Hvordan fortelle .. /har ett trøblete liv

[Gjest Zhara]

Har ikke møtt noen på mange år fordi jeg vil beskrive min fortid som trøblete, alt er ikke på plass ennå, men mye.. og holde meg unna mennesker og menn førte til at jeg ikke ble glad, så jeg bestemte meg likevel for og treffe noen, ..har møtt en nå som jeg føler for, men fortiden min er der-føler jeg skjuler noe, og det gjør jeg, liker det ikke.

Det som er det urettferdige her, var at det var andre mennesker som ødela år av mitt liv som gjorde at det fikk store konsekvenser for livet mitt videre.. nå når jeg beveger meg tilbake til livet hvordan kan en annen mann forstå det liksom, ..det blir jo en annen verden ikke alle vet om.. er litt redd nå, og vet om jeg skal fortsette og treffe denne mannen må jeg si noe.. hvordan kan jeg gjøre det?

[Gjest Gjest]

du skriver ikke hva som har vert trøblete,er det:alkohol/stoff,mishandling,sex misbruk etc. er du psykisk syk. ja årsakene kan vere mange.

du bør nok basere ett forhold på ærlighet eller søke forhold blandt dem som har opplevd noe av det samme,uten slik bakgrunn kan det vere vanskelig å forstå.

[Gjest Zahra]

du skriver ikke hva som har vert trøblete,er det:alkohol/stoff,mishandling,sex misbruk etc. er du psykisk syk. ja årsakene kan vere mange.

du bør nok basere ett forhold på ærlighet eller søke forhold blandt dem som har opplevd noe av det samme,uten slik bakgrunn kan det vere vanskelig å forstå.

ok, nei- ingen av de delene du nevner. jeg er veldig ressursterk, andre har ikke likt det for og si det slik.., vet jeg burde si mer her for å få konstruktive råd, men kan ikke...får bare se hvordan det går, baserer forhold på ærlighet, kan ikke gå etter folk som har opplevd det samme, de er nemlig ganske umulige å finne;) .. tror han godtar det uansett jeg, vi er like vi to:)

[Gjest anonymkvinne]

Har ikke møtt noen på mange år fordi jeg vil beskrive min fortid som trøblete, alt er ikke på plass ennå, men mye.. og holde meg unna mennesker og menn førte til at jeg ikke ble glad, så jeg bestemte meg likevel for og treffe noen, ..har møtt en nå som jeg føler for, men fortiden min er der-føler jeg skjuler noe, og det gjør jeg, liker det ikke.

Det som er det urettferdige her, var at det var andre mennesker som ødela år av mitt liv som gjorde at det fikk store konsekvenser for livet mitt videre.. nå når jeg beveger meg tilbake til livet hvordan kan en annen mann forstå det liksom, ..det blir jo en annen verden ikke alle vet om.. er litt redd nå, og vet om jeg skal fortsette og treffe denne mannen må jeg si noe.. hvordan kan jeg gjøre det?

Har det litt på samme måte som deg. Jeg ble såret av min forrige eks, har blitt sviktet av mange venner og har tilnærmet ingen forhold til nærmeste familie grunnet problemer på denne kanten også. Personlig er jeg selvstendig, har god selvtillit og klarer meg helt fint på egenhånd. For min del er det problemene og det som har skjedd i forhold til "familien" som tynger på meg.

Jeg ble sammen med en mann for ca. 1 mnd siden. Jeg vet det kommer ett tidspunkt hvor jeg må forklare min kjæreste hvorfor jeg anser mine tre kamerater som familie og ikke min egentlige familie samt hvorfor jeg har få nære venner. Han har veldig nære relasjoner med sin familie, så det er bare ett spørsmål om tid. Dråpen som fikk begeret til å renne over skjedde for ca. 2 år siden. Etter det har jeg ikke hatt noe særlig kontakt med familien, bortsett fra min lillebror... Jeg tenker litt på om jeg bør fortelle han hovedlinjene av hva som har skjedd eller bare si at det har skjedd for mye i fortiden som gjør at jeg har tatt avstand fra "familien" og ikke si noe videre enn det? Han er som ett friskt pust i livet mitt og har åpnet både øynene og hjertet mitt igjen.

Jeg lurer litt på hvor mye menn egentlig ønsker å vite om slike ting som har skjedd i fortiden? Det som har skjedd preger selvfølgelig meg som person, men jeg føler ikke at min fortid går utover hvordan jeg er som kjæreste. I hvertfall ikke til nå. Jeg er også redd for hvordan dette blir mottatt og hvordan han kommer til å reagere.

Dette ble litt rotete, men jeg lurer også på hvor mye man skal si, om man skal si noe i det hele tatt, når er tidspunktet riktig for å ta opp slike ting?