikke merket noe særlig stor forskjell. Uansett. Problemet er at dette er sosialt hemmende. På grunn av denne sykdommen min har jeg aldri bodd med noen andre. Jeg må bo alene, for jeg skjemmes. Jeg tør heller ikke innlede et forhold på grunn av det. Jeg trekker meg unna når det er noen menn som er interessert i meg. (Og jeg sier selvsagt ikke hva grunnen er, jeg bare sier at jeg ikke er klar for forhold osv). Jeg unngår å reise på turer sammen med venner, jeg unngår å overnatte hos folk. Jeg treffer vennene mine ute, på utesteder der det er høy musikk og der det går an å gå på toalettet i fred (om man fiser høyt o.l. er det jo ingen som legger merke til der, men er man hjemme hos folk derimot og leiligheten er liten og det er stille der ... å nei , skrekk og gru, jeg tør ikke gå på toalettet engang). På grunn av denne sykdommen , stresser jeg enda mer hver gang jeg er sammen med folk (jeg er redd for at jeg blir oppblåst, at jeg får diare osv osv) noe som selvsagt gjør ting verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vil jeg noengang kunne finne meg en kjæreste som godtar dette? Og hvordan i all verden skal jeg ta det opp med vedkommende? Dette er virkelig et problem for meg, og det ødelegger veldig for meg. Er det noen flere som lider av det? Hvordan er livet deres? Har dere kjærester? Håper på oppmuntrende svar. (Hvis dere ikke helt vet hva IBS innebærer, så vil jeg opplyse dere at det er svært plagsomt å ha den sykdommen. Man blir oppblåst, man må jo selvsagt fise mye i løpet av dagen, man kan ha diare og avføring flere ganger om dagen, man kan ha magesmerter osv. Og disse plagene har man konstant, hver dag).

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har hatt IBS siden jeg var 18, er over 30 nå. Jeg har hatt flere forhold i løpet av den tiden, og aldri har det vært et problem at jeg har IBS. Jeg har forklart hva det innebærer, og for å være ærlig om han hadde hatt et problem med det så hadde han ikke vært verdt tiden min. Men ja, sosiale samlinger var vanskelig for meg. Jeg løste det ved å spise så lite som mulig (spiste ofte hjemme før jeg gikk) og håpte på at det skulle gå greit..ikke alltid at det fungerte. Veldig stressende å ha det slik!

Men, jeg vil dele et tips med deg som du må prøve, om du ikke har gjort det allerede. Jeg har nemlig blitt nesten helt frisk, bare ved å gjøre dette. Finn ut av om du har noen allergier, og så sjekk kryssallergiene for disse! Jeg er for eksempel allergisk mot bjørkepollen og gress (timotei), og kryssallergiene er blant annet epler, hvete og poteter. Ved å kutte ut disse matvarene har jeg blitt 90% bedre.

Du finner en liste her over kryssallergier, det jeg gjorde var å gå gjennom alle matvarene og testet om jeg tålte dem. Til slutt satt jeg igjen med eple, hvete og poteter som de største synderene. Nå kan jeg være med på sosiale ting når som helst, og sliter ikke med IBS lenger. Det eneste jeg merker nå, er når jeg er ekstremt stresset - da kan symptomene komme tilbake, men det er ikke lenger hver dag slik som før. Og det er jeg veldig glad for. Håper dette kan hjelpe deg også!

Anonym poster: cb579d1abf32382b08a5b268da74c6bf

[AnonymBruker]

Skjønner dette er plagsomt for deg. Har ingen kjennskap til denne sykdommen, men tipper det fins andre som er plaget med det samme og sikkert værre ting som lever i forhold eller har funnet kjærligheten. Lykke til!

Anonym poster: 78240a8f6595dc90c51e7cf5d55373cb

[AnonymBruker]

Har selv noe lignende ala IBS. Har enda ikke fått noen diagnose på det, så er usikkert hva det faktisk er. Men uansett er symptomende lignende. Jeg har kjæreste, og det går helt fint. Han vet også at det er noe som feiler meg, men han er ikke helt klar over hva det innebærer ettersom jeg prøver å legge litt skjul på hvor ofte jeg faktisk må gå på toalettet. Men sånn i det store og det hele så går det veldig bra, får du deg en kjæreste så bør han være glad i deg uansett om du har en sykdom du ikke kan noe for!

Anonym poster: 94f40e52ce97d65e3498bfcb7a6d8411